Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Moderat aktivitetsvekst – lavere ledighet

Publisert:

To år med konjunkturoppgang begynner nå å vise seg i form av økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Drivkreftene bak konjunkturoppgangen i Norge ventes imidlertid å bli svekket framover slik at produksjonsveksten reduseres gradvis gjennom de to neste årene. Nedgang i boliginvesteringene er et tegn på at en slik utvikling er emning. Sterk krone gir utsikter om fortsatt lav inflasjon. Rentene antas å forbli lave i flere år framover, men øke litt i forhold til dagens nivå.

Den relativt høye veksten i norsk økonomi fortsatte i 3. kvartal 2005, og ventes å vare ved ennå et par kvartaler. Konjunkturoppgangen har i stor grad vært drevet fram av ekspansiv penge- og finanspolitikk samt økte oljeinvesteringer. Dette har bidratt til høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer. De siste tallene fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet indikerer imidlertid at boliginvesteringene kan ha nådd toppen og den underliggende tendensen for igangsetting av nye boliger har vært fallende i snart ett år. Kjøp av varige forbruksgoder viser nå lav vekst og samlet sett kan dette antyde at vi går inn i en periode med lavere vekst i husholdningenes etterspørsel.

Dempet konjunkturoppgang, boliginvesteringene faller

Vi antar nå at den moderate internasjonale konjunkturoppgangen fortsetter et stykke inn i 2006. Oljeinvesteringene ligger også an til å øke noe fra 2005 til 2006 og begge deler trekker i retning av noe høyere aktivitetsvekst i Norge. Sterkere vekst ute impliserer også noe høyere internasjonale renter som igjen legger grunnen for noe høyere norske renter, uten at kronekursen påvirkes vesentlig. Vi antar at Norges Bank setter opp signalrentene med 0,5 prosentpoeng i løpet av første halvår 2006, noe som vil forsterke tendensene til avmatning i husholdningenes etterspørsel. Veksten på årsbasis i husholdningenes forbruk anslås likevel å bli redusert med bare 0,3 prosentpoeng fra 2005 til 2006. Boliginvesteringene antas å gå ned fra en vekst på 9,3 prosent i år til en nedgang på 2,0 prosent i 2006.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 1997-2009. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003* 2004* Prognoser
  2005 2006 2007 2008 2009
 
Realøkonomi                          
Konsum i husholdninger mv. 3,2      2,7      3,3     3,9     1,8     3,0     2,9     4,7     4,2     3,9     3,4     2,5     2,7
Konsum i offentlig forvaltning 2,5 3,3 3,2 1,3 5,8 3,7 1,3 2,2 1,7 1,9 2,4 4,0 3,4
Bruttoinvestering i fast realkapital 15,5 13,1 -5,6 -3,6 -0,7 -1,0 0,2 7,8 8,8 6,2 -2,8 -0,6 0,2
Utvinning og rørtransport 24,9 22,2 -13,1 -23,0 -4,1 -5,3 16,1 7,8 19,5 5,1 -2,8 -2,0 -3,0
Fastlands-Norge 11,8 8,6 -0,1 -1,2 4,3 2,5 -3,7 7,2 5,3 6,5 -2,1 -0,1 1,3
Næringer 9,5 8,9 -1,5 0,1 2,6 4,6 -11,7 6,7 6,8 7,7 1,3 0,4 2,5
Bolig 12,1 7,8 3,0 5,6 8,2 -0,6 2,0 12,3 9,3 -2,0 -4,8 -4,3 -3,0
Offentlig forvaltning 18,0 8,6 0,5 -11,4 4,2 1,0 10,5 1,9 -3,5 16,6 -6,3 3,9 3,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge1 4,5 3,9 2,6 2,3 3,2 3,1 1,4 4,4 3,7 3,8 2,2 2,5 2,7
Lagerendring2 0,8 0,4 -0,5 0,8 -1,2 -0,2 -0,3 0,7 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0
Eksport 7,7 0,6 2,8 4,0 5,0 -0,8 0,2 0,8 0,4 2,5 3,1 2,6 3,8
Råolje og naturgass 4,1 -5,8 0,4 4,1 8,8 1,9 -0,7 -0,7 -2,2 1,0 2,7 2,8 3,0
Tradisjonelle varer 7,6 5,4 2,2 5,1 1,5 0,4 4,4 3,4 5,5 2,4 2,1 1,5 4,4
Import 12,4 8,5 -1,8 2,7 0,9 0,7 1,1 8,9 7,0 7,8 2,8 2,7 3,9
Tradisjonelle varer 8,5 9,0 -1,9 3,8 3,6 3,4 5,1 10,2 8,0 5,6 2,8 2,0 3,7
Bruttonasjonalprodukt 5,2 2,6 2,1 2,8 2,7 1,1 1,1 2,8 2,4 2,1 1,9 2,2 2,4
Fastlands-Norge 4,9 4,1 2,7 2,5 2,1 1,4 1,4 3,4 3,4 2,4 1,7 2,1 2,4
Industri og bergverk 3,6 -0,7 0,1 -0,8 -0,1 -0,1 2,9 2,0 1,8 2,3 -0,3 0,2 1,7
Arbeidsmarked                          
Utførte timeverk i Fastlands-Norge 2,5 2,3 0,6 -0,7 -1,2 -1,2 -1,7 2,0 1,6 1,0 0,6 1,0 0,8
Sysselsatte personer 2,9 2,5 0,8 0,4 0,2 0,0 -1,1 0,4 0,6 1,6 0,6 0,5 1,1
Arbeidstilbud3 2,1 1,6 0,8 0,7 0,3 0,4 -0,5 0,3 0,8 0,8 0,7 0,5 0,7
Yrkesandel (nivå)4 72,7 73,6 73,8 74,0 73,9 73,8 73,0 72,7 72,6 72,6 72,4 72,1 71,9
Arbeidsledighetsrate (nivå) 4,0 3,2 3,2 3,4 3,6 3,9 4,5 4,5 4,6 3,9 3,9 3,8 3,5
Priser og lønninger                          
Lønn per normalsårsverk 4,8 6,6 5,3 4,5 5,1 5,3 3,9 4,3 3,9 3,7 3,9 3,9 3,7
Konsumprisindeksen (KPI) 2,6 2,3 2,3 3,1 3,0 1,3 2,5 0,4 1,6 2,3 2,0 1,9 1,9
KPI-JAE5 .. .. .. .. 2,6 2,3 1,1 0,3 1,1 1,7 2,0 1,9 1,9
Eksportpris tradisjonelle varer -0,6 2,0 -0,4 9,9 -1,6 -8,9 -2,3 8,4 2,5 0,3 -0,7 -0,5 2,5
Importpris tradisjonelle varer -1,2 1,1 -2,9 5,1 -0,7 -7,5 -0,3 4,5 0,2 0,1 0,1 -1,0 0,3
Boligpris6 10,9 9,7 9,4 14,1 7,2 4,0 1,6 10,1 7,8 1,2 0,4 -1,1 -0,6
Inntekter, renter og valuta                          
Husholdningenes realdisponible inntekt 3,8 5,6 2,7 3,5 -0,2 7,3 4,3 5,1 5,2 -5,7 2,0 2,7 2,8
Husholdningenes sparerate (nivå) 2,9 5,9 5,6 5,2 4,2 9,0 9,7 10,1 10,7 2,4 1,1 1,4 1,5
Pengemarkedsrente (nivå) 3,7 5,8 6,5 6,8 7,2 6,9 4,1 2,0 2,2 2,9 3,0 3,0 3,2
Utlånsrente, banker (nivå)7 6,0 7,4 8,4 8,1 8,9 8,5 6,6 4,2 4,0 4,4 4,7 4,7 4,8
Realrente etter skatt (nivå) 1,7 3,0 3,7 2,6 3,3 4,8 2,3 2,6 1,3 0,9 1,4 1,5 1,6
Importveid kronekurs (44 land)8 -0,4 2,5 -1,2 2,9 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -3,9 -0,6 0,6 -0,5 -0,2
Utenriksøkonomi                          
Driftsbalansen, mrd. kroner 70,5 0,5 66,4  228,9  235,2  193,9  204,3  231,5  290,8  275,1  283,1  288,0  297,9
Driftsbalansen i prosent av BNP 6,3 0,0 5,4 15,6 15,4 12,8 13,0 13,5 15,3 13,8 13,8 13,5 13,4
Utlandet                          
Eksportmarkedsindikator 9,4 8,6 7,0 11,7 0,8 1,3 2,6 6,1 4,1 3,6 1,9 2,2 5,6
Konsumpris ECU/euro-området 1,6 1,1 1,1 2,3 2,1 2,3 2,1 2,1 2,3 2,1 1,9 1,9 1,9
3 måneders rente ECU/euro (nivå) 4,2 4,2 2,9 4,4 4,2 3,3 2,3 2,1 2,2 2,6 2,8 2,8 3,1
Råoljepris i kroner (nivå)9  135 96  142  252  219  197  205  257  351  340  334  332  332
 
1  Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2  Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet.
4  Summen av ledige ifølge AKU og sysselsetting ekskl. utlendinger i utenriks sjøfart ifølge nasjonalregnskapet som andel av middelfolkemengden.
5  KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
6  Selveier.
7  Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. Gjennomsnitt for året.
8  Positivt fortegn innebærer depresiering.
9  Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Redaksjonen avsluttet 13. desember 2005. Frigitt 15. desember 2005.

To år med beskjedne impulser fra finanspolitikken

Vi legger til grunn uforandret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd (SOBU) i de to førstkommende årene, og således meget beskjedne impulser fra finanspolitikken. På årsbasis antar vi at petroleumsinvesteringer vil falle svakt etter 2006, med 2-3 prosent årlig ut prognoseperioden. I 2007 legger vi til grunn en svakere utvikling i norske eksportmarkeder. Aktivitetsveksten i norsk økonomi vil dermed bli forholdsvis lav i 2007. Videre framover tror vi at et fortsatt høyt nivå på oljeprisen vil medføre et klart økende Petroleumsfond som igjen vil kunne gi nye impulser fra finanspolitikken i tråd med en streng tolkning av handlingsregelen. Den neste internasjonale konjunkturoppgangen vil også stimulere aktiviteten og BNP-veksten vil ta seg opp, men holdes etter hvert i tømme av nye beskjedne renteøkninger i Norge og internasjonalt.

Sysselsettingsvekst og lavere ledighet

Sysselsettingen viser nå tegn til vekst og vi antar at bedringen i arbeidsmarkedet vil fortsette i tiden framover, slik at arbeidsledigheten kommer klart ned fra 2005 til 2006. Deretter antar vi en forholdsvis stabil utvikling i arbeidsmarkedet inntil sysselsettingen tar seg opp i neste konjunkturoppgang i slutten av beregningsperioden.

Kronekursen forblir sterk, inflasjonen lav

Så lenge oljeprisen holder seg rimelig høy og rentene i Norge minst er på høyde med nivået i euroområdet, tror vi at kronekursen vil holde seg sterk. Det gir utsikter til at vi får en inflasjon på linje med inflasjonstakten i euroområdet. Den kommer antakelig tilbake til om lag 2 prosent når effekten av høstens høye oljepriser er uttømt over sommeren 2006.