Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, 2012

Beregningene viser at ideelle og frivillige organisasjoner bidro med verdier til bruttonasjonalproduktet (BNP) på 47,7 milliarder i 2012, en økning på vel fem milliarder fra 2010. Totalt var det i overkant av 83 200 lønnsmottakere i sektoren, noe som tilsvarer omtrent 3,5 prosent av totale årsverk i Norge. For tidligere år har det blitt beregnet bruttoprodukt for ideelle og frivillige organisasjoner der man også har inkludert verdien av ulønnet arbeid. I påvente av en ny undersøkelse om den ulønnede innsatsen i organisasjonene er denne størrelsen ikke beregnet for 2011 og 2012. Tidligere beregninger har imidlertid vist at det var i overkant av 1,4 frivillige årsverk bak hvert lønnede. Legger man det samme til grunn i 2012, tilsvarer dette rundt 120 000 frivillige årsverk. Vel halvparten av disse finner man innenfor kultur og fritid.

Aktivitetene innenfor helse og sosiale tjenester utgjør 37 prosent av sektorens bruttoprodukt

Aktørene i den ideelle sektoren er av ulik størrelse, fra små lag og foreninger til store internasjonale organisasjoner. Deres aktiviteter spenner over mange områder og bidrar til å oppfylle viktige mål i velferdssamfunnet gjennom sin tjenesteproduksjon. Det var i stor grad de samme aktivitetene som hadde de største bidragene til bruttonasjonalproduktet i 2012 som tidligere år. Helse og sosiale tjenester samt utdanning og forskning stod for omtrent 56 prosent av sektorens samlede bruttoprodukt (ekskl. ulønnet arbeid). Organisasjoner innenfor kultur og fritid stod for i overkant av 14 prosent, mens organisasjonene innen de øvrige aktivitetsområdene til sammen bidro med vel 29 prosent.

Offentlige midler utgjør vel 40 prosent av driftsinntektene

Satellittregnskapet omfatter for første gang også inntektssiden av frivillig sektor. Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, gaver og innsamlinger med mer. Beregningene i dette satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den løpende driften, mens midler til investeringer eller til virksomhet i utlandet er holdt utenfor.

Stat og kommune bidro med henholdsvis 26 og 18 prosent av driftsinntektene, til sammen nesten 40 milliarder kroner i 2012. Husholdningenes bidrag var nærmere 35 milliarder kroner, eller omtrent 38 prosent, mens de resterende 18 prosent kom fra næringslivet.

Figur 2 illustrerer hvordan organisasjonene i de ulike aktivitetene finansierer sin virksomhet, og gir et bilde av forskjellene i organisasjonenes finansieringsstruktur. Mens organisasjoner innenfor helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning får store deler av sine inntekter fra stat og kommune, viser tallene at husholdningene står for halvparten av driftsinntektene til kultur- og fritidsaktivitetene.

Store deler av de statlige midlene går til helse og utdanning og forskning

Helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning mottok i 2012 omtrent 70 prosent av den offentlige finansieringen av ideelle og frivillige organisasjoner, eller 27,5 milliarder. Figur 3 viser hvordan midlene fra stat, kommuner, husholdninger og andre finansieringskilder fordeler seg over de ulike aktivitetene. Store deler av statens bidrag til organisasjonenes virksomhet går til helse og utdanning og forskning, mens nærmere halvparten av de kommunale midlene går til sosiale tjenester. Husholdningenes bidrag er i stor grad rettet mot kultur og fritid og lokalmiljø og bolig, om lag 50 prosent, men også religiøse organisasjoner og fagforeninger mottar en god del av husholdningenes bidrag. Andre finansieringskilder består i stor grad av næringslivet og nesten halvparten av bidraget fra denne kilden er rettet mot yrkes-, bransje- og fagforeninger.