På grunn av vedlikehold vil ssb.no og statistikkbanken være utilgjengelig i perioden 17.00-19.00 lørdag 15. desember. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

181561
181561
friartikkel
2014-06-11T10:00:00.000Z
no

Indikatorer for bærekraftig utvikling

Hva er bærekraftig utvikling?

Publisert:

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling definerte bærekraftig utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling er vanskelig å realisere og krevende å måle og evaluere.

Bærekraftig utvikling hviler på tre grunnpilarer:

  • Økonomiske forhold
  • Sosiale forhold
  • Miljøforhold

Kjernen i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av å behandle de tre grunnpilarene i sammenheng. Økonomiske, sosiale og miljømessige forhold henger uløselig sammen. Alle tre må være tilfredsstillende ivaretatt, over hele kloden.

Bærekraftig utvikling er først og fremst et globalt mål basert på solidaritet, både med tanke på kommende generasjoner og mellom oss som lever i dag. Dette innebærer at oppmerksomheten må rettes både mot verdens samlede ressurser, mot hvordan disse ressursene er fordelt og hvordan de forvaltes.

I rike land assosieres gjerne bærekraftig utvikling med stabilitet. Men noe under en fjerdedel av befolkningen i utviklingsland – FN angir 22 prosent for året 2010 (UN 2013) – lever under fattigdomsgrensen. For disse vil en utvikling basert på det bestående ikke være bærekraftig, i dette tilfellet vil bærekraft heller forbindes med grunnleggende forandringer. Ulikheter i levekår, innenfor stater og mellom stater, kan representere en stor trussel mot bærekraftig utvikling på grunn av samfunnsmessig ustabilitet og sosial uro.

«Grønnere» vekst er helt nødvendig

Med en forventet befolkningsvekst i verden fra dagens nivå på drøye 7 milliarder til 9 milliarder i 2050 og med en nødvendig, eller i hvert fall ønskelig, velferdsøkning for store befolkningsgrupper, vil det være meget store utfordringer knyttet til ressursbruk, energiforsyning, vannforsyning, matproduksjon, miljøpåvirkninger, økonomi og samfunnsutvikling. 2 milliarder flere mennesker skal ha et sted å bo, de skal ha mat og vann og en anstendig livskvalitet. Er dette forenlig med for eksempel fattigdomsreduksjon, håndtering av klimaendringer, det å ta vare på jordens økosystemer? For de rike landene må spørsmålet stilles om det i det hele tatt er mulig å opprettholde dagens forbruksnivå og -mønstre. OECDs rapport "Environmental Outlook to 2050 – Consequences of inaction" (OECD 2012) peker på et vesentlig punkt: For å håndtere disse utfordringene kreves det et skifte mot «grønnere» og mer innovativ vekst og mer bærekraftige forbruksmønstre.

Ødeleggelse av økosystemer

Mennesket er fundamentalt avhengig av at jorda fortsetter å fungere som et overordnet økologisk livssystem. I de siste 50 årene har mennesker endret økosystemer raskere og i større utstrekning enn i noen annen sammenlignbar periode i menneskehetens historie (Millennium Ecosystem Assessment 2005). Dette har forårsaket betydelige, og i stor grad irreversible, tap av arter og dermed forringet det biologiske mangfoldet. Endringene har skjedd samtidig med at det har vært en betydelig netto økning i levestandard og økonomisk utvikling, men dette har skjedd på bekostning av økende degradering av mange økosystemtjenester, økt risiko for ikke-lineære endringer og forverring av fattigdom for flere folkegrupper. Det pekes på løsninger som delvis kan hjelpe til å reversere ødeleggelsen av økosystemer, samtidig som behovet for økte økosystemtjenester ivaretas, men dette vil forutsette betydelige endringer i politikk, institusjoner og handlingsmønstre. Millennium Ecosystem Assessment-rapporten påpeker at ingen av disse endringene ser ut til å være på gang.

Hvordan måle bærekraftig utvikling?

Indikatorer for bærekraftig utvikling, som for eksempel det nasjonale settet som er etablert for Norge, skal gi signaler om hvorvidt nåværende kurs kan opprettholdes på lang sikt eller om den må justeres på ett eller flere områder. De er ment å være et hjelpemiddel for dem som skal utforme og følge opp en politikk for bærekraftig utvikling. I Norge er ansvaret for koordineringen av arbeidet med bærekraftig utvikling lagt til Finansdepartementet.

Indikatorene skal fortelle oss hvorvidt samfunnsutviklingen på ulike områder er bærekraftig, eventuelt om den er i ferd med å dreie mot en mer eller mindre bærekraftig retning enn tidligere. Det kan være vanskelig å definere et bærekraftig nivå på økonomiske og sosiale forhold, ressursuttak, miljøpåvirkning med mer, men indikatorene kan signalisere om utviklingen går mot det bedre eller ikke.

Indikatorene skal først og fremst vise de langsiktige trendene og peke på framtidige utfordringer, men de skal også fange opp de endringene som måtte skje fra ett år til et annet. Intensjonen med indikatorene er at de skal representere utviklingen innenfor et større område. Ideelt sett burde det samlede settet av indikatorer si noe om utviklingen samlet sett er bærekraftig. Siden verden er kompleks, betyr dette imidlertid at man i mange tilfeller trenger mer informasjon for å belyse ulike aspekter og utviklingstrekk på de forskjellige områdene.

Et viktig spørsmål er om en bærekraftig utvikling forutsetter at alle indikatorer peker i en positiv retning, og i forlengelsen av dette, hvorvidt alle politikkområder som skal belyses med tilhørende indikatorer, er like viktige. Man kunne da i prinsippet tenke seg å veie sammen alle indikatorene til ett mål på bærekraft. Dette reiser imidlertid svært komplekse spørsmål som blir diskutert både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg gjenstår det fortsatt på mange områder mye forskning for å utvikle gode enkeltindikatorer. Veien fra forskning og analyse til statistikk, indikatorer og eventuelt sammenveide indekser er lang. Forsøk på å veie sammen utviklingen på ulike områder til kompliserte indekser er faglig komplisert og innebærer dessuten ofte politiske og etiske avveininger. Statistisk sentralbyrå har da heller ingen intensjoner om å gjøre dette. Statistisk sentralbyrås standpunkt er også i tråd med den såkalte Stiglitz-rapportens konklusjon om at bærekraftig utvikling er et komplekst område som krever et helt «dashbord» av indikatorer og der miljøaspektet bør følges særskilt opp med et velvalgt sett av fysiske indikatorer (Stiglitz mfl. 2009).

Norges strategi for bærekraftig utvikling – både nasjonalt og globalt perspektiv

Høsten 2007 ble den norske strategien for bærekraftig utvikling presentert i Nasjonalbudsjettet 2008. Strategien erstattet både strategien for bærekraftig utvikling som ble lagt fram av Utenriksdepartementet i 2002, og den nasjonale handlingsplanen som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2004. Strategien legger vekt på hvordan Norge kan bidra til en bærekraftig utvikling globalt og på hvordan vi skal sikre bærekraftig utvikling nasjonalt. Strategien omfatter syv tema- eller politikkområder, hvert område med spesifiserte hovedmål, delmål og viktige handlinger. I 2011 ble det foretatt en revisjon av Norges strategi for bærekraftig utvikling. Hovedlinjene i strategien fra 2007 ble imidlertid beholdt.

Indikatorsettet - 17 overordnete indikatorer skal gjenspeile utviklingen

Ekspertutvalget som i 2005 presenterte det første settet av indikatorer for bærekraftig utvikling (NOU 2005:5), la til grunn et formuesperspektiv i sitt arbeid, med nasjonalformuen som et sentralt begrep. Nasjonalformuen omfatter en nasjons samlede ressurser eller kapital. En viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling er at nasjonalformuen minst opprettholdes over tid. Det er dette som skal danne grunnlaget for samfunnsutviklingen og for fremtidige generasjoner.

I en egen oversikt over bærekraftindikatorene organisert etter nasjonalformueskomponenter og politikkområder vises de 17 overordnede indikatorene. Det nasjonale indikatorsettet er utviklet for å belyse utviklingen i Norge og for å vurdere denne i forhold til den norske strategien for bærekraftig utvikling. Revisjonen av strategien i 2011 førte til noen endringer i indikatorsettet, blant annet ble de tidligere indikatorene på biologisk mangfold erstattet med indikatorer basert på Naturindeks for Norge. Indikatorsettet oppdateres årlig av Statistisk sentralbyrå.

Referanser

Millennium Ecosystem Assessment (2005): "Ecosystems and Human Well-being: Synthesis." Island Press, Washington, DC.

NOU (2005:5): "Enkle signaler i en kompleks verden. Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling." Norges offentlige utredninger. Finansdepartementet. Statens forvaltningstjeneste, Oslo.

OECD (2012): "Environmental Outlook to 2050 – Consequences of inaction." OECD Publishing. Paris: Organisation for Economic Co-operation and Development.

Stiglitz, J.E., A. Sen og J.-P. Fitoussi (ed.) (2009): "Report by the Commission on the Measurement of Economic Performance and Social Progress."

UN (2013): "The Millennium Development Goals Report 2013." United Nations, New York.

WCED (1987): "Vår felles framtid." Verdenskommisjonen for miljø og utvikling.

Kontakt