20484_om_not-searchable
/kultur-og-fritid/statistikker/stkultjen/aar-forelopige
20484_om
statistikk
2005-10-31T10:00:00.000Z
Kultur og fritid
no
false

Kulturell tjenesteyting, strukturstatistikk2004, foreløpige tall

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Kulturell tjenesteyting, strukturstatistikk
Emne: Kultur og fritid

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Eiere
Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap med næringsinntekt større enn 100 000, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig firma når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere
Antall lønnstakere er hentet fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (A/A-registeret). En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Det stilles krav om at arbeidsforholdet skal ha en forventet varighet på minst seks dager og gjennomsnittlig 4 timer eller mer pr. uke, for at det skal være meldepliktig til A/A-registeret. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene over lønnstakere er alle arbeidsforhold i en bedrift i løpet av året, lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (www.ssb.no/regsys), hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Omsetning - strukturstatistikk

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige skatter og avgifter vedrørende salget er inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert

Standard klassifikasjoner

Standard grupperinger
Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2002) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs NACE-standard.

Ny næringsstandard (SN2007) vil først opptre i strukturstatistikken for foreløpige tall 2008.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, enkelte hovedtall etter fylke til endelige tall.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2007. Endelige tall publiseres normalt 17 måneder etter siste måned i statistikkåret. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter siste måned i statistikkåret.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikk for kulturell tjenesteyting er en del av næringsstatistikk, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk og endelige tall ble første gang publisert for deler av sektoren i 1998. Endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for kulturell tjenesteyting følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.

Ved sammenligning av sysselsetting mot andre statistikker, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2 og §2-3

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for kulturell tjenesteyting er inndelt etter NACE-standard (se pkt 4.3) og omfatter næringshovedgruppene:

92.1 Film og video

92.2 Radio og fjernsyn

92.4 Nyhetsbyråer

De aller fleste foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for kulturell tjenesteyting selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene som er nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet

Informasjon som regnskapstall og omsetning, for alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller rapporterer næringsoppgave inn elektronisk via Skattedirektoratet innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt forenklede skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.

Fra og med statistikkåret 2004 innhentes sysselsetting via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (A/A registeret).

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjemaene blir sendt ut i løpet av første kvartal etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp.

Detaljert informasjon om utvalgprosenter, dekningsgrader og lignende blir presentert i serien Norges offisielle statistikk (NOS).

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra register, næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.

Revisjonen av datamaterialet foretas etter k ontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Sysselsettingstall
Sysselsettingstall blir hentet fra Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

I 2005 er metoden for å beregne sysselsetting for enheter som ikke kan registerberegnes endret. Dette medfører at sysselsettingstallene i 2005 ikke kan direkte sammenlignes med 2004-tallene. De nye beregningene medfører at 2005-tallene ligger noe høyere enn de ville gjort hvis man ikke endret beregningsmetode.

Næringsplasseringer
I løpet av 2007 har det pågått et arbeid med å omkode alle enheter i Statistisk sentralbyrås (SSB) Bedrifts- og foretaksregister til ny Standard for næringsgruppering (SN2007). Omkodingsarbeidet har avdekket at enkelte foretak og bedrifter har hatt feil næringskode. I slike tilfeller har næringskoden etter dagens standard (SN2002) blitt korrigert. Dette medfører at tallene for enkelte næringer på det mest detaljerte næringsnivået ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. For kulturell tjenesteyting har dette hatt liten effekt.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feil tolking av svarene på papirskjema ved optisk lesing , f.eks. at 1 tolkes som 7, eller feil vurderinger som gjør at korrekte tall vurderes som feilaktige, og rettes til et feil tall.

Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A/A-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant