9437
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/binfo/arkiv
9437
Stor variasjon i jordbruksinntektene
statistikk
2007-05-29T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
binfo, Gårdbrukernes inntekter og gjeld, jordbruksinntekt, næringsinntekt, bønderJordbruk, Inntekt og formue , Jord, skog, jakt og fiskeri, Inntekt og forbruk
false

Gårdbrukernes inntekter og gjeld2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stor variasjon i jordbruksinntektene

Skatteoppgjøret 2005 viser en gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket på 147 000 kroner for gårdbrukerne. Det var store variasjoner i jordbruksinntektene; én av fire gårdbrukere var uten positiv jordbruksinntekt, mens 6 prosent hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer.

Antall brukere med utvalgte driftsformer, etter størrelsen på næringsinntekta fra jordbruket i 2005

Jordbruksbedriftene varierer mye i størrelse, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er den viktigste årsaken til variasjonene i jordbruksinntektene.

Melkeproduksjon på storfe viktigst

I 2005 hadde 2 900 av 50 300 gårdbrukere næringsinntekt fra jordbruket på 400 000 kroner eller mer. Melkeproduksjon på storfe er den viktigste produksjonen i norsk jordbruk, og 12 800 gårdbrukere hadde dette som hovedproduksjon i 2005. Blant disse hadde 7 prosent 400 000 kroner eller mer i jordbruksinntekt, 22 prosent hadde mellom 250 000 og 400 000 kroner, og 45 prosent hadde mellom 100 000 og 250 000 kroner. I 2005 var gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for gårdbrukerne med driftsformen melkeproduksjon 215 000 kroner.

Gårdbrukere med driftsformen svin/fjørfe hadde den høyeste gjennomsnittsinntekta fra jordbruket med 279 000 kroner. 20 prosent av gårdbrukerne med denne produksjonen hadde næringsinntekt fra jordbruket på 400 000 kroner eller mer i 2005. I alt 1 500 gårdbrukere hadde svin/fjørfe som driftsform.

Gårdbrukere uten jordbruksinntekt

16 prosent av gårdbrukerne hadde negativ næringsinntekt (underskudd) fra jordbruket i 2005. Dette kan gjelde gårdbrukere med liten produksjon, men også gårdbrukere som var i en oppstarts- eller utvidingsfase av virksomheten. 8 prosent av gårdbrukerne var uten næringsinntekt fra jordbruket. De fleste av disse antas å drive hobbypreget jordbruk som ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet. En annen årsak kan være at jordbruksinntekta er ført på ektefellen. Gårdsdrift uten positiv næringsinntekt var mest vanlig blant gårdbrukere med driftsformen korn og oljevekster, sau eller øvrige grovfôretende dyr (geit og kombinasjoner av storfe/sau/geit). Blant disse var hver tredje gårdbruker uten positiv jordbruksinntekt.

Gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruket for alle gårdbrukere økte fra 112 000 kroner i 2004 til 147 000 kroner i 2005. Mye av veksten skyldes antakelig tilpasning til nye skatteregler gjeldende fra og med 2006. Også blant personlig næringsdrivende i andre næringer er det en betydelig økning i næringsinntektene fra 2004 til 2005, se http://www.ssb.no/emner/05/01/ifpn/ .

Lønnsinntekta like stor som jordbruksinntekta

I 2005 utgjorde næringsinntekta fra jordbruket i gjennomsnitt 32 prosent av gårdbrukernes samlede bruttoinntekt på 465 000 kroner. Lønnsinntekt utgjorde også 32 prosent, mens kapitalinntekter, andre næringsinntekter og pensjoner utgjorde henholdsvis 19, 13 og 4 prosent av bruttoinntekta.

Ektefeller eller partnere som driver næring sammen, kan skattemessig dele næringsinntekta. I 2005 var det i alt 10 800 ektefeller/partnere med positiv næringsinntekt fra jordbruk, og gjennomsnittlig jordbruksinntekt for disse var 132 700 kroner.

Statistikken bygger på opplysninger fra selvangivelsen og omfatter alle jordbruksbedrifter drevet av enkeltperson. Av i alt 53 000 bedrifter med jordbruksdrift i 2005 ble 50 500 drevet av enkeltperson, fordelt på 87 prosent menn og 13 prosent kvinner.

Gårdbruker / bruker : Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift.

Jordbruksbedrift : Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold.

Næringsinntekt fra jordbruk : Positiv næringsinntekt fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Fradrag som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets og tidligere års underskudd i næringa, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB