Nesten 1 av 6 oppsøker ikke helsehjelpen de trenger

Publisert:

15 prosent av befolkningen oppgir å ha et udekket behov for lege, tannlege, psykolog eller psykiater. Lav inntekt og dårligere helse er vanligere i denne gruppen enn i befolkningen ellers.

De fleste i Norge har god helse, og de fleste får den helsehjelpen de trenger. Likevel finnes det noen som opplever at de ikke får dekket sitt behov for ulike helsetjenester.

Det er 15 prosent av den voksne befolkningen i alderen 16 år og over som har et udekket behov for helsetjenester, ifølge tall fra levekårsundersøkelsen om helse fra 2015.

– Det betyr at de ikke har oppsøkt lege, tannlege, psykolog eller psykiater selv om de har trengt hjelp siste 12 måneder, sier Elin Skretting Lunde som er seniorrådgiver i seksjon for helsestatistikk i SSB.

Det er små forskjeller mellom kjønnene, men relativt flere yngre enn eldre har et udekket behov for helsetjenester.

Behov for helsetjenester

Behov for helsetjenester er kartlagt ved hjelp av tre spørsmål fra helseundersøkelsen 2015 (EHIS). Spørsmålene som stilles er: Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt behov for time hos [lege*] uten å ta kontakt? Gjelder både allmennleger og spesialister. *[tannlege, psykolog, psykiater]. De som svarer ja på disse spørsmålene blir så spurt om å oppgi årsak. Respondentene kan oppgi en eller flere av følgende årsaker: hadde ikke råd, det tar for lang tid å få en timeavtale, det er vanskelig med transport eller langt å reise, hadde ikke tid på grunn av arbeid eller omsorgsforpliktelser og andre grunner.

Figur 1. Personer 16 år og over med et udekket behov for helsetjenester, etter helsetilstand. 2015

Udekket behov for psykolog Udekket behov for tannlege Udekket behov for lege Alle med udekket behov
God helse 2 4 6 10
Mindre enn god helse 5 14 13 24

1 av 5 med udekket helsebehov har lav inntekt

Halvparten av dem med et udekket helsetjenestebehov har mindre enn god helse, og mange oppgir en eller flere varige sykdommer eller nedsatt funksjonsevne. Det er også 1 av 10 som sier at de er uføre. I tillegg har 21 prosent av dem som rapporterer et udekket behov for helsetjenester lav inntekt.  Det er en høyere andel enn i befolkningen generelt, der 12 prosent har lav inntekt.

– En del av gruppen med udekket behov fremstår som mer sårbar enn befolkningen ellers, med en opphopning av levekår- og helseutfordringer og det er sannsynlig at de har et større behov for helsehjelp enn andre, forteller Lunde.

Folk har ikke tid til å gå til legen

Én av tre begrunner udekket legebehov med dårlig tid som følge av arbeids- og/eller familiesituasjon, og én av tre sier at det tar for lang tid å få en timeavtale. Kun 12 prosent med udekket legebehov sier at de ikke har råd.

«Andre grunner» er den vanligste årsaken til å ikke besøke legen ved behov. Frykt for hva legen kan finne, redsel for at det skal gjøre vondt, eller et håp om at tilstanden vil gå over av seg selv kan bidra til at denne kategorien er såpass stor.

Mange synes tannlegen er for dyr

Folk flest må betale hele tannlegeregningen selv, og økonomi er den klart viktigste årsaken til at folk ikke oppsøker tannlegen på tross av behov.

– Nesten halvparten av de spurte sier de ikke har råd til et tannlegebesøk, og i gruppen med lavest husholdningsinntekt er andelen større, sier Lunde.

Flere yngre enn eldre oppgir dårlig råd som årsak. Én av fire har ikke tid til tannlegebesøk, mens lang ventetid og lang reisevei er blant de mindre vanlige grunnene. Det er også mange som har oppgitt «andre grunner» til udekket tannlegebehov, her finner vi blant annet dem med tannlegeskrekk.

Les også: Personar med låg inntekt går sjeldnare til tannlegen

Organisering av tannhelsetjenestene i Norge

Organiseringen av tannhelsetjenesten i Norge er todelt mellom en offentlig (fylkeskommunal) og en privat sektor. Den offentlige tannhelsetjenesten skal i hovedsak gi tannhelsetjenester til prioriterte grupper som har krav på gratis tannbehandling etter tannhelsetjenesteloven. Det inkluderer bl.a. barn og unge, psykisk utviklingshemmede over 18 år og mottakere av hjemmetjenester. Resten av befolkningen, som stort sett vil dreie seg om voksne over 21 år, må betale for tannbehandlingen selv i den private tannhelsetjenesten. Unntaket er voksne med visse utvalgte sykdommer eller lidelser, som kan få helt eller delvis økonomisk støtte til behandling via en refusjonsordning i Folketrygden.

Lavere udekket behov for tannlege i Europa

Alle europeiske land samler årlig inn tall for udekket behov for tannlegetjenester gjennom EU-SILC-undersøkelsen. Tallene fra undersøkelsen i 2015 viser at 6 prosent av befolkningen i EU-land hadde et udekket behov for tannlegetjenester. Det er litt lavere enn i Norge, der 7 prosent oppgir udekket tannlegebehov.

– Av de nordiske landene er det Island som har det største udekkede behovet. Noe av forskjellen mellom landene kan forklares med at helsetjenesten er bygd opp ulikt, forklarer Lunde.

Figur 2. Personer over 16 år med udekket behov for tannlegehjelp, i utvalgte land. 201

Andel med udekket behov
Gjennomsnitt i EU 6
Finland 6
Danmark 6
Sverige 7
Norge 7
Island 13

Økonomi er den viktigste årsaken til udekket tannlegebehov også i Europa. I EU-land samlet sett er det rundt 4 prosent som oppgir et udekket behov på grunn av økonomi. Det er det samme som i Norge. Over tid har andelen med udekket tannlegebehov gått noe ned. Likevel er andelen som ikke har råd like stor. 

Tabell 1. Andel personer med og uten udekket behov for helsetjenester etter utvalgte bakgrunnsvariable

Til tabellen

Kontakt

Faktaside