Helseforetakenes investeringer går i hovedsak til sykehusbygg

Publisert:

Omtrent 70 prosent av investeringene i offentlige helseforetak går til byggeaktivitet og anlegg. Resten går til investeringer i IKT, medisinsk-teknisk utstyr, maskiner og inventar.

I perioden fra 2002 til 2018 utgjorde de offentlige helseforetakenes investeringer omtrent 157 milliarder kroner. Dette omfatter perioden med statlig sykehusdrift etter sykehusreformen som ble implementert i 2002. I gjennomsnitt ble det investert mer enn 9 milliarder kroner årlig i denne perioden. Figur 1 viser årlige investeringer i offentlige helseforetak i perioden 2002–2018.

Figur 1. Investeringer i offentlige helseforetak. Faste 2018-kroner

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Total netto investering 6 8 10 12 12 12 15 8 6 6 8 10 11 9 9 7 8

Av den årlige gjennomsnittlige investeringen i perioden, gjaldt omtrent 70 prosent av investeringene anskaffelse av tomter, nybygg av sykehusbygninger, samt ombygging av eksisterende bygningsmasse. Investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og maskiner som brukes til diagnostisering og pasientbehandling, utgjorde 15 prosent. De resterende 16 prosent ble investert i IKT-utstyr som datautstyr, programvarer, lisenser og lignende IT-relaterte produkter.

Enkeltprosjekter gir svingninger

Investeringsnivået i helseforetakene er påvirket av store enkeltprosjekter. Slike prosjekter gir betydelig høyere investeringer i en periode. Det er derfor normalt at investeringene varierer fra år til år.

Perioden etter at sykehusreformen ble iverksatt (2002–2008) bar preg av svært store investeringer i sykehusbygg. Det nye Akershus universitetssykehus (Ahus), som kostet mer enn 8 milliarder kroner da det ble bygget, og  ombyggingen av St. Olavs hospital i Trondheim var de største prosjektene i denne perioden.

Fra 2011 til 2014 skjøt investeringene i bygninger fart på nytt. Særlig er dette tydelig i helseregionene Nord og Sør-Øst. I perioden 2011–2018 gjaldt 80 prosent av investeringene i helseregion Nord bygging, ombygging og renovering av sykehus, hvor de største prosjektene var Kirkenes sykehus og Nordlandssykehuset, som figur 2 viser. I helseregion Sør-Øst gikk de største investeringene til nytt sykehus for Østfold på Kalnes. 

Investering i IKT øker mest

De siste ti årene har helseforetakene lagt store ressurser i IKT-løsninger. Investeringene i IKT og inventar varierer rett nok en del fra ett år til et annet, men økte eksempelvis fra 800 millioner kroner i 2009 til 1,6 milliarder kroner i 2018 målt i løpende kroner. 2016 var for øvrig det året i perioden med størst investeringer med hele 3 milliarder kroner.

I perioden fra 2011 til 2018 har andelen til investeringer i IKT økt (se figur 2). Den har økt fra gjennomsnittlig 10 prosent i perioden 2002-2010 til 23 prosent i perioden 2011-2018 på landsnivå. Andelen var for øvrig størst i helseregion Sør-Øst og Midt-Norge, hvor den utgjorde en tredjedel av totale investeringer i gjennomsnitt.

Figur 2. Investeringer i varige driftsmidler i offentlige helseforetak. 2002-2010 og 2011-2018. Gjennomsnittlig andel

IKT-utstyr, inventar, immaterielle eindeler Medisinsk teknisk utstyr og maskiner Grunn, bygninger, anlegg og transportmidler
Hele landet 23.326 15.962 60.705
Helse Nord 11.092 9.046 79.855
Helse Midt-Norge 31.500 21.629 46.871
Helse Vest 11.816 20.946 67.231
Helse Sør-Øst 31.190 15.737 53.064
2011-2018
Hele landet 10.211 13.613 76.173
Helse Nord 14.416 20.951 64.632
Helse Midt-Norge 5.798 11.564 82.610
Helse Vest 4.162 16.456 79.403
Helse Sør-Øst 12.904 12.568 74.528
2002-2010

Datagrunnlag

Tallene i denne artikkelen er hentet fra kontantstrømoppstilling til helseforetakene – data om kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter som samles inn årlig av SSB.

«Investering» beregnes i denne artikkelen som netto av utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler minus innbetalinger ved salg av driftsmidler.

Vi har regnet investeringene om til 2018-verdi for å kunne sammenligne nivået mellom årene. Prisindekser for årlig prisendring til bruttoinvestering i fast realkapital for helse- og omsorgstjenester er benyttet. Investeringsforskjeller mellom ulike år skyldes dermed alle andre faktorer enn prisstigning.

Faktaside

Kontakt