9179_om_not-searchable

/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar

9179_om

statistikk

2013-12-18T10:00:00.000Z

Inntekt og forbruk

true

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2012

Statistikken publiseres nå sammen med Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne: Navn: Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon: Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Inntekt etter skatt

Yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer, i løpet av kalenderåret. Utlignet skatt og negative overføringer er trukket i fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, dagpenger ved arbeidsledighet og mottatte bidrag.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad med flere.

Utlignet skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt og negative overføringer i løpet av kalenderåret.

Inntekt per forbruksenhet:
For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet den såkalte EU-skalaen.

Husholdning Som husholdning er regnet alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger.

Hovedinntektstaker Hovedinntektstaker er den i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt blant inntektstakerne i husholdningen. I de tilfeller det ikke finnes noen inntektstaker i husholdningen er eldste person hovedinntektstaker.

Alder er satt lik fylte år ved utgangen av året. Det er hovedinntektstakerens alder som bestemmer grupperingen av husholdningene.

Sivilstand er per 31. desember i ligningsåret.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper følger standard klassifikasjon, se oversikt over standarder

Sosioøkonomisk status En person er yrkestilknyttet dersom inntekt av næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister.

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt fall som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntekts- og formuesundersøkelsene:

Yrkestilknyttede
- Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
- Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
- Ansatte
Ikke yrkestilknyttede
- Pensjonister og trygdede
- Andre ikke yrkestilknyttede

Administrative opplysninger

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer ellers generell inntektsutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har vi kunnet motta alle inntekter elektronisk, siden også Selvangivelsesdata ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2004 har vi også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at vi nå kan presentere en heldekkende inntektsstatistikk også på husholdningsnivå.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra Inntektsstatistikk for husholdninger.

Likebehandling av brukere: Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Datagrunnlaget for Inntektsstatistikk for husholdninger frigis i fem tematiske frigivinger:

Inntektsstatistikk for husholdninger. Husholdningstyper

Inntektsstatistikk for husholdninger. Inntektsfordeling

Inntektsstatistikk for husholdninger. Formue og gjeld

Inntektsstatistikk for husholdninger. Ulike grupper

Inntektsstatistikk for husholdninger. Geografisk fordeling

Selvangivelsen er grunnlaget for all inntektsstatistikk for personer i Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesstatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen, og opplysningene innhentes for alle personer i landet. Statistikken ble først tilgjengelig for årgangen 1993.

Lovhjemmel: Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse: Ikke relevant.

Produksjon

Omfang: Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret.

Datakilder og utvalg

Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre )
Ligningsregisteret (skatter)
Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte, sykepenger med videre)
Lånekassen (lån og stipend)
Husbanken (bostøtte)
Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning)
Statistisk sentralbyrås statistikk over formelle husholdninger.
KOSTRA (økonomisk sosialhjelp)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004. Dette innebærer at det foreligger statistikk både på utvalgs- og registernivå for 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. punkt 3.2.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Den registerbaserte inntektsstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se Om statistikken . Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Sesongjustering: Ikke relevant

Konfidensialitet: Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skatte- og trygdesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra ulike offentlige administrative registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2008 er sykepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt og lagt til skattepliktige overføringer. Dette er også blitt gjort for inntektsårene 2006 og 2007. Sykepengene omfatter utbetaliner fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår sykepenger i yrkesinntekt.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Opplysningene i ligningsmaterialet kan inneholde feilutfylling ved innsending av selvangivelsen fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktisk husholdning er beskrevet i punkt 3,6. Det brukes registeropplysninger til å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammenetning.

Ingen.

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling og vil ikke berøres av denne type feil. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene.

Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet

Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen er basert på intervju, og da vil vi alltid få frafall. Det er imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon: Ikke relevant

CSS-filen ble ikke lasted ned korrekt, skjermleseren støtter ikke CSS, eller din versjon av Internet Explorer er for gammel for dette nettstedet.

Du er her: