Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Moderat vekst

Publisert:

Det sterke aktivitetsfallet internasjonalt ser ut til å være over, og aktiviteten i norsk økonomi fortsetter å ta seg opp. Kraftige politikktiltak i Norge og utlandet ligger bak utviklingen. Etterdønningene av finanskrisen gjør at arbeidsledigheten forventes å øke noe ut neste år.

Norsk økonomi er inne i konjunkturnedgangen som startet tidlig i 2008, og som ble kraftig forsterket etter at finanskrisen traff verdensøkonomien med full tyngde i fjor høst. Nedgangen i BNP Fastlands-Norge gjennom sist vinter er imidlertid et tilbakelagt kapittel. Økningen i BNP Fastlands-Norge gjennom sommerhalvåret er likevel ikke sterk nok til å kunne karakteriseres som en konjunkturoppgang. Vi venter at veksten vil fortsette å ta seg moderat opp framover. Først i 2011 kan vi komme inn i en konjunkturoppgang, og mot slutten av 2012 kan norsk økonomi være ute av lavkonjunkturen.

Mot høyere arbeidsledighet

Konjunkturnedgangen har bidratt til at sysselsettingen falt med 1,5 prosent fra 3. kvartal i fjor til 3. kvartal i år. Til tross for dette har arbeidsledigheten økt lite i år, etter en klar oppgang gjennom 2. halvår i fjor. Fallet i sysselsettingen har blitt motvirket av redusert yrkesaktivitet, spesielt ved økt tilstrømming til høyere utdanning. Den svake utviklingen i sysselsettingen ventes å fortsette i 2010, og da i større grad enn i år slå ut i økt arbeidsledighet. Som årsgjennomsnitt ventes arbeidsledigheten å komme opp i 94 000 personer i 2011 og holde seg om lag uendret til 2012. Dette utgjør vel 3,5 prosent av arbeidsstyrken.

Kraftfulle grep

Oppbremsingen av konjunkturnedgangen både i utlandet og i Norge kom etter kraftfulle politikkgrep både rettet direkte mot problemene i finansmarkedene og i form av generell ekspansiv penge- og finanspolitikk. Økt offentlig etterspørsel og ny vekst i husholdningenes konsum er viktige faktorer bak aktivitetsveksten vi nå ser. Bedringen internasjonalt har også bidratt til et markert omslag i eksporten av tradisjonelle varer. Økningen var på hele 6,6 prosent i 3. kvartal i år etter å ha falt med over 13 prosent gjennom de fire foregående kvartalene. Den sterke eksportveksten kan være en gjeninnhentingseffekt og ventes ikke å fortsette. Investeringsutviklingen i privat sektor virket fremdeles sterkt dempende på aktiviteten i fastlandsøkonomien i 3. kvartal.

Svakere impulser fra finanspolitikken

Finanspolitikken er i år meget ekspansiv, men impulsene i form av økt etterspørsel blir vesentlig mindre neste år. I takt med konjunkturbedringen antar vi at finanspolitikken i 2011 og 2012 legges om i svak kontraktiv retning. Offentlig etterspørsel vil da øke mindre enn den underliggende veksten i norsk økonomi. Høyere oljepriser og fortsatt bedring i norsk og internasjonal økonomi ventes å bidra til at Statens pensjonsfond – Utland vil vokse klart slik at budsjettunderskuddet i 2012 kan være om lag på handlingsregelens 4-prosentsbane.

Renta trekker opp

På bakgrunn av bedrede konjunkturutsikter satte Norges Bank opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng i oktober, fra rekordlave 1,25 prosent. Rentebunnen i pengemarkedet ble dermed passert i begynnelsen av august med 1,75 prosent, og det ligger an til at Norges Bank vil sette styringsrenta gradvis videre opp. Pengemarkedsrenta ventes å være kommet opp i 3,1 prosent i 4. kvartal neste år og videre til 5,4 prosent mot slutten av 2012. Bankenes utlånsrente påvirkes med et tidsetterslep av pengemarkedsrenta. På årsbasis anslås den gjennomsnittlige utlånsrenta i bankene til å nå en bunn i 2010 med 4,1 prosent, og at den deretter øker gradvis til knappe 6 prosent i 2012.

Konsumveksten opp i 2010

Økt boligformue sammen med lav rente, økte inntekter og lysere fremtidsutsikter var hovedårsakene til at konsumet snudde til oppgang i 2. og 3. kvartal etter ett år med fall. Som årsgjennomsnitt vil likevel konsumet i år knapt øke fra i fjor. Vi regner med ytterligere vekst i konsumet slik at veksten i 2010 kan komme opp i hele 5,5 prosent. Lavere inntektsvekst og høyere renter bidrar til at konsumveksten trolig avtar i 2011 og 2012.

Boliginvesteringene kommer etter

Etter kraftig fall gjennom andre halvår i fjor har boligprisene økt sammenhengende. I gjennomsnitt var boligprisene i 3. kvartal høyere enn noensinne. Vi regner med en mer moderat vekst framover. Det er samtidig tegn til at den langvarige nedgangen i boliginvesteringene nærmer seg slutten. Boligprisutviklingen bidrar til bedret lønnsomhet av nybygging, og vi regner med oppgang i boliginvesteringene gjennom neste år. Som årsgjennomsnitt må man likevel trolig vente til 2011 for å finne en økning.

Fallet i næringsinvesteringene dempes

Investeringsnedgangen i norske fastlandsnæringer som startet tidlig i fjor vil fortsette inn i 2010, men i et avtakende tempo. Gjennom 2011 og 2012 regner vi med at disse investeringene vil ta seg opp. Etter å ha økt helt fra 2002 og med sterk vekst i 1. kvartal i år har petroleumsinvesteringene gått klart ned gjennom siste halvår. Vi regner med at investeringene vil holde seg relativt stabile framover.

Lavere lønns- og prisvekst

Konjunkturnedgangen bidrar til en kraftig reduksjon i lønnsveksten. Lønn per normalårsverk steg i 2008 med 6 prosent, mens veksten i år ventes å komme ned i 3,9 prosent. I 2010 ventes lønningene i gjennomsnitt å øke med 3,5 prosent. Lavere nominell lønnsvekst trenger imidlertid ikke lede til redusert reallønnsvekst. Konjunktursituasjonen, elektrisitetsprisutviklingen og en sterkere krone ventes å bidra til at veksten i konsumprisindeksen (KPI), som i fjor var på hele 3,8 prosent, kommer ned i 2,1 prosent i år og 0,8 prosent i 2010. Reallønnsveksten kan dermed bli noe høyere i 2010 enn i 2008. Etter hvert som konjunkturene bedres og kronestyrkingen avtar, ventes både lønns- og prisveksten å øke, slik at KPI-veksten i 2012 kommer opp i 2,7 prosent.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1999-2012. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* Prognoser
  2009 2010 2011 2012
 
Realøkonomi                            
Konsum i husholdninger mv. 3,7 4,2 2,1 3,1 2,8 5,6 4,0 4,8 5,4 1,3 0,2 5,5 4,7 4,0
Konsum i offentlig forvaltning 3,1 1,9 4,6 3,1 1,7 1,5 0,7 1,9 3,0 4,1 5,5 2,7 2,2 1,8
Bruttoinvestering i fast realkapital -5,4 -3,5 -1,1 -1,1 0,2 10,2 13,3 11,7 12,5 1,4 -7,1 -2,6 0,1 5,7
Utvinning og rørtransport -13,0 -22,9 -4,6 -5,4 15,9 10,2 18,8 4,3 6,3 3,7 4,7 -2,5 -0,3 3,5
Fastlands-Norge 0,2 -1,4 3,9 2,3 -3,6 9,3 12,7 11,9 15,7 1,0 -10,3 -2,4 1,4 4,3
Næringer -1,0 -0,4 2,5 4,0 -11,6 8,4 19,2 17,1 25,5 6,1 -13,8 -4,8 -1,0 2,6
Bolig 3,0 5,6 8,1 -0,7 1,9 16,3 10,8 4,1 2,9 -12,1 -18,8 -1,7 11,8 8,6
Offentlig forvaltning 0,4 -11,2 2,7 1,7 10,4 2,5 1,3 11,6 9,6 4,7 9,9 2,4 -2,1 3,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 2,9 2,6 3,0 3,0 1,4 5,0 4,6 5,3 6,7 1,9 -0,6 3,2 3,4 3,5
Lagerendring2 -1,1 1,2 -1,3 0,1 -0,2 1,2 0,4 0,0 -1,4 -0,4 -1,5 0,0 0,0 0,0
Eksport 2,8 3,2 4,3 -0,3 -0,2 1,1 1,1 0,0 2,3 0,9 -4,9 1,7 1,0 1,4
Råolje og naturgass 0,4 3,8 6,6 2,4 -0,6 -0,5 -5,0 -6,5 -2,4 -2,0 -2,7 -1,9 -0,6 -0,5
Tradisjonelle varer 2,3 3,3 1,8 0,6 2,9 3,4 5,0 6,2 8,5 4,3 -8,4 4,0 3,1 3,7
Import -1,6 2,0 1,7 1,0 1,4 8,8 8,7 8,4 8,6 2,2 -9,5 4,8 4,0 5,7
Tradisjonelle varer -1,9 2,5 4,5 3,0 5,2 10,9 8,1 11,5 8,2 -0,4 -11,3 6,4 6,5 7,4
Bruttonasjonalprodukt 2,0 3,3 2,0 1,5 1,0 3,9 2,7 2,3 2,7 1,8 -1,1 1,7 1,8 2,3
Fastlands-Norge 2,6 2,9 2,0 1,4 1,3 4,4 4,6 4,9 5,6 2,2 -1,1 2,2 2,7 3,3
Industri og bergverk 0,1 -0,6 -0,5 -0,4 3,0 5,7 4,2 3,1 3,2 2,3 -4,7 -0,5 0,5 2,7
Arbeidsmarked                            
Utførte timeverk i Fastlands-Norge 0,7 -0,7 -1,6 -0,9 -2,1 1,7 1,4 3,1 4,3 3,2 -1,6 0,0 1,0 1,3
Sysselsatte personer 0,9 0,6 0,3 0,3 -1,0 0,4 1,1 3,6 4,1 3,1 -0,4 -0,3 0,7 1,5
Arbeidstilbud3 0,5 0,7 0,5 0,7 -0,1 0,3 0,7 2,0 2,5 3,4 -0,1 0,1 0,7 1,4
Yrkesandel (nivå)3 72,3 72,5 72,5 72,5 71,9 71,6 71,4 72,0 72,7 74,0 72,7 71,7 71,2 71,3
Arbeidsledighetsrate (nivå)3 3,2 3,4 3,6 3,9 4,5 4,5 4,6 3,4 2,5 2,6 3,1 3,5 3,6 3,5
Priser og lønninger                            
Lønn per normalårsverk 5,4 4,6 5,3 5,4 3,7 4,6 3,8 4,8 5,5 6,0 3,9 3,5 3,8 4,6
Konsumprisindeksen (KPI) 2,3 3,1 3,0 1,3 2,5 0,4 1,6 2,3 0,8 3,8 2,1 0,8 1,7 2,7
KPI-JAE4 .. .. 2,6 2,3 1,1 0,3 1,0 0,8 1,4 2,6 2,5 0,7 1,5 2,5
Eksportpris tradisjonelle varer -0,5 11,8 -1,8 -9,1 -0,9 8,5 4,1 11,4 2,7 2,4 -5,1 -0,9 4,5 4,1
Importpris tradisjonelle varer -2,9 6,5 -1,6 -7,2 -0,4 4,0 0,5 4,0 4,1 4,7 -1,2 -3,4 1,5 2,8
Boligpris5 11,2 15,7 7,0 5,0 1,7 7,7 9,5 13,7 12,6 -1,1 2,1 6,6 4,0 6,7
Inntekter, renter og valuta                            
Husholdningenes realdisponible inntekt 2,4 3,4 -0,3 7,9 4,4 3,6 7,6 -6,4 6,3 3,1 4,0 4,4 3,8 3,2
Husholdningenes sparerate (nivå) 4,7 4,3 3,1 8,4 9,1 7,4 10,2 0,1 1,5 3,4 6,8 5,8 5,1 4,4
Pengemarkedsrente (nivå) 6,5 6,8 7,2 6,9 4,1 2,0 2,2 3,1 5,0 6,2 2,5 2,7 3,8 4,9
Utlånsrente, banker (nivå)6 8,4 8,0 8,8 8,4 6,5 4,2 3,9 4,3 5,7 7,3 4,9 4,1 4,8 5,9
Realrente etter skatt (nivå) 3,7 2,7 3,3 4,8 2,2 2,5 1,3 0,7 3,3 1,5 1,3 2,1 1,7 1,6
Importveid kronekurs (44 land)7 -1,2 2,9 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -3,9 0,7 -1,8 0,0 3,4 -6,6 -1,2 0,2
NOK per euro (nivå) 8,31 8,11 8,05 7,51 8,00 8,37 8,01 8,05 8,02 8,22 8,74 8,13 7,95 7,90
Utenriksøkonomi                            
Driftsbalansen, mrd. kroner 69,5  222,4  247,5  192,3  195,9  221,6  316,6  372,1  320,5  472,8  329,3  377,8  442,3  486,7
Driftsbalansen i prosent av BNP 5,6 15,0 16,1 12,6 12,3 12,7 16,3 17,2 14,1 18,6 13,7 14,9 16,5 16,9
Utlandet                            
Eksportmarkedsindikator 6,9 11,7 0,8 1,4 4,3 6,7 6,0 8,3 7,0 1,4 -9,2 2,8 4,0 6,0
Konsumpris euro-området 1,1 2,1 2,3 2,3 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 3,3 0,3 1,1 1,4 1,9
Pengemarkedsrente, euro (nivå) 2,9 4,4 4,2 3,3 2,3 2,1 2,2 3,1 4,3 4,6 1,2 1,1 2,1 3,2
Råoljepris i kroner (nivå)8  141  251  223  198  201  255  355  423  422  536  388  446  498  546
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Ifølge AKU.
4  KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
5  Brudd i serien i 2004.
6  Gjennomsnitt for året.
7  Positivt fortegn innebærer depresiering.
8  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Informasjon t.o.m. 1. desember er benyttet.