9435
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/arkiv
9435
117 000 kroner i jordbruksinntekt
statistikk
2008-03-12T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderJordbruk, Inntekt og formue , Jord, skog, jakt og fiskeri, Inntekt og forbruk
false

Gårdbrukernes inntekter og gjeld2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

117 000 kroner i jordbruksinntekt

Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for gårdbrukerne var 117 000 kroner i 2006. Fordelt etter type produksjon varierte jordbruksinntekta fra 55 000 kroner i sauehold til 242 000 kroner i svine-/fjørfehold.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for brukere med utvalgte driftsformer, etter sammensetningen av bruttoinntekta. 2006

Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for alle gårdbrukere økte fra 112 200 kroner i 2004 til 147 000 kroner i 2005, for så å gå ned til 117 200 kroner i 2006. Den høye inntekta i 2005 skyldes i hovedsak tilpasning til nye skatteregler gjeldende fra og med 2006. Den samme utviklingen vises også blant personlig næringsdrivende i andre næringer, se Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende

Mange gårdbrukere uten positiv jordbruksinntekt

Blant gårdbrukerne er det stor variasjon i næringsinntekta fra jordbruket. Hovedsakelig skyldes dette at jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse, her inngår alt fra hobbypreget virksomhet til bedrifter med millionomsetning. 17 prosent av gårdbrukerne hadde negativ næringsinntekt fra jordbruket (underskudd) i 2006. Dette kan gjelde gårdbrukere med liten produksjon, men også gårdbrukere som var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten. 8 prosent av gårdbrukerne var uten næringsinntekt fra jordbruket. De fleste av disse antas å ha drevet hobbypreget jordbruk som ikke oppfylte skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet. En annen årsak kan være at jordbruksinntekta ble ført på ektefellen. I motsatt ende av skalaen finner en at 5 prosent av gårdbrukerne hadde næringsinntekt fra jordbruket på 400 000 kroner eller mer.

Ektefeller eller partnere som driver næring sammen, kan skattemessig dele næringsinntekta. I 2006 var det i alt 10 300 ektefeller/partnere med positiv næringsinntekt fra jordbruk, og gjennomsnittlig jordbruksinntekt for disse var 116 600 kroner. Fordelt på alle jordbruksbedrifter var gjennomsnittet for ektefeller/partnere 24 600 kroner.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt for gårdbrukerne var 376 500 kroner i 2006. I gjennomsnitt var lønnsinntekta større enn næringsinntekta fra jordbruket, med respektive 42 og 31 prosent av bruttoinntekta. Resten av bruttoinntekta består av andre næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Stor variasjon mellom produksjoner og fylker

Melkeproduksjon på storfe, sauehold og kornproduksjon er de tre vanligste produksjonene i norsk jordbruk. Det er stor forskjell i bedriftsstørrelse mellom disse produksjonene. Melkeproduksjon drives vanligvis med stor arbeidsinnsats gjennom hele året, mens sauehold og kornproduksjon ofte drives i kombinasjon med lønnsarbeid eller annen næringsvirksomhet. I 2006 var gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for gårdbrukere som drev melkeproduksjon 192 800 kroner, og for sauehold og kornproduksjon respektive 54 700 og 57 600 kroner. Høyest jordbruksinntekt hadde gårdbrukere med svin/fjørfe med 242 200 kroner.

Gårdbrukerne i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde høyest næringsinntekt fra jordbruket, i begge fylkene var gjennomsnittet vel 157 000 kroner. Lavest gjennomsnitt var det i Telemark med 62 200 kroner.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger fra selvangivelsen og omfatter alle jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Av i alt 51 218 jordbruksbedrifter i 2006 ble 48 417 drevet av personlig bruker.

Gårdbruker / bruker : Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift.

Jordbruksbedrift : Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold.

Næringsinntekt fra jordbruk : Positiv næringsinntekt fra jordbruket hentet fra selvangivelsen. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets underskudd i næringa, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB