Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Moderat vekst neste år

Publisert:

Nye tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet antyder en viss oppgang i norsk økonomi i 3. kvartal, etter nær nullvekst gjennom de foregående fire kvartalene. Aktiviteten ventes å vokse moderat neste år, men sterkere i 2001. Arbeidsledigheten vil trolig øke noe, men fremdeles ligge svært lavt i europeisk sammenheng.

Sesongjusterte tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser i 3. kvartal oppgang i norsk økonomi på flere felter. Både produksjon og etterspørsel i fastlandsøkonomien økte, etter nær nullvekst gjennom de foregående fire kvartalene. I tillegg til at etterspørselen i Fastlands-Norge viste oppgang i 3. kvartal, er tallene for 1. og 2. kvartal justert litt opp. Det ligger dermed an til at veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år kan bli litt sterkere enn tidligere anslått, men fortsatt markert svakere enn gjennom de forutgående fem årene.

Sysselsettingen har endret seg lite så langt i år, og på årsbasis vil ledigheten bli om lag som i fjor. Også veksten i konsumprisene vil bli som i 1998, mens lønnsveksten ser ut til å bli noe lavere. Markert fall i importen og sterk oppgang i oljeprisene har bidratt til at driftsbalansen igjen viser betydelig overskudd, og norske kroner har i de ni siste månedene stort sett ligget innenfor målsonen overfor euro.

Statistisk sentralbyrås fremskrivninger for de neste to årene innebærer at utviklingen i 3. kvartal i år ikke kan tolkes som et omslag i retning av ny, sterk oppgang for norsk økonomi. Snarere antyder de en moderat, men økende vekst gjennom de neste to årene, som best kan karakteriseres som en svært myk landing. På grunn av fortsatt fall i petroleumsinvesteringene ligger det imidlertid an til videre nedgang i deler av industrien, men etter hvert mer normal vekst i andre deler av fastlandsøkonomien.

Med en anslått sterkere produktivitetsvekst i norsk økonomi i de neste to årene enn det vi opplevde gjennom de foregående tre, ligger det an til en beskjeden vekst i sysselsettingen. Ledigheten kan gå noe opp, mens lønnsvekst, inflasjon og renter er antatt å komme ned mot nivået i eurolandene. Overskuddene på driftsbalansen ser ut til å bli store og økende gjennom de neste to årene, selv med en klar nedgang i oljeprisen i forhold til dagens høye nivå.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1998-2001.
Regnskap og prognoser (prosentvis endring fra året
før der ikke annet fremgår)
 
  Regnskap Framskrivninger
  1998 1999 2000 2001
 
Realøkonomi        
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 3,1 2,0 2,8 3,0
Konsum i offentlig forvaltning 3,7 1,9 1,6 1,6
Bruttoinvesteringer i fast kapital 8,1 -7,6 -6,9 1,4
Oljevirksomhet 25,7 -11,4 -23,6 -4,8
Fastlands-Norge 2,4 -5,4 0,0 3,1
Bedrifter 2,8 -6,5 -2,2 0,5
Bolig -0,6 -3,1 10,1 13,5
Offentlig forvaltning 3,4 -4,0 -1,6 2,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 3,1 0,5 2,0 2,7
Lagerendring2 0,9 0,0 0,0 0,0
Eksport 0,5 -0,6 8,5 6,0
Råolje og naturgass -3,8 -1,5 15,6 8,8
Tradisjonelle varer 3,4 1,6 4,9 4,6
Import 9,1 -3,4 0,8 4,1
Tradisjonelle varer 9,6 -2,5 2,8 5,3
Bruttonasjonalprodukt 2,1 0,6 3,3 3,2
Fastlands-Norge 3,3 0,8 1,3 2,2
Arbeidsmarked        
Sysselsatte personer 2,3 0,2 0,0 0,3
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,2 3,2 3,5 3,6
Priser og lønninger        
Lønn per normalsårsverk 6,5 5,0 3,6 3,1
Konsumprisindeksen 2,3 2,3 2,1 1,9
Eksportpris tradisjonelle varer 1,0 -0,1 3,3 1,7
Importpris tradisjonelle varer 1,3 -2,0 1,7 0,8
Realpris, bolig 6,6 6,6 6,8 8,6
Utenriksøkonomi        
Driftsbalansen, milliarder kroner -16,3 33,5 98,0 116,5
Driftsbalansen i prosent av BNP -1,5 2,8 7,8 8,9
MEMO        
Husholdningenes sparerate (nivå) 6,6 7,0 7,3 6,9
Pengemarkedsrente (nivå) 5,7 6,4 5,2 4,7
Gjennomsnittlig lånerente (nivå)3 7,4 8,5 7,4 6,9
Råoljepris i kroner (nivå)4 96,0 140,3 151,2 142,5
Internasjonal markedsvekst 7,1 5,4 6,4 6,1
Importveid kronekurs (12 land)5 4,5 0,6 -0,5 -0,4
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning +
bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner.
4  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
5  Positivt fortegn innebærer depresiering.