Vekst i bruk av fastlegene i 2017

Publisert:

Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017, om lag 1,8 prosent flere enn i året før. Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen.

 

Hvert år er om lag 7 av 10 til konsultasjoner på fastlegenes kontor en eller flere ganger, slik var det også i 2017, viser nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten.

Selv om denne andelen ikke har endret seg nevneverdig, har antall konsultasjoner steget med drøyt 200 000 de fleste årene etter 2012. Dette tilsvarer mellom 1,5 og 2 prosent per år – og med 1,8 prosent fra 2016 til 2017, slik figur 1 viser. Antall konsultasjoner per person har vært noe mer stabilt, på mellom 2,6 og 2,7 per år, og har både sunket og steget i årene etter 2012, men økt etter 2015.

Når befolkningen vokste med 0,7 prosent fra utgangen av 2016 til utgangen av 2017, vil det altså si at økningen i legekonsultasjoner på 1,8 prosent bare delvis kan forklares av veksten i folketallet dette året. De andre faktorene er aldring og økt hyppighet av konsultasjoner i noen av aldersgruppene.

Figur 1. Relativ vekst i antall konsultasjoner og i antall konsultasjoner per person. 2012-2017. 2012=100

Antall konsultasjoner Antall konsultasjoner per person
2012 100.0 100.0
2013 100.1 98.8
2014 102.0 99.8
2015 102.9 99.6
2016 104.4 100.2
2017 106.3 100.9

Store aldersforskjeller – små endringer

Det er betydelige og ganske stabile forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder bruk av fastlegetjenesten, slik det fremgår av figur 2. Hyppigheten av legebesøk stiger i all hovedsak med økende alder – i 2017 fra et gjennomsnitt på 1,2 konsultasjoner per barn i grunnskolealder (6–15 år) til 5 konsultasjoner per person i 80-årene.

Mønsteret harmonerer med at sykdom og plager øker med alderen, mens det er unntak fra dette blant barna og blant de aller eldste. Blant barna er de yngste mer sårbare, blant annet med mindre utviklet immunforsvar og raskere sykdomsforløp enn det de større barna har.

Når vi ser på endringene i de enkelte aldersgruppene fra 2016 til 2017, var de gjennomgående ganske små. Unntaket er økningen for 16–19-åringene. Ellers har det også vært en økning, men mye svakere, i legebesøkene blant voksne mellom 20 og 49 år. Nedgang ser vi i de to aldersgruppene mellom 67 og 89 år. For begge gruppene var dette forlengelsen av en trend som er observert i de siste 4–5 årene, som trolig kan forklares av at nye kull av eldre gjennomgående har noe bedre helse enn hva de foregående kullene hadde ved tilsvarende alder.

Blant personer på 90 år eller mer har vi tidligere sett en jevn økning i det gjennomsnittlige antall konsultasjoner i årene fram til 2016, mens nivået var det samme i 2017 som i 2016. At de aller eldste av oss i gjennomsnitt bare har vært til konsultasjon to tredeler så hyppig som personer i 80-årene har, er mindre enn deres forventede helse skulle tilsi. Noe av det tilsynelatende underforbruket kan nok forklares av at det først er i aldersgruppen 90 år og over at en stor andel har langtidsopphold i sykehjem, der de får hjelp og tilsyn av leger utenfor fastlegetjenesten. I tråd med dette kan økningen i deres bruk av fastlegene fram til 2016 forklares av at andel eldre på langtidsopphold har sunket noe over tid.

Når økningen i de eldstes konsultasjoner hos fastlege ikke har fortsatt til 2017, kan det skyldes at ulike faktorer virker i motsatt retning, f.eks. av at økningen i andelen hjemmeboende nøytraliseres av noe bedret helse også i denne aldersgruppen. Imidlertid kan vi ikke utelukke et reelt underforbruk av fastlegene blant de dårligste hjemmeboende i 90-årene, som både kan ha vansker med å bestille time og være fysisk til stede på legekontorene og i så fall har et udekket tjenestebehov.

Figur 2. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner hos fastlege i løpet av året, etter alder. 2016 og 2017

2016 2017
Alle aldre 2.635 2.672
00-05 år 1.718 1.725
06-15 år 1.163 1.185
16-19 år 1.859 2.134
20-29 år 2.164 2.212
30-49 år 2.593 2.631
50-66 år 3.157 3.171
67-79 år 4.077 4.039
80-89 år 5.111 5.073
90 år eller eldre 3.403 3.412

Stadig økning i unges bruk av lege

Som fra 2015 til 2016 har det også fra 2016 til 2017 vært en sterk oppgang i bruk av lege blant de unge mellom 16 og 19 år. Det siste årets økning var vel så sterk som økningen mellom 2015 og 2016, med oppunder 15 prosent vekst i antall konsultasjoner per person når hele året ses under ett. En så sterk vekst, der mye består av konsultasjoner for ganske lette helseplager, tilsier at den også i 2017 var en følge av skoleelevers behov for å dokumentere sykdom som grunn for fravær fra undervisning i videregående opplæring etter innføring nye regler for fravær.

Fordi de nye reglene ble innført fra og med august 2016, var det først i annet halvår av 2016 den økte bruk av fastlege blant 16–19-åringene gjorde seg gjeldende. Når vi sammenlikner aldersgruppens konsultasjoner i hvert halvår fra og med 2015 med tilsvarende halvår i foregående år – som vist i figur 3 – er det altså i andre halvår av 2016 og i første halvår av 2017 nivået ligger høyere enn i fjoråret. Nivået var da så mye som mellom 20 og 30 prosent høyere enn i tilsvarende halvår året før, mens det i annet halvår av 2017 bare var litt høyere enn høsten 2016. Det ser dermed ut til at det økte nivået for bruk av fastlege blant 16–19-åringene har holdt seg nokså stabilt etter endringene av fraværsreglene. En noe større effekt våren 2017 enn høsten 2016, kan plasseringen av skoleferie over kalenderåret ha bidratt til. Tilsvarende tall for aldersgruppen 20–29 år i figur 3 viser bare mindre endringer fra 2016 til 2017.

Figur 3. Antall konsultasjoner hos fastlege per halvår relativt til samme halvår året før. Personer i alder 16-19 år og 20-29 år. Første halvår 2015 til annet halvår 2017

16-19 år 20-29 år
1. halvår 2015 103.0 101.8
2. halvår 2015 100.1 100.7
1. halvår 2016 100.9 101.0
2. halvår 2016 123.1 101.1
1. halvår 2017 126.6 103.2
2. halvår 2017 102.3 101.3

 

Kontakt

Faktaside