Kjøttproduksjonen økte 165 prosent på 50 år

Boka Landbruket i Norge 2009 gir en samlet oversikt over offisiell landbruksstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og av andre institusjoner. Det er lagt vekt på å vise utviklingen i landbruket over tid. I tillegg til en generell del om norsk landbruk er det egne kapitler om jordbruk, skogbruk og jakt. Det er også tatt med noe statistikk som sammenlikner landbruket i Norge med landbruket i andre europeiske land. Publikasjonen inneholder i tillegg tall på fylkesnivå.

Fra 1959 til 2009 har kjøttproduksjonen økt fra 33,5 kg til 65,5 kg per innbygger. Sammensetningen av kjøttproduksjonen har endret seg mye i perioden: Storfe og sau/lam har redusert sin andel fra vel halvparten av produksjonen til en tredjedel, svin har så å si holdt stillingen på om lag 40 prosent, mens fjørfekjøtt har økt fra 2,5 til 26 prosent av produksjonen. Produksjonen av alle de viktige kjøttslagene har økt i perioden.

Melk viktigst

Melk er det viktigste enkeltproduktet i norsk jordbruk. I 1959 produserte 594 000 kyr 1 417 millioner liter melk. I 2009 var antall melkekyr 240 000 og produksjonen 1 506 millioner liter. Regnet per innbygger har produksjonen i løpet av disse 50 årene falt fra 399 til 312 liter. Forbruket av melk til direkte konsum har minket, mens forbruket av ost og konserverte melkeprodukter har økt.

2,1 dekar jordbruksareal per nordmann

De siste 50 årene har jordbruksarealet i drift vært ganske stabilt. I 1959 var arealet 9,8 millioner dekar, mens det i 2009 var 10,2 millioner dekar. I denne femtiårsperioden økte Norges befolkning med 1,3 millioner. Jordbruksareal per nordmann har dermed minket fra 2,8 til 2,1 dekar.

Dyrking av vekster til fôr dominerer

Nærmere 90 prosent av jordbruksarealet brukes til fôrproduksjon. Eng til slått og beite, innmarksbeite samt andre fôrvekster utgjorde 66 prosent av jordbruksarealet i drift i 2009. I tillegg brukes det meste av produksjonen av bygg, havre og oljevekster til dyrefôr. Hvete og rug dyrkes primært til mat for mennesker, men andelen som faktisk brukes til mat, varierer betydelig fra år til år, avhengig av kvaliteten. Andre vekster som dyrkes primært til mat, er poteter, grønnsaker, frukt og bær. De sistnevnte vekstene utgjorde bare 2,5 prosent av jordbruksarealet i 2009.

Økt kornproduksjon

I 1959 ble 22 prosent av jordbruksarealet brukt til korn, mot 30 prosent i 2009. I 1959 var kornavlingen 444 000 tonn, og gjennomsnittsavlingen per dekar var 206 kg. 50 år senere ble det høstet 1 055 000 tonn korn, som ga et gjennomsmitt på 345 kg per dekar. Både 1959 og 2009 var relativt dårlige avlingsår for korn. Fra 1959 til 2009 har kornproduksjonen økt med om lag 100 kg per innbygger og utgjør i et vanlig, godt kornår om lag 250 kg per nordmann.

Mer skog - stabilt hogstkvantum

I 2009 stod det nesten dobbelt så mye tømmer i norske skoger som i siste halvdel av 1960-årene. I den samme perioden har den årlige tilveksten økt fra 13 til 25 millioner kubikkmeter. Den årlige hogsten av tømmer til industrien har ikke økt i samme omfang, og var i 2009 på 6,6 millioner kubikkmeter. De siste 40 årene har det årlige hogstuttaket til industrien variert fra i underkant av 7 til i overkant av 10 millioner kubikkmeter. Sammenliknet med prisene ellers i samfunnet har prisene på tømmer gått ned over tid. De gjennomsnittlige tømmerprisene midt i 1960-årene tilsvarte nesten 900 kroner per kubikkmeter i 2009-kroner. I 2009 fikk skogeieren i gjennomsnitt 307 kroner per kubikkmeter. Lavere priser per kubikkmeter virke blir delvis oppveid av at produksjonen av tømmer per arealenhet har økt i denne perioden.

Hogstmaskinene overtok

I løpet av én mannsalder har hogstmaskinene fortrengt hogst med motorsag. I 2007 foregikk 91 prosent av hogsten med hogstmaskiner, mens tilsvarende andel tretti år tidligere var 4 prosent.

Innenfor skogkultur og skogsvegbygging har det vært en betydelig nedgang i aktiviteten de siste tiårene. Skogsvegbyggingen i 2009 utgjorde mindre enn en tiendedel av det som ble bygd 20 år tidligere, da byggeaktiviteten var på sitt høyeste. Planting av skog er redusert med to tredjedeler siden toppårene midt i 1960-årene.

Mer hjortevilt

Hjorteviltjakta har fått økt økonomisk betydning de siste tiårene. I 2009 utgjorde kjøttverdien av hjorteviltet alene over en halv milliard kroner. I løpet av en tjueårsperiode fra midten av 1970-årene økte det årlige utbyttet av elg fra under 10 000 til bortimot 40 000 dyr. De siste årene har dette antallet gått litt tilbake, og var i 2009 på 36 000 elger.

Rundt 1990 var det årlige utbyttet av hjort omkring 10 000 dyr. Fra da har det vært en kontinuerlig vekst, og i 2009 ble det skutt 37 700 hjorter.