33305
/helse/statistikker/helse_statres/aar
33305
Avtakende vekst i statlig spesialisthelsetjeneste
statistikk
2010-09-15T10:00:00.000Z
Helse
no
helse_statres, Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt), sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt)2009

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes i statistikken Spesialisthelsetjenesten.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Avtakende vekst i statlig spesialisthelsetjeneste

Statlig egenproduksjon av spesialisthelsetjenester kostet 88 milliarder kroner i 2009, mens antall årsverk var på snaut 85 000.

Statens egenproduksjon av spesialisthelsetjenester beløp seg til 88 milliarder kroner i driftskostnader i 2009. Kostnadene økte med 5 prosent fra 2008, men kostnadsveksten var lavere enn i de to foregående årene. Statlig spesialisthelsetjeneste omfattet i 2009 85 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær.

Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede henvisninger økte med seks dager fra 2006 til 2009.

StatRes-spesialisthelsetjenesten omfatter statistikk for statens egne regionale helseforetak og helseforetak. Tall og statistikk for spesialisthelsetjenesten totalt, inkludert privat sektor, finnes på Spesialisthelsetjenesten .

Statlig spesialisthelsetjeneste på regionalt nivå

Helse Sør-Øst er den klart største helseregionen. Egenproduksjonen i Helse Sør-Øst beløp seg til 48 milliarder kroner i driftskostnader. Helse Vest var den nest største regionen, med 16 milliarder kroner. Deretter kommer Helse Midt-Norge med 13 milliarder og Helse Nord med 11 milliarder kroner. Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i Helse Sør-Øst var 46 700. I Helse Vest var dette tallet 15 800, i Helse Midt-Norge 12 100 og Helse Nord 10 100. Helse Nord har flest registrerte årsverk per 1 000 innbyggere, med 22 årsverk. Tall for avtalte årsverk inkluderer ikke innleid arbeidskraft.

54 prosent av alle døgnplasser og 56 prosent av alle polikliniske konsultasjoner tilhørte Helse Sør-Øst. Polikliniske konsultasjoner økte i alle helseregioner, men mest i Helse Sør-Øst, med 11 prosent. Økningen skyldes blant annet endret registreringspraksis i Norsk pasientregister. Antall døgnplasser har gått ned i alle helseregioner, mest i Helse Nord med vel 6 prosent.

Relativt kostnadsnivå er utviklet i Helsedirektoratet/SAMDATA og blir publisert som StatRes-indikator for produktivitet. Relativt kostnadsnivå blir beregnet på bakgrunn av driftskostnader per DRG-poeng inklusive avskrivninger. Relativt kostnadsnivå var lavest i Helse Sør-Øst, mens Helse Nord hadde det høyeste kostnadsnivået. Les mer om enhetskostnader og produktivitetsnivå på Helsedirektoratets nettsider om SAMDATA ( www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata ).

Somatiske sykehus innenfor staten

Totale driftskostnader for helseforetakenes egenproduksjon innenfor somatikk var i underkant av 57 milliarder kroner i 2009. Ved utgangen av 2009 var det vel 11 700 senger ved somatiske sykehus. Det er rundt 300 færre senger enn året før og i tråd med utviklingen de siste årene. Det var også en nedgang i antall utskrivninger etter døgnopphold og i antall liggedager. Om lag 800 000 utskrivninger etter døgnopphold er registrert ved de somatiske sykehusene, men i forhold til tidligere år er friske nyfødte inkludert, noe som medfører en økning i antall utskrivninger sammenlignet med tidligere år. Over 4 millioner polikliniske konsultasjoner ble utført ved de somatiske sykehusene. På grunn av endret registreringspraksis i Norsk pasientregister er ikke dette tallet sammenlignbart med tilsvarende tall for tidligere år.

Trenden med økt dagbehandling ved somatiske sykehus fortsatte i 2009. Veksten i antall dagbehandlinger var på 4 prosent, og det ble utført vel 20 000 flere dagbehandlinger enn i 2008.

Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær var i 2009 nær 59 600 ved somatiske sykehus og institusjoner, som utgjør 70 prosent av totalt antall avtalte årsverk i den statlige spesialisthelsetjenesten.

Nasjonale kvalitetsindikatorer er nye indikatorer i StatRes-spesialisthelsetjenesten. Nasjonale kvalitetsindikatorer er utviklet av Helsedirektoratet. De nasjonale kvalitetsindikatorene viser at andelen korridorpasienter har falt fra 2,3 prosent i 2005 til 2,0 prosent i 2009. Videre ser man at andelen epikriser som er sendt innen sju dager etter utskrivning etter døgnopphold, har økt fra 57 til 68 prosent. Les mer om Nasjonale kvalitetsindikatorer på Helsedirektoratets nettsider ( www.helsedirektoratet.no/statistikk/indikatorer ).

Statlig psykisk helsevern

Totale driftskostnader for helseforetakenes egenproduksjon til psykisk helsevern utgjorde nesten 16 milliarder kroner. Av dette gikk 13 milliarder kroner til psykisk helsevern for voksne og 3 milliarder til psykisk helsevern for barn og unge. Kostnadsveksten i psykisk helsevern var på 5,2 prosent fra 2008 til 2009. Psykisk helsevern for voksne økte med 4,6 prosent, mens i psykisk helsevern for barn og unge var veksten på 7,6 prosent.

Polikliniske konsultasjoner innenfor psykisk helsevern økte samlet med 6 prosent fra 2008, i psykisk helsevern for voksne økte de med 5 prosent, og i psykisk helsevern for barn og unge med 8 prosent. Antall døgnplasser for barn og unge holdt seg stabilt, mens det for voksne var en nedgang på 2 prosent.

Median ventetiden til første konsultasjon for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp for barn og unge er blitt redusert med nesten 30 prosent fra 2007 til 2008. Andelen epikriser sendt innen sju dager for barn og unge ligger på 84 prosent.

Statens virksomhet innenfor rusbehandling

Totale driftskostnader for helseforetakenes egenproduksjon innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling utgjorde i 2009 om lag 1,8 milliarder kroner. Det var en vekst på 11,5 prosent fra 2008. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling økte med 15 prosent. Antall døgnplasser økte med 4 prosent, mens polikliniske konsultasjoner økte med 20 prosent. En del av veksten kommer som et resultat av at rusaktivitet som tidligere var integrert innenfor psykisk helsevern nå er skilt ut som rusbehandling.

Det private står for om lag halvparten av aktiviteten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling.