Oslo har høyest bruttoprodukt per sysselsatt

Oslo, Rogaland, Akershus og Hordaland har som tidligere år det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt. Fylkene skiller seg ut ved å være de mest folkerike. Samlet sett bor omtrent 43 prosent av Norges befolkning i disse fylkene, og 47 prosent av alle sysselsatte er hjemmehørende i de samme fylkene.

I Oslo var bruttoproduktet per sysselsatt 23 prosent over landsgjennomsnittet. Ulik næringsstruktur forklarer i stor grad hvorvidt et fylke ligger over eller under landsgjennomsnittet for bruttoprodukt per sysselsatt.

Næringssammensetningen i hovedstaden er sterkt representert av finans, eiendomsdrift, IKT og teknisk tjenesteyting. Dette er næringer som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, og samlet utgjør disse 38 prosent av bruttoproduktet i hovedstaden.

Omtrent halvparten av bruttoproduktet i næringen finansielle tjenester tilskrives Oslo. Ellers holdt tallet på sysselsatte seg relativt stabilt i Oslo i årene 2013-2015. Om lag 17 prosent av alle sysselsatte har sitt virke i Oslo.

Rogaland hadde 7 prosent høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Oljerelatert virksomhet, som generelt har et høyt bruttoprodukt per sysselsatt, dominerer i fylket og bidrar til å trekke Rogaland over landsgjennomsnittet. Særlig tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass har en fremtredende plass i fylket, og Rogaland tilskrives to tredeler av næringens bruttoprodukt.

Tidligere ble mye av aktiviteten i denne næringen fordelt til kontinentalsokkelen, men fra og med 2015 ble all aktivitet ført på fastlandet. Dette kan man også se i tallet på sysselsatte, der den tilsynelatende veksten må tilskrives denne flyttingen.

Hordaland og Akershus hadde et bruttoprodukt per sysselsatt henholdsvis 2 og 3 prosent over landsgjennomsnittet. For Akershus er det hovedsakelig de samme næringene som i Oslo som trekker opp, men særlig IKT er sterkt representert i fylket. Hordaland har også en lignende næringsstruktur, men med et større innslag av oljerelaterte næringer, industri, kraftforsyning og utenriks sjøfart. Spesielt Hordaland har merket nedgang i tallet på sysselsatte fra 2014 til 2015.

Oslo, Rogaland, Akershus og Hordaland har alle en næringsstruktur med en høy andel markedsrettet virksomhet, og relativt lav andel offentlig forvaltning Selv om nesten 50 prosent av de sysselsatte i offentlig forvaltning jobber i fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland, var andelen som jobbet i offentlig forvaltning i fylkene under landsgjennomsnittet.

Fallet i olje- og gassprisene påvirker industrien

Ulike industrinæringer har hatt ulik utvikling i 2015, hvor noen næringsgrupper har blitt mer påvirket enn andre av fallet i olje- og gassprisene. Virksomheter som hovedsakelig leverer til oljesektoren har sett en nedgang, mens andre har nytt godt av lavere råvarekostnader og bedre eksportvilkår.  

Møre og Romsdal lå 2 prosent under landsgjennomsnittet for bruttoprodukt per sysselsatt i 2015, etter å ha ligget over gjennomsnittet i årene før. En viktig forklaring bak dette er at virksomheter som tradisjonelt leverer til oljenæringen, som offshorevirksomhet og verftsindustri, ikke trakk like mye opp som tidligere. Industri og offshorevirksomhet har en sterk posisjon i Møre og Romsdal og utgjorde til sammen over en firedel av bruttoproduktet.

Tilsvarende utvikling ser man også i Vest-Agder, hvor industrien er sterkt representert og utgjorde 21 prosent av bruttoproduktet i 2015. Særlig industriområder som er rettet inn mot oljesektoren hadde et lavere bruttoprodukt per sysselsatt enn før oljeprisfallet. Selv om bruttoproduktet per sysselsatt fortsatt er høyt i disse næringene, bidrar de ikke i like stor grad som tidligere til å trekke opp snittet.

Buskerud og Telemark ligger omtrent 5 prosent under landsgjennomsnittet for bruttoprodukt per sysselsatt. Begge fylkene er nærmere landsgjennomsnittet enn i 2014. I Buskerud kom nærmere 20 prosent av bruttoproduktet fra industrien. Særlig metallvarer og elektrisk utstyr, og verftsindustri bidro til å trekke opp, i tillegg til kraftforsyning.

I Telemark er det i all hovedsak industrivirksomhet innenfor kjemi, ved siden av kraftforsyning, som trakk bruttoproduktet per sysselsatt opp. Både Buskerud og Telemark hadde om lag samme antall sysselsatte i 2015 som i 2013, dog var det en liten nedgang fra 2014.

Sterkest sysselsettingsøkning i innlandsfylkene og i de nordligste fylkene

Ti av landets fylker ligger 10 prosent eller mer under landsgjennomsnittet for bruttoprodukt per sysselsatt. Felles for disse fylkene var at en høy andel av bruttoproduktet kom fra offentlig forvaltning. Det er også et større innslag av primærnæringer i flere av fylkene.  

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt var det i Oppland, Nord-Trøndelag, Finnmark og Hedmark, som lå mellom 15 og 20 prosent under gjennomsnittet. Offentlig forvaltning stod for over 30 prosent av bruttoproduktet i disse fylkene. Til sammenlikning utgjorde offentlig forvaltning i underkant av 25 prosent av bruttoproduktet for fastlandsfylkene samlet.

Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag er viktige jord- og skogbruksfylker. Om lag én tredel av bruttoproduktet i jordbruk og skogbruk kommer fra disse fylkene. Det er ellers verdt å merke seg at disse fire fylkene sammen med Nordland og Troms, hadde en klar oppgang i tallet på sysselsatte.

Til sammen økte sysselsettingen i disse fylkene med 11 000 personer fra 2014 til 2015, eller like mye som sysselsettingen økte samlet for hele landet. Blant annet var det sterk vekst knyttet til hotell- og restaurantvirksomhet, der 7 av 10 nye stillinger i næringen kom i disse fylkene.

I Nord-Norge har fiske og akvakultur et betydelig nærvær. Over 40 prosent av de sysselsatte i fiske og akvakultur arbeider i landets tre nordligste fylker. Næringen har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, men lavere fiskepriser i 2015 enn året før gjorde at næringen relativt sett bidro mindre enn tidligere.

Inntekten er jevnere fordelt

Fylkesfordelte tall for husholdningens disponible inntekt per innbygger viser en jevnere fordeling mellom fylkene enn for bruttoproduktet per sysselsatt. Samtidig var husholdningenes disponible inntekt per innbygger høyest i Oslo, Rogaland, Akershus og Hordaland i 2015, altså de samme fylkene som hadde høyest bruttoprodukt per sysselsatt.

For Oslo var disponibel inntekt per innbygger 293 000 kroner, som er 12 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. På den andre siden var Nord-Trøndelag, Østfold og Hedmark. I Nord-Trøndelag var disponibel inntekt per innbygger 234 000 kroner, som er 10 prosent under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet for husholdningssektorens disponible inntekt per innbygger i 2015 var 260 500 kroner.