50 års landbrukshistorie i tekst og tall

I tillegg til en generell del om norsk landbruk er det egne kapitler om jordbruk, skogbruk og jakt. Det er lagt vekt på å vise utviklingen i landbruket over tid. Publikasjonen inneholder tall på fylkesnivå. Nedenfor gir vi noen smakebiter fra publikasjonen.

42 prosent av jordbruksarealet er leiejord

Leie av tilleggsjord tok til på 1950-tallet. Før den tid forekom jordleie hovedsakelig som forpaktning av hele landbrukseiendommer, inklusive driftsbygninger og bolighus. I 1959 leide 13 prosent av gårdsbrukene jordbruksareal. Vel halvparten av disse leide hele jordbruksarealet. I 2010 leide 65 prosent av brukene jordbruksareal. Gårdsbruk der hele jordbruksarealet var leid, utgjorde 12 prosent av brukene med leiejord.

 

 

 

Veksten i kornproduksjonen har stoppet

Kornavlinga varierer i kvantum og kvalitet fra år til år, avhengig av vekst- og innhøstingsforholdene. Den totale kornavlinga ble tilnærmet fordoblet fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. I denne perioden økte kornarealet med nesten 50 prosent. Samtidig økte avlinga per dekar betydelig på grunn av bedre dyrkingsteknikk, kornsorter, gjødsling og plantevern. Etter 1980 var det først en moderat økning av totalavlinga av korn, men de siste årene har produksjonen gått svakt tilbake. Det er registrert nedgang i kornarealet, og avling per dekar har stagnert.

 

 

 

Antall ansatte i skogindustrien halvert på 40 år

De siste 40 årene er antall ansatte i skogindustrien mer enn halvert. I begynnelsen av 1970-årene arbeidet 46 000 personer i denne industrien, mens tilsvarende antall i 2010 var 22 000. I papir- og papirvareindustrien er mer enn tre av fire ansatte blitt overflødige i denne perioden. Skogindustrien hadde en samlet omsetning på 42,2 milliarder kroner i 2011. Trelast- og trevareindustrien stod for litt over halvparten av omsetningen.

 

Villreinjakta på topp i 1980-årene

I slutten av 1960-årene ble det årlig skutt flere villrein enn elg og hjort. Målrettet viltforvaltning og god tilgang på beite førte til at hjorteviltstammene økte, og det ble skutt stadig flere dyr. Mens villreinjakta nådde en topp i 1980-årene på over 15 000 felte dyr, fortsatte veksten for elg og hjort. I jaktåret 2011/12 ble det skutt omtrent 5 000 villrein, mens utbyttet fra elg- og hjortejakta var på henholdsvis 36 400 og 36 800 dyr.