Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Nedgangen snur

Publisert:

Kombinasjonen av en om lag konjunkturnøytral finanspolitikk og en kontraktiv pengepolitikk, sammen med nedgang i oljeinvesteringene siden 1998, har bidratt til å redusere presset i norsk økonomi. Det kan ligge an til at den økonomiske veksten tar seg opp i de to nærmeste årene. Ifølge våre anslag vil inflasjonstakten ligge godt innenfor regjeringens målsone for prisveksten både i 2001 og de to nærmeste årene.

Utviklingen i tallene fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) i første halvår i år viser ingen sterke etterspørselsimpulser. Aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien anslås nå å ligge litt under den langsiktige trenden, uten at vi dermed vil karakterisere situasjonen i norsk økonomi som noen egentlig lavkonjunktur, men snarere i om lag i konjunkturmessig balanse. Ifølge våre anslag vil veksten allerede ved kommende årsskifte bli noe høyere enn trendveksten i BNP Fastlands-Norge.

Viktige drivkrefter i den begynnende oppgangen i norsk økonomi er nye investeringsimpulser fra industri, oljevirksomhet og boligbygging. Bruken av avkastningen av petroleumsfondet vil i tillegg kunne gi impulser til offentlig kjøp av varer og tjenester, samt skatte- og avgiftslettelser i årene framover. Vi har i anslagene ikke lagt til grunn noen aktiv innstramming i pengepolitikken for å motvirke disse impulsene, siden inflasjonen holder seg klart innenfor målsonen.

Det er frykten for en etterspørselsdrevet økning i inflasjonen som så langt har fått Norges Bank til å holde renta høy. Inflasjonen i Norge er nå om lag på linje med den i utlandet og den ventes å forbli moderat og lavere i beregningsperioden enn i de foregående årene. Dette gir grunnlag for en viss nedgang i rentene gjennom 2002. Utsikter til litt høyere press i norsk økonomi mot slutten av beregningsperioden og ytterligere økning i bruken av petroleumsinntektene i årene deretter, er forhold som kan bidra til at nedgangen i rentene i Norge blir relativt beskjedne. Pengemarkedsrenten i Norge antas derfor å bli liggende høyt også i tiden fremover sammenliknet med internasjonale renter, både nominelt og reelt.

Amerikansk økonomi passerte konjunkturtoppen i første halvår 2000 og er nå er inne i en lavkonjunktur. Produksjonsveksten er klart under trenden og prognosene framover nedjusteres stadig. Nedgangen i USA har spredd seg til andre deler av verdensøkonomien. Selv om de fleste – inklusive SSB – for tiden synes å vurdere tilbakeslaget som del av en vanlig konjunkturbølge, er det bekymring for at tilbakeslaget kan bli sterkere.

Selv om norsk økonomi påvirkes av nedgangen internasjonalt, er impulsene moderate. OPEC sørger for å holde oljeprisen oppe og Norges tradisjonelle internasjonalt orienterte næringsliv utgjør en relativt beskjeden andel av landets økonomi. I tillegg er Norges IKT-sektor mindre i omfang enn i flere av våre naboland. Vi rammes derfor lite av den sterke nedgangen som skjer i IKT-bransjen internasjonalt.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2000-2003. Regnskap og prognoser.
Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  Regnskap Prognoser
  2000 2001 2002 2003
 
Realøkonomi        
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner                             2,4 2,0 3,2 2,8
Konsum i offentlig forvaltning 1,4 1,9 2,5 2,6
Bruttoinvesteringer i fast kapital -1,1 -4,8 5,1 3,5
Oljevirksomhet -17,1 -8,8 4,6 -0,1
Fastlands-Norge 1,4 -1,0 4,6 4,6
Bedrifter 1,8 -3,5 3,8 4,3
Bolig 12,2 9,5 8,3 7,7
Offentlig forvaltning -7,9 -2,1 3,1 2,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 1,9 1,4 3,3 3,1
Lagerendring2 0,8 -0,6 0,0 0,0
Eksport 2,7 5,0 3,0 3,1
Råolje og naturgass 6,4 5,3 1,8 -0,1
Tradisjonelle varer 2,1 4,7 3,5 5,0
Import 2,5 0,8 5,5 5,5
Tradisjonelle varer 1,7 4,1 6,3 6,3
Bruttonasjonalprodukt 2,3 1,6 2,5 2,0
Fastlands-Norge 1,8 1,2 2,6 2,5
Arbeidsmarked        
Sysselsatte personer 0,5 0,6 0,8 0,9
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,4 3,4 3,4 3,2
Priser og lønninger        
Lønn per normalårsverk 4,3 4,6 4,4 4,0
Konsumprisindeksen 3,1 3,2 1,7 2,3
Konsumprisindeksen eksklusive energivarer 2,3 2,5 2,0 2,4
Eksportpris tradisjonelle varer 13,8 -0,3 -2,8 2,8
Importpris tradisjonelle varer 6,0 2,7 0,6 2,1
Bolig 14,0 4,9 9,3 7,1
Utenriksøkonomi        
Driftsbalansen, mrd. kroner 203,6 207,8 170,8 153,3
Driftsbalansen i prosent av BNP 14,3 14,1 11,3 9,8
MEMO:        
Husholdningenes sparerate (nivå) 7,7 8,4 9,3 9,8
Pengemarkedsrente (nivå) 6,6 7,2 6,5 6,4
Implisitt lånerente (nivå)3 8,2 9,0 8,4 8,1
Råoljepris i kroner (nivå)4 252,0 233,5 218,9 212,7
Eksportmarkedsindikator 10,3 4,6 5,4 7,2
Importveid kronekurs (44 land)5 2,5 -2,5 0,3 -0,1
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner.
4  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend
5  Positivt fortegn innebærer depresiering.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Redaksjonen avsluttet 4. september 2001. Frigitt 6. september 2001.