Mer farlig avfall i 2019

I fjor var det for første gang på flere år en nedgang i totale mengder farlig avfall. Tallene for 2019 er noe lavere enn tallene for 2017 og på samme nivå som i 2016 og 2015, viser nye tall fra statistikken Farlig avfall.

Sett over en lengre tidsperiode så har mengden farlig avfall levert til godkjent behandling økt med 100 prosent siden 2003. Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen økt med henholdsvis 29 og 17 prosent i samme periode.

13,7 kilo farlig avfall per person

Det er estimert at cirka 74 000 tonn farlig avfall levert til godkjent behandling stammer fra husholdningene (basert på deklareringer av farlig avfall). Dersom man fordeler denne mengden utover landets innbyggere, tilsvarer det cirka 13,7 kilo farlig avfall per person. De største mengdene fra husholdningene er impregnert trevirke, maling, lim, lakk, klorparafinholdige isolerglassruter og asbest.

Industrien leverte 810 000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2019, i dette er inkludert behandling utført på behandlingsanlegg ved industribedrifter der avfallet oppsto. Dette utgjør omtrent 50 prosent av alt farlig avfall i Norge. En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for rundt 270 000 tonn farlig avfall.

42 prosent til gjenvinning

Av totalmengden levert til godkjent behandling, ble cirka 42 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 21 prosent ble materialgjenvunnet, mens 21 prosent ble energiutnyttet. De resterende 58 prosentene ble sluttbehandlet.

Omtrent 69 prosent av mengden materialgjenvunnet og 25 prosent av mengden energiutnyttet er rapportert eksportert for behandling i utlandet.

Økt ekport av farlig avfall

I 2019 eksporterte Norge nærmere 460 000 tonn farlig avfall til utlandet for behandling der. Dette utgjør en økning på nærmere 20 prosent sammenlignet med året før. Eksportert farlig avfall består i hovedsak av ulike typer oljeavfall og tungmetallholdig avfall.

Til sammenligning importerte Norge nærmere 450 000 tonn farlig avfall i 2019, og det utgjør en økning på 2 prosent sammenlignet med foregående år. Importen er i hovedsak dominert av tungmetallholdig avfall for deponering i Norge, i tillegg til noen mindre mengder spilloljeholdig avfall til forbrenning.

Det kan legges til at både importen og eksporten svinger betydelige fra et år til et annet – dels avhengig av prisene på avfallsmarkedet det er en del av.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt i størst mulig grad å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Tungmetall- og oljeholdig avfall dominerer

De to store kategoriene av farlig avfall i Norge utgjøres av tungmetall- og oljeholdig farlig avfall. I 2019 utgjorde oljeholdig avfall den største mengden farlig avfall til godkjent behandling med rundt 600 000 tonn (37 prosent), tett etterfulgt av tungmetallholdig avfall på nærmere 550 000 tonn (34 prosent). Neste store post er etsende avfall med 240 000 tonn (15 prosent).

Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av metallhydroksidslam, slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som uorganiske salter, brukt blåsesand og CCA impregnert trevirke inngår.

Økt farlig avfall fra Svalbard

I 2019 utgjorde farlig avfall fra Svalbard cirka 220 tonn, en økning på 95 prosent sammenlignet med året før. Det bør samtidig sies at mengden farlig avfall fra Svalbard varierer erfaringsmessig en del fra år til år.

Oljeholdig avfall utgjorde den største kategorien med 70 prosent av det farlige avfallet fra Svalbard.

Alt avfallet produsert i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund fraktes til fastlands-Norge for behandling der.