Plantevern, 2015

Landstall.

Hvert andre eller tredje år.

Undersøkelsen på friland ble gjennomført første gang i 2001. Er deretter gjentatt i 2003, 2005, 2008, 2011 og 2014.

Undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus ble gjennomført første gang i 2008 og hadde da preg av metodeutprøving. Undersøkelsen er senere gjennomført for årene 2012 og 2015.

Eurostat

Ikke relevant

Undersøkelsen er utført med støtte fra Landbruks- og matdepartementet, og formålet er å belyse den faktiske bruken av plantevernmidler i jordbruket. Temaet er av stor betydning ved vurdering av plantevernmidlers innvirkning på helse og miljø. Undersøkelsen på friland ble første gang gjennomført for 2001, mens den første på veksthus ble gjennomført for 2008.

Offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor jordbruk og miljø, samt næringsorganisasjonene innenfor jordbruket.

Ikke relevant

Mattilsynet utgir hvert år en omsetningsstatistikk for plantevernmidler. Denne statistikken gjelder all omsetning av plantevernmidler fra importør til forhandler, og vil dermed ikke avspeile den faktiske bruken av preparater avgrenset til jord- og hagebruk. Dels brukes det betydelige mengder plantevernmidler i andre sektorer (skogbruk, parkvesen, husholdninger mv.), og dels kan det være betydelige lagerendringer fra år til år.

Frivillig undersøkelse.

REGULATION (EC) No 1185/2009 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 25 November 2009 concerning statistics on pesticides.

Undersøkelsen for veksthus omfatter snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.

Undersøkelsen på friland omfatter vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, eple, jordbær, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Disse vekstene representerer om lag 96 prosent av jordbruksareal i drift. Undersøkelsen omfatter jordbruksbedrifter som søkte produksjonstilskudd per 31. juli. Videre er undersøkelsen avgrenset til bedrifter uten økologisk drift. Undersøkelsen omfatter ikke bruk av plantevernmidler til beising av såkorn, såfrø, settepoteter eller planter før utplanting.

I hovedsak er dataene hentet inn gjennom en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Arealdata fra avlingsstatistikk for hagebruksvekster er brukt som trekkegrunnlag for snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat agurk, kepaløk, hodekål og gulrot. Arealdata fra søknader om produksjonstilskudd er brukt som trekkegrunnlag for resterende vekster. I tillegg er arealdata fra disse kildene brukt i revisjon og ved presentasjon av resultatene.

Bruttoutvalget for veksthusundersøkelsen bestod av 405 veksthusvirksomheter i 2015. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 84.

Bruttoutvalget for frilandsundersøkelsen bestod av 4 234 jordbruksbedrifter i 2014. Svarprosenten for undersøkelsen, som var frivillig, var på 59.

Trekking av utvalget for frilandsundersøkelsen ble gjort i tre trinn:

• I trinn 1 ble vekstene rangert i delpopulasjoner fra den veksten med færrest bedrifter til den veksten med flest bedrifter.
• I trinn 2 ble det beregnet et mål for forventet bruk av plantevernmidler per bedrift (summert for alle vekster). For hver vekst (delpopulasjon) ble denne totalbelastningen til enhetene fordelt etter størrelsesgruppe for jordbruksareal. Antall enheter i utvalget ble så fordelt proporsjonalt etter denne fordelingen.
• I trinn 3 ble selve trekkingen gjort systematisk etter at den aktuelle delpopulasjonen innen hver av arealgruppene ble sortert etter antall vekster og belastning.

Data til veksthusundersøkelsen ble samlet inn via elektronisk spørreskjema i Altinn-portalen. Det ble sendt et postalt varsel og to påminnelser. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge virksomhets- og foretaksregisteret stod som innehaver av foretaket. Spørreskjema ble gjort tilgjengelig i Altinn-portalen i januar og hadde siste svarfrist i april. Data ble kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram.

Data til frilandsundersøkelsen ble samlet inn via postalt og elektronisk spørreskjema. Spørreskjema ble sendt til den som ifølge søknad om produksjonstilskudd stod som innehaver av foretaket. Skjema ble sendt ut i desember. Det ble sendt én skriftlig påminnelse.

Skjema ble lest optisk, innkvittert og deretter kontrollert/revidert ved hjelp av et maskinelt feilsøkingsprogram. Data fra søknader om produksjonstilskudd ble brukt under kontrollen.

Jordbruksbedriftene i utvalget og i populasjonen ble stratifisert etter jordbruksareal i drift (4 klasser) og areal av vekstene som ble undersøkt (2-4 klasser). Det ble stilt krav til vektene at de måtte gi det korrekte antall enheter fordelt etter jordbruksareal i drift og etter areal av den enkelte vekst. Dernest måtte vektene gi det korrekte areal av de vekstene som ble undersøkt etter den samme inndelingen.

Ikke relevant

I en utvalgsundersøkelse vil alle tall ha en viss utvalgsusikkerhet (se kapittel 4 i endelig rapport om utvalgsusikkerhet). Ved vudering av utvalgsusikkerheten har en brukt variasjonskoeffisienten (VAR) og antall observasjoner. Følgende retningslinjer er brukt ved presentasjon av tall:

Tall med større VAR og/eller som bygger på færre observasjoner enn angitt ovenfor kan ikke offentliggjøres og er gitt som kolon (:). For enkelte tall som ligger like over sine respektive VAR-grenser har en avveket fra retningslinjene dersom det er relativt mange observasjoner.

Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus gjaldt bruken i 2008. Denne undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke sammenliknes direkte med resultatene fra undersøkelsene for 2012 og 2015.

Undersøkelser om bruk av plantevernmidler på friland i jordbruket i 2014 er i hovedsak gjennomført etter samme metoder som i 2001, 2003, 2005, 2008 og 2011.