10361_om_not-searchable
/helse/statistikker/royk/aar
10361_om
statistikk
2018-10-29T08:00:00.000Z
Helse
no
false

Røyk, alkohol og andre rusmidler2018

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Røyk, alkohol og andre rusmidler
Emne: Helse

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker ?" og "Røyker du daglig eller av og til ?"

Andelen som bruker snus blir målt ved ett spørsmål: ´´Bruker du snus daglig, av og til, eller aldri ?´´

Andelen som har drukket alkohol ukentlig blir målt ved spørsmålene: "Har du noen gang drukket alkohol?" og "I løpet av de siste 12 månedene, vil du si at du har drukket alkohol stort sett daglig, ukentlig, månedlig, eller sjeldnere?" - For å ha sammenlignbare tall med Folkehelseinstituttet (FHI), blir de som oppgir å ha drukket minst 3 ganger i måneden eller mer inkludert i kategorien ukentlig. Dette medfører at andelen øker noe i denne kategorien, i 2018 fra 32 til 35 prosent. I indikatoren basert på SSBs levekårsundersøkelse om helse som ligger under Helseforhold i statistikkbanken gjøres det ikke en slik justering.

Andelen som har drukket minst seks alkoholenheter i løpet av en anledning ukentlig blir målt ved spørsmålet: "I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter ved en og samme anledning? Vil du si stort sett daglig, ukentlig, månedlig, sjeldnere enn månedlig eller aldri?"

Andelen som har brukt cannabis en eller flere ganger i løpet av livet er målt ved spørsmålet: "Har du noen gang prøvd cannabis? Cannabis inkluderer hasj, marihuana, cannabisolje, skunk og sensimilla." Ja/nei.

Andelen som har brukt cannabis siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: " Har du prøvd eller brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene? Ja/nei.

Andelen som har brukt sovemedisiner på resept siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: " Har du i løpet av de siste 12 månedene brukt reseptbelagte sovemidler? (For eksempel Imovane, Zopiclon, Stilnoct, Adodorm, Flumipam). Ja/nei.

Andelen som har brukt sovemedisiner på resept daglig er målt ved spørsmålet: "Har du brukt sovemidler daglig eller nesten daglig over en periode på minst en uke? Ja/nei.   

Andelen som har brukt beroligende midler på resept siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du bruk beroligende midler på resept i løpet av det siste året? (For eksempel Sobril, Valium, Vival) Ja/nei."

Andel som har brukt beroligende midler på resept daglig i minst en uke eller mer – denne er ikke tatt med i statistikkbanken pga. små tall.

Andel som har brukt smertestillende på resept siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du i løpet av de siste 12 månedene brukt reseptbelagte smertestillende midler? (For eksempel Paralgin Forte Nobligan) Ja/nei."

Andel som har brukt smertestillende på resept daglig er målt ved spørsmålet: "Har du brukt smertestillende daglig eller nesten daglig over en periode på minst en uke? Ja/nei"

Spørsmålene fra rusundersøkelsen går til aldersgruppen 16-79 år, for alkohol og medisiner, mens spørsmålene om cannabisbruk går til aldersgruppen 16-64 år.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Fylke for røyk og snus. Landsdel for alkohol, cannabis og medisiner

Hyppighet og aktualitet

Røyk og snustall har kvartalsvis innsamling, publiseres samlet i begynnelsen av hvert år. Mens alkohol, cannabis og medisiner samles inn hver vår via undersøkelsen om rusmidler og tobakk

Internasjonal rapportering

Det rapporteres årlige tall på røyking til OECD og NOMESKO.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Anonymiserte resultatfiler overføres til NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

Røyk og snus: formålet med undersøkelsen er å kartlegge røykevaner og bruk av snus i Norge. Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973 og bruk av snus siden 2008. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Folkehelseinstituttet.

Alkohol: Formålet med rusundersøkelsen er å kartlegge bruken av tobakk, alkohol og andre rusmidler i ulike grupper av befolkningen. Undersøkelsen er med på å danne grunnlag for tiltak og evaluering av virkemidler på rusfeltet. Undersøkelsen utføres på oppdrag for Folkehelseinstituttet

 

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av Helsedirektoratet, SIRUS/FHI, andre forskningsrmiljøer, allmennheten og media.

 

 

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Lenke til likebehandlingsprinsippet på ssb.no og kalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1 (frivillig)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken om røyk og snus omfatter et utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16-74 år.

Statistikken om alkohol, cannabis og medisiner omfatter et tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16-79 år (for cannabis 16-64 år).

Datakilder og utvalg

Røyk og snus: Spørsmålene om røykevaner stilles som en del av Reise- og ferieundersøkelsen. Befolkningsregisteret brukes til å definere populasjonen og til å trekke utvalgene. I tillegg hentes det opplysninger om høyeste utdanning fra register.

Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt utvalg bestående av 2000 personer i alderen 16-74 år hvert kvartal, til sammen 8000 personer i løpet av året.  I 2015 og 2016 har utvalget blitt utvidet med 1000 personer i 4. kvartal. Denne undersøkelsen går hvert kvartal, men det publiseres kun samletall for hele året.  Personene trekkes fra SSBs sentrale befolkningsdatabase. Utvalgene trekkes som landsdekkende, representative utvalg i ett trinn der alle kommuner var trekkbare. Utvalgene er justert på kjønn og aldersgrupper i henhold til populasjonstall per første kvartal, slik at alders- og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik for alle kvartaler.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har stilt spørsmål om tobakksbruk i intervjuundersøkelser siden 1973. Fra og med 2008 har det også blitt stilt spørsmål om bruk av snus hvert kvartal.

Alkohol og andre rusmidler: Spørsmålene er en del av undersøkelsen om rusmidler og tobakk som utføres på oppdrag for Folkehelseinstituttet (FHI). SSB har utført undersøkelsen årlig siden 2012. Populasjonen er befolkningen i landet, og utvalget er trukket blant personer 16-79 år. Fordi det er ønske om detaljer for en yngre gruppe i undersøkelsen, er det trukket et tilleggsutvalg på 700 personer 16-30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen er beskrevet i dokumentasjonsrapporten til undersøkelsen. Det kobles på registerdata fra folkeregisteret, Skatteetaten, NAV og utdanningsregisteret.

Nettoutvalget ligger på ca. 2200 personer og har en svarprosent på 60.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju som en del av Reise- og ferieundersøkelsen. Også rusundersøkelsen gjennomføres som telefonintervju.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativene registreres.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistisk sentralbyrå har samlet informasjon om nordmenns røykevaner siden 1973 og nordmenns bruk av snus siden 2008.

Fra og med 2014 er røyketallene beregnet med frafallsvekter for å justere for skjevheter på grunn av frafall. Det vektes for alder, utdanning og kjønn. Bruk av vekter vil påvirke tallene noe, men trenden vi har sett gjennom mange år, vil være uendret, selv med vektede tall. Tabellen under viser vektede og uvektede tall for to årganger for andelen som røyker daglig.

 

 

2012

2013

 

uvektet

vektet

uvektet

vektet

I alt

15,6

16,2

14,6

15,6

Kjønn

 

 

 

 

Menn

15,7

16,2

15,1

16,3

Kvinner

15,5

16,1

14,1

14,8

Alder

 

 

 

 

16-24 år

6,9

6,8

7,1

7,0

25-44 år

14,5

15,7

13,5

15,1

45-66 år

20,3

21,4

19,1

20,6

67 år og eldre

13,4

13,6

12,2

13,0

Fra 1973 til og med 2008 er røyketallene beregnet med treårig glidende gjennomsnitt. Ved beregning av treårig glidende gjennomsnitt beregner man gjennomsnittet av resultatene fra tre påfølgende år og lar dette representere det midterste av de tre årene. Fra og med 2009 presenteres kun prosenttallet fra innsamlingsåret.

Også rusundersøkelsen vekter tallene sine og vektene korrigerer for frafall og det faktum at de unge er oversamplet.

 

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan ikke garantere at alle feil oppdages.

Når datagrunnlaget brytes ned i mindre grupper i statistikkbanken, så vil det kunne forekomme tilfeldig variasjon mellom årgangene, spesielt om utvalget ikke er så stort. For alkohol og rusmiddelundersøkelsen er utvalget rundt 2200 personer, og når man deler opp dataene i mange underkategorier, vil det bli færre personer per celle og usikkerheten i tallene vil øke.

Frafallet i undersøkelsene er på mellom 35 og 45 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte Reise- og ferieundersøkelsene. For alkohol og andre rusmidler, se dokumentrapportene for undersøkelsen om rusmidler og tobakk.

Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardfeilen til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på denne standardfeilen avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardfeilen i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjoner i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardfeilen for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås ett-trinns utvalgsplan. Av figuren går det frem at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Antall observasjoner i røykeundersøkelsen ligger rundt 4 500- 5 000, mens for alkohol og rusmidler ligger den på drøyt 2000.

Figur 1. Forventet standardfeil for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

Antall observasjoner

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

50/50

25

4,4

6,0

7,1

8,0

8,7

9,2

9,5

9,8

10.0

50

3,1

4,2

5,0

5,7

6,1

6,5

6,7

6,9

7,1

100

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

500

1,0

1,3

1,6

1,8

1,9

2,0

2,1

2,2

2,2

1000

0,7

0,9

1,1

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

1,6

1500

0,6

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,2

1,3

1,3

2000

0,5

0,7

0,8

0,9

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

3000

0,4

0,5

0,7

0,7

0,8

0,8

0,9

0,9

0,9

4000

0,3

0,5

0,6

0,6

0,7

0,7

0,8

0,8

0,8

5000

0,3

0,4

0,5

0,6

0,6

0,6

0,7

0,7

0,7

Revisjon

Ikke relevant