Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Gårdbrukernes gjeld opp 6 prosent

Publisert:

Gårdbrukerne hadde en samlet gjeld på 83,2 milliarder kroner i 2016, en økning på 4,4 milliarder kroner fra året før. Om lag 16 prosent av gårdbrukerne hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld.

Jordbruksbedriftene varierer mye i både størrelse og produksjon. Her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Dette er en viktig årsak til variasjonen i næringsinntekter og gjeld.

I 2016 hadde gårdbrukere en samlet gjeld på 83,2 milliarder kroner, en økning på 6 prosent fra 2015. Dette utgjorde 2,1 millioner kroner per gårdbruker. Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld. I alt 19 prosent av gårdbrukerne hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld, mens knapt 16 prosent hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld.

Renteutgiftene for 2016 utgjorde nær 2,5 milliarder kroner, eller 63 200 kroner per gårdbruker. Tar en med tall for ektefelle/samboer, øker gjeld og renteutgifter til henholdsvis 95,0 og 2,9 milliarder kroner.

Sauebønder har minst gjeld

Jordbruksbedriftene blir klassifisert etter driftsformer. Gjeld per bruker varierte fra 1,3 millioner kroner på bruk med driftsformen sau til 5,7 millioner kroner for brukerne med driftsformen blandet husdyrproduksjon. Over halvparten av brukerne med svin/fjørfe og med blandet husdyrproduksjon hadde mer enn 4 millioner kroner i gjeld.

Høyest gjeld hadde brukerne i Rogaland, med en samlet gjeld på 11,9 milliarder kroner og et gjennomsnitt på 3,0 millioner kroner per bruker.

Høyest jordbruksinntekt i Nord-Trøndelag

Næringsinntekt fra jordbruket for alle 38 900 personlige gårdbrukere, var i gjennomsnitt 190 100 kroner i 2016, en liten nedgang fra året før.  Jordbruksinntekten utgjorde i underkant av 30 prosent av bruttoinntekten for gårdbrukerne.

Brukerne i Nord-Trøndelag hadde de høyeste jordbruksinntektene med 241 400 kroner i snitt. Lavest var inntektene i Telemark og Hordaland med drøyt 106 000 kroner. For de 27 200 gårdbrukerne som hadde positiv næringsinntekt fra jordbruket, var den gjennomsnittlige jordbruksinntekten 272 000 kroner.

Størst inntekt for brukere med svin og fjørfe

Som for gjeld, er det stor variasjon i jordbruksinntekter mellom de ulike driftsformene. Brukere med driftsformen svin/fjørfe hadde de høyeste jordbruksinntektene med om lag 463 600 kroner.

Lavest jordbruksinntekt hadde gårdbrukere med driftsformen sau med 82 500 kroner. Brukere med driftsformen kombinert melk- og kjøttproduksjon på storfe hadde en økning på 16 000 kroner i jordbruksinntekten fra 2015 til 2016, mens det for brukere med driftsformen sau var en nedgang på 8 000 kroner.

Bare 8 prosent av kornprodusentene og 12 prosent av brukerne med sau hadde jordbruket som hovedinntektskilde. For brukere med driftsformen kombinert melk- og kjøttproduksjon på storfe hadde mer enn 3 av 4 jordbruket som viktigste inntektskilde. Blant gårdbrukerne med driftsformene storfe melkeproduksjon og svin/fjørfe hadde mer enn halvparten jordbruket som hovedinntektskilde.

Figur 1. Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter type inntekt

Næringsinntekt fra jordbruk Lønn Andre nærings- inntekter Pensjoner, kapital- inntekter og lignende
2006 117159 159692 49659 50009
2007 136316 175164 54627 73561
2008 147410 191718 58086 70749
2009 136281 200011 56315 55996
2010 154845 207508 59281 63126
2011 154009 218232 63798 75264
2012 162291 230554 69158 84420
2013 165068 243133 69521 91522
2014 173693 255350 71571 101352
2015 191557 263734 73302 113716
2016 190107 269256 75669 108625

Figur 2. Gårdbrukernes næringsinntekt fra jordbruk, etter driftsform. 2016

Uten positiv jordbruksinntekt 1-99 999 kroner 100 000-399 999 kroner 400 000- kroner
I alt 30.0 26.0 27.0 17.0
Korn og oljevekster 34.0 37.3 23.6 5.2
Øvrige jordbruksvekster 44.6 28.2 17.6 9.6
Hagebruksvekster 26.3 24.6 26.4 22.7
Storfe mjølkeproduksjon 6.4 7.8 45.4 40.4
Storfe kjøttproduksjon 30.8 28.7 30.8 9.6
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon 4.7 6.7 37.6 51.1
Sau 40.2 34.3 21.8 3.7
Øvrige grovfôretende dyr 48.3 23.0 19.0 9.7
Svin og fjørfe 11.6 11.0 30.9 46.5
Blandet planteproduksjon 22.1 21.2 25.7 31.1
Blandet husdyrproduksjon 18.6 9.4 28.0 43.9
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon 30.8 25.4 23.3 20.4

Figur 3

Figur 3. Gårdbrukernes gjeld, etter driftsform. 2016

Disse inngår i statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger fra skattestatistikk for personer og omfatter jordbruksbedrifter (gårdsbruk) drevet av personlig bruker. Av i alt 41 121 jordbruksbedrifter i 2016 inngår 38 868 enheter med personlig bruker i statistikkgrunnlaget.

Renteutgifter og gjeld

Fradrag som blant annet renteutgifter, er ikke trukket fra inntektene. Datamaterialet som statistikken bygger på gir ikke mulighet til å skille mellom næringsgjeld og privatgjeld.