Samfunnsspeilet, 1/2017

Tobakksbruk

Vil snus overta for røyk?

Publisert:

Stadig færre i Norge røyker, og stadig flere bruker snus. Andelen som røyker daglig, har falt sterkt i hele befolkningen etter år 2000. Tydeligst har dette vært blant de aller yngste, som i mye mindre grad enn før begynner å røyke. Mange unge begynner imidlertid med snus uten å gå veien om røyking. Nesten en av tre unge menn og en av fem unge kvinner snuser daglig.

Vi vil i denne artikkelen følge noen fødselskohorter gjennom tolv år og se på utviklingen i daglig røyking og snusbruk for disse gruppene. Mønsteret i tobakksbruk i en fødselskohort (fødselskull) formes antakelig mye av bruksmønsteret som var vanlig i samfunnet da kohorten nådde en alder der det var vanligst å begynne med tobakk, det vil si i slutten av tenårene. Større endringer i tobakksbruk i samfunnet vil nok påvirke alle kohorter, men de yngre kohortene vil sannsynligvis påvirkes mer enn eldre. Etter årtusenskiftet er det innført flere restriksjoner på hvor det er tillatt å røyke. Dette er sannsynligvis årsaken til det sterke fallet i andelen daglig røykere.

Røykpakken byttes ut med snusboksen

På 2000-tallet har det vært en kraftig nedgang i daglig røyking blant menn og kvinner i alle aldre. Utover på 2000-tallet var det en sterk økning i daglig snusbruk i de yngre fødselskohortene. Det har vært en nedgang i røyking i alle kohorter (årskull), men størst nedgang er det blant de yngste.

I perioden 2005–2016 var det lite snusbruk blant menn født mellom 1941 og 1943, menn som er tidlig i syttiårene i dag. I kohorten som er ti år yngre, lå andelen snusbrukere flatt rundt 5 prosent i hele perioden. Om lag 15 prosent av menn som er født etter 1950, menn som er i midten av sekstiårene i dag, har snust siden 2005. Menn født tidlig på 1960-tallet, og som i dag er tidlig i femtiårene, var de eldste kohortene som hadde en økning i snusbruken fra 2005 til 2016. I 2016 brukte hver sjette mann (17 prosent) i denne kohorten snus hver dag. I de yngre fødselskohortene blant menn er daglig snusbruk vanligere, og andelen har på det meste vært rundt 30 prosent.

Menn startet tradisjonelt med snus langt tidligere enn kvinner. Før 2005 var det var få kvinner som snuste. Nesten ingen kvinner som er født før 1970, kvinner som er i midten av førtiårene eller eldre i dag, bruker snus daglig. Andelen som snuser, er liten også blant dem som ble født før midten av 1980-tallet. Først blant kvinnene som er født på siste halvdel av 1980-tallet, passerte andelen kvinnelige snusbrukere 5 prosent i 2005, det er kvinner som er i midten av trettiårene i dag. I denne gruppen har andelen snusbrukere økt raskt. I 2015 snuser nesten 20 prosent av kvinner i trettiårene.

Figur 1 illustrerer utviklingen i daglig røyking og daglig snusbruk for kvinner og menn over tid for ulike fødselskohorter.

Figur 1

Figur 1. Andel dagligrøykere og daglig snusbrukere. 2005-2016

Røyke- og snusstatistikk

Statistisk sentralbyrå har samlet inn intervjudata om røyking siden 1973 og snusbruk siden 2005. Tallgrunnlaget som er brukt i denne artikkelen, bygger på intervjudata om røykevaner etter kjønn og fødselsår (alder). Aldersspennet på dem som ble trukket ut til intervju, var 16–74 år. Dette vil for eksempel si at snuseandelen for 25-åringer i den treårige fødselskohorten 1981–1983 beregnes som gjennomsnittet av snuseandelen blant 1981-kullet i kalenderåret 2006 (da kohorten var 25 år), 1982-kullet i kalenderåret 2007 og 1983-kullet i kalenderåret 2008.

Fordi snusdataene bare dekker en periode på tolv år, er det begrenset hvor lange tidsserier det er mulig å lage. For at datagrunnlaget ikke skal bli for spinkelt, er beregningene gitt for et sammendrag av tre og tre fødselsår. Røyke- og snusatferden er ulik for kvinner og menn, og beregningen gjøres derfor for hvert kjønn. Hvis vi grupperer personene etter fødselsår, kan vi beregne snusbruk etter fødselsår i løpet av tolvårsperioden vi har data for. For å kunne sammenlikne snus- og røykeaktiviteten gjøres samme beregning for andelen som røyker hver dag. Siden vi bruker intervjudata med relativt få personer på hvert alderstrinn, lager vi en ytterligere utjevning ved å glatte kurvene med et sjuleddet glidende gjennomsnitt (beskrevet i Hoem og Linnemann, 1988).

Nedgang i røyking, men likevel øker samlet tobakksbruk blant unge

Blant de fleste tobakksbrukere er snus et alternativ til røyk. Her har det nok betydning at det er innført mange restriksjoner på hvor det er tillatt å røyke, mens det ikke er tilsvarende begrensninger på snusing. Det kan derfor ha interesse å studere andelen tobakksbrukere, altså summen av røykere og snusbrukere og fordelingen på de to kategoriene. Om lag 1–2 prosent av aldersgruppen 16–74 år oppgir at de både røyker og snuser daglig. Andelen er imidlertid så liten at vi velger å se bort fra den.

Blant menn er det de yngste kohortene som har den høyeste andelen tobakksbrukere i årene 2005–2016, se figur 2. Blant menn født i 1986–1988 (nittenåringer i 2005) var rundt 40 prosent daglige tobakksbrukere i årene etter 2005, mens i gjennomsnitt vel 30 prosent i kohorten født 1961–1963 (førtiåringer i 2005) var daglige tobakksbrukere i denne perioden. Dette skyldes den sterke økningen i snusbruk blant de yngste, men det har antakelig også vært en nedgang i røyking i de tidligere kohortene etter hvert som de har blitt eldre. Blant kvinner er bildet mer variert, men også her er det den yngste kohorten født 1986–1988 (nittenåringer i 2005) som hadde den høyeste andelen daglige tobakksbrukere (figur 3). Forskjellen i tobakksbruk mellom menn og kvinner i dag henger sammen med at det fortsatt er få snusbrukere blant kvinner over 30 år.

Figur 2. Andel daglig tobakkbrukere blant menn, etter fødselskohort

2005/07 2006/08 2007/09 2008/10 2009/11 2010/12 2011/13 2012/14 2013/15 2014/16
Menn 1961-1963 35.9 33.8 34.2 30.7 26.6 24.4 30.0 32.0 31.8 37.1
Menn 1971-1973 32.0 39.2 37.0 32.4 31.2 32.7 33.0 34.3 35.3 32.4
Menn 1981-1983 38.1 37.6 39.2 38.8 41.9 39.1 38.3 37.3 36.5 35.2
Menn 1986-1988 40.6 40.5 41.2 40.6 44.2 45.3 40.0 41.5 42.5 33.2

Figur 3. Andel daglig tobakkbrukere blant kvinner, etter fødselskohort

2005/07 2006/08 2007/09 2008/10 2009/11 2010/12 2011/13 2012/14 2013/15 2014/16
Kvinner 1961-1963 29.7 26.4 24.7 24.2 26.6 27.4 28.1 27.4 26.5 19.8
Kvinner 1971-1973 23.7 20.4 18.7 18.0 21.0 22.0 20.6 19.0 18.9 16.2
Kvinner 1981-1983 27.4 23.5 23.7 24.0 22.9 20.0 17.2 12.9 14.3 11.6
Kvinner 1986-1988 25.1 23.1 24.8 28.7 30.7 27.9 27.4 25.0 28.0 26.3

Vil kvinner som nå er i 30-årene, alltid bruke lite tobakk?

At tobakksbruk i en fødselskohort antakelig formes mye av bruksmønsteret som var vanlig i samfunnet da de vokste opp, ser vi særlig etter årtusenskiftet da røykingen falt raskt etterfulgt av en kraftig økning i snusbruk, fra rundt 2005. Et eksempel på dette ser vi ved å sammenlikne utviklingen i vanene for røyking og snusbruk blant kvinner i 1981–1983-kohorten, kvinner som er i tidlig trettiårene i dag, med yngre kvinner i 1986-1988-kohorten, kvinner som er i slutten av tjueårene i dag (se figur 4).

Figur 4. Andel røykere og snusere i alder 19-33 år, blant kvinner født 1981-83 og 1986-88

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33
Kvinner snus 1981-1983 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 1.0 1.4 2.9 4.1 3.8 3.4 5.6 4.3
Kvinner snus 1986-1988 2.1 0.8 3.8 7.1 8.9 10.4 11.8 11.8 13.9 14.7
Kvinner røyk 1981-1983 31.3 27.6 25.2 25.4 25.0 27.4 23.4 22.7 22.6 20.0 15.9 13.4 9.5 8.7 7.3
Kvinner røyk 1986-1988 23.0 22.3 21.0 21.6 21.8 17.4 15.6 13.2 14.1 11.6

Den grønne kurven i figur 4 viser andelen kvinner født tidlig på 1980-tallet som har snust daglig i årene etter 2000, og den gule kurven viser andelen i denne gruppen som har røykt daglig. Disse kvinnene var 19 år i 2000. Da røykte vel 30 prosent daglig. I årene etterpå har det vært et dramatisk fall, og da disse kvinnene nådde 28 års alder, røykte om lag 20 prosent av dem. Tallene antyder at om lag 4 prosent hadde begynt med snus. Den fem år yngre fødselskohorten (lilla og blå kurve i figur 4) har hatt en tilsvarende nedgang i dagligrøyking fra de var 19 til de ble 28 år, men samtidig en kraftig økning i snusbruk. Nesten 25 prosent av kvinnene i denne kohorten røykte daglig som nittenåringer i 2005.

Tolv år senere hadde mange i denne gruppen stumpet røyken, illustrert ved at andelen falt til litt over 12 prosent. Imidlertid var det en kraftig økning i daglig snusbruk i samme periode. Det er flere av kvinnene, som i dag er i tidlig i trettiårene, som snuser daglig, enn som røyker daglig. Selv om røykeandelen sannsynligvis vil fortsette å falle i denne kohorten (1986–1988) er snusing så mye mer utbredt at det er svært sannsynlig at andelen tobakksbrukere vil være høy i lang tid framover.

Den kraftige oppgangen i snusbruk fra 2005 startet senere enn nedgangen i røyking. Denne utviklingen har antakelig kvinner født tidlig på 1980-tallet hatt glede av ved at de ble med på det sterke fallet i røyking, men de var noe eldre før snusbruken tok av blant kvinner.

Hva kan vi vente oss i framtiden?

I de fleste kohortene synker fortsatt andelen som røyker daglig. Daglig røyking er vanligere i de eldre kohortene enn i de yngre. Andelen som røyker daglig, vil synke etter hvert som de eldre kohortene dør, hvis ikke røykeatferden i de enkelte kohortene endres. På sikt vil antakelig andelen av befolkningen som røyker daglig, falle til under 10 prosent. Sett i lys av røykemønsteret blant yngre generasjoner, vil andelen antakelig falle til under 5 prosent i overskuelig framtid.

For snusbruk er bildet motsatt. Her er andelen brukere klart størst blant de yngste. Imidlertid ser det ut til at snusbruken har flatet ut i de senere årene i de yngre kohortene. Hvis denne trenden holder seg, vil vi ende på knapt 30 prosent yngre menn som snuser daglig, og knapt 20 prosent yngre kvinner. Andelen som bruker tobakk hver dag, vil da stabilisere seg rundt 35 prosent for menn og rundt 25 prosent for kvinner.

Skulle det komme mer informasjon om helserisiko ved snusbruk utover det vi vet i dag, kan vi kanskje vente en endring i trenden for snusbruk. Nå skjøt fallet i daglig røyking først fart da det ble innført strenge restriksjoner på hvor det kunne røykes. Disse restriksjonene er begrunnet i retten for alle til å kunne ferdes i et røykfritt miljø. Tilsvarende begrunnelse kan neppe rettes mot snusbruk.

Referanser

Hoem, J. M., & Linnemann, P. (1988). The tails in moving average graduation. Scandinavian Actuarial Journal, 1988(4), 193-229. doi:10.1080/03461238.1988.10413848

Kontakt