Skatt for personer, 2005

Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.

Årlig.

Tall fra utkast til skattemelding frigis 2. kvartal året etter det aktuelle inntektsåret.

Endelige tall frigis 4.kvartal i året etter det aktuelle inntektsåret.

Ingen.

Ligningsregisteret/skatteoppgjørsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. Alle filene fra skattemeldingen og Lønns- og trekkoppgaven (LTO) fra 1993 og ligningsregisteret/skatteoppgjørsregisteret fra 1967 har blitt lagret.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikk for selskaper, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå innhenter årlig uttrekk fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2004 ble husholdningsstatistikken også publisert for hele befolkningen.

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Skattestatistikk for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus )

Inntekter, personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser, som for eksempel

• Levekårsundersøkelsen
• Helseundersøkelsen
• Folke- og boligtellingene
• Forbruksundersøkelsen
• Boforholdsundersøkelsen

Statistikklovens §§ 2-1, 3.2.

Ingen.

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphører. Fra og med innteksåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige skattemeldingen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert  bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre skattemelding. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert skattemelding eller ikke.

Skatt for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Skatteoppgjørsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge.

Demografiske opplysninger  er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering.

For inntektsårene 2010 til 2014 ble LTO også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsopplysningene i SL.

Fra og med inntektsåret 2018 hentes opplysninger delvis fra skattemeldingen fra modernisert løsning hos Skatteetaten (Sirius) og SL. I 2018 var en pilot med rundt 250 000 skattepliktige i modernisert løning. Fremover ble stadig flere skattepliktige overført til ny løsning, med 3 millioner i 2019. På sikt vil den moderniserte løsningen overtal alle skattepliktige fra SL.

Skatt for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Tidligere frigivinger:

Skattestatistikk - arkiv

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

Skatteoppgjørsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som skatteoppgjørsregisteret. Sirius hentes inn løpende via API.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. Det blir kontrollert at summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervall, desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir lagret og publisert på en forsvarlig måte.

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Verdipapirfond og aksjesparekonto:
Fram til 2015 ble formue i fond delt to deler i skattemeldingen: "4.1.4 andeler i aksjefond", der alle fond med minst én aksje inngikk og "4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond", der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til "4.1.4 andeler i verdipapirfond". I 2017 ble posten delt i "4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel" og "4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel" grunnet innføring av verdsettingsrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innefor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto. Før 2019, måtte man skatte fortløpende av aksjeutbytte fra aksjer i aksjesparekontoer. Fra 2019 av, må dette kun skattes ved uttak fra kontoen. I tillegg til at informasjon om forløpende utbytte da bortfaller, greier vi heller ikke skille mellom inntekt fra gevinst ved salg av aksjer og utbytte.

Overgangen til ny skattemelding gjorde at skillet mellom "Verdipapir registrert i Verdipapirsentralen" og "Verdipapir registrert utenfor Verdipapirsentralen" bort. Dermed er disse to fra 2019 av slått sammen.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.