Nesten 111 000 barn vokser opp med vedvarende lave husholdningsinntekter

Husholdninger med vedvarende lavinntekt har relativt lite penger å rutte med – over en periode på flere år – sammenlignet med det som ellers er vanlig i samfunnet. Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger kan oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn. 

Nærmere 111 000 barn under 18 år bodde i 2018 i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er vel 5 000 flere enn året før, og i alt 11,3 prosent av alle barn tilhører nå en lavinntektshusholdning. Det er først og fremst husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet og som derfor i stor grad er avhengige av overføringer, som er utsatt for lavinntekt. Fra og med 2014 har barn større risiko for å tilhøre en lavinntektshusholdning enn befolkingen i alt. 

Betydelig økning etter 2011

Siden 2006 har det blitt over 43 000 flere barn i lavinntektsgruppen. Figur 1 illustrerer hvordan andelen barn i lavinntektshusholdninger har økt de siste årene. Andelen økte tidlig på 2000-tallet og fram til om lag 2004, fra rundt 4 til 7 prosent. Deretter lå andelen ganske stabil frem til 2011, før den på nytt økte betydelig. Bare mellom 2011 og 2018 økte andelen fra 7,6 til 11,3 prosent.

Ved å måle lavinntekt relativt til inntektsutviklingen for «folk flest», kan man overse det at inntektene også kan øke selv for dem som faller under lavinntektsgrensen. Et alternativ er da å benytte en «fast» lavinntektsgrense fra ett år, og deretter bare justere denne grensen for prisstigningen i påfølgende år. Da kan vi også få belyst inntektsutviklingen til dem som befinner seg nederst i fordelingen. Gjør vi dette med utgangspunkt i lavinntektsgrensen fra 2006, ser vi i figur 2 at lavinntektsandelen blant barn falt betydelig fra 2006 og fram til om lag 2011. Med andre ord opplevde også barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen en klar økning i husholdningenes realinntekter, slik at flere kunne krysse den «faste» lavinntektsgrensen for 2006.

Men de siste årene har denne utviklingen gått i motsatt retning. Etter 2013 økte andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt basert også på denne tilnærmingen, fra 3,5 prosent i 2013 til 4,6 prosent i 2018. Dette tyder på at barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen har fått redusert kjøpekraft i denne perioden. Andelen barn med lavinntekt øker dermed både i relativ og absolutt forstand.

Mange er norskfødte med innvandrerforeldre

Andelen barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen har økt betraktelig de siste årene og fortsatte å øke også i 2018. Nesten fire av ti barn med innvandrerbakgrunn, 38,7 prosent, tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2018. Selv om barn med innvandrerbakgrunn utgjør knapt 17 prosent av alle barn (over en treårsperiode), har de etter 2012 utgjort flertallet av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2018 var denne andelen på 57,2 prosent, mot 38,8 prosent i 2006.

Også blant barn uten innvandrerbakgrunn har lavinntektsandelen økt noe de siste årene, men en andel på 5,8 prosent i 2018 betyr uansett at barn uten innvandrerbakgrunn er langt mindre utsatt enn barn med innvandrerbakgrunn der nær fire av ti barn har vedvarende lave husholdningsinntekter.

Som det går fram av figur 3, er det norskfødte barn med innvandrerforeldre som er den største gruppen blant barn med innvandrerbakgrunn. I 2018 hadde 36 400 barn i lavinntektsgruppen slik bakgrunn, mens barn som selv hadde innvandret utgjorde 27 000. Resten av lavinntektsgruppen – 47 500 – er barn uten innvandrerbakgrunn. Fra 2017 til 2018 var det likevel blant barn som selv har innvandret vi finner den største økningen, noe som i hovedsak skyldes at mange barn fra Syria nå kommer inn i lavinntektsgruppen.

Flere med syrisk bakgrunn

Det er betydelige forskjeller i forekomsten av vedvarende lavinntekt blant innvandrerbarnefamilier på bakgrunn av landbakgrunn, og blant barn med bakgrunn fra Syria ser vi mer enn en dobling av antallet i lavinntektsgruppen i 2018, fra knapt 3000 barn i 2017 til over 6000 barn i 2018 (figur 4). Nesten 9 av 10 barn med bakgrunn fra Syria tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2018.¹ Mange av disse barna kom til landet i løpet av 2016 og kom dermed inn i treårspopulasjonen 2016-2018, som er datagrunnlaget for å beregne vedvarende lavinntekt for 2018. Den største gruppen med vedvarende lave husholdningsinntekter er likevel barn med bakgrunn fra Somalia, med vel 11 000 barn i lavinntektsgruppen i 2018, noen flere enn året før. Lavinntektsandelen for denne gruppen av barn var på 78 prosent i 2018.

Det har også blitt flere barn med bakgrunn fra Eritrea i lavinntektsgruppen, sammenlignet med året før. På den annen side ble det noen færre barn med polsk bakgrunn. Også den relative andelen med lavinntekt falt for denne gruppen av barn, fra 25,4 prosent i 2017 til 23,2 prosent i 2018.

Mange med lavinntekt i Drammen

Barn bosatt i de største kommunene er mest utsatt for vedvarende lavinntekt. For kommuner med 50 000 innbyggere eller mer hadde 12,8 prosent av alle barn vedvarende lavinntekt i 2018, mot 11,3 prosent for hele landet. Blant de største kommunene er det likevel store variasjoner.

Blant de 15 største kommunene i 2018 var det Drammen som hadde den største andelen barn med vedvarende lav inntekt, som vist i figur 5. I denne byen var lavinntektsandelen 18,7 prosent. Andelen var også stor i Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg, - rundt 18 prosent. Den minste andelen barn i lavinnteksthusholdninger blant de store kommunene finner vi i Tromsø, Asker og Bærum, på 7 prosent.

Sammenlignet med fem år tidligere har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt i alle de største kommune. Størst har økningen vært i Fredrikstad, Skedsmo, Stavanger og Sandnes.

Delt i Oslo og Bergen – likere i Trondheim og Stavanger

Ser vi nærmere på de store byene, finner vi også betydelige forskjeller alt etter hvilke bydeler barna bor i. De største forskjellene finner vi i Oslo, der hvert tredje barn i bydelene Gamle Oslo og Stovner hadde vedvarende lave husholdningsinntekter. Også i bydelene Søndre Nordstrand og Alna finner vi andeler som er store. Et fellestrekk for disse bydelene er at barnefamilier har relativt lave inntekter, og at en relativt stor andel av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. Det er nærliggende å anta at det påvirker lavinntektsandelen.  

Til sammenligning var tilsvarende andel blant barn i bydelene Ullern og Vestre Aker på bare 6 prosent. Barn i Gamle Oslo hadde dermed en risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen som var 5,5 ganger større enn for barn i Ullern. 

Det er også betydelige forskjeller mellom bydelene i Bergen, der særlig Årstad peker seg ut som en bydel der mange barn har lave husholdningsinntekter. I 2018 hadde 23 prosent av alle barn i denne bydelen vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er betydelig mer enn i Bergenhus, som er den bergenske bydelen med nest størst lavinntektsandel blant barn med sine 14,1 prosent. Ellers finner vi fem bydeler i Bergen med en andel under landsgjennomsnittet på 11,3 prosent, med Ytrebygda som minst med 5,5 prosent.

Innen Trondheim og Stavanger er det mindre forskjeller bydelene imellom, sammenlignet med Oslo og Bergen. I Trondheim er det bydelen Heimdal, med 10,9 prosent av barna i vedvarende lavinntekt, som har størst andel barn i lavinntektsgruppen. Dette er likevel en mindre andel enn barn i alt. I Stavanger er det bydelen Storhaug som har den største andelen barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt, med en andel på 14,4 prosent, som er en noe større andel enn blant barn i alt.  

Det har blitt flere barn med vedvarende lavinntekt i de fleste bydelene de siste årene. I Bergen, Trondheim og Stavanger gjelder dette alle bydeler, og økningen har vært størst i de mest utsatte bydelene. I Oslo er utviklingen noe mer ulik innad i byen. I bydelen Stovner økte for eksempel andelen barn i lavinntektsgruppen fra 25,3 prosent i 2013 til 32,3 prosent i 2018. Også i bydelene Alna og Søndre Nordstrand økte andelen barn i lavinntektshusholdninger mellom 2013 og 2018. Felles for disse tre bydelene er at nivået var høyt også i 2013.

Men ulikt i de andre byene, finnes det også bydeler i Oslo der lavinntektsandelen har gått ned de siste fem årene. Dette gjelder først og fremst Sagene, der andelen falt fra 24,4 prosent i 2013 til 21,3 prosent i 2018. Også i Grünerløkka bydel har andelen barn i lavinntektshusholdninger gått ned i denne perioden.

 

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.

¹ Retting 4. mars 2020 kl. 09.10: 8 av 10 rettet til 9 av 10.