På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Bruk av fastlegetjenesten

Halvparten av innvandrerne til fastlege

Publisert:

Innvandrere brukte fastlegen mindre enn andre i 2010. Drøyt halvparten av innvandrerne hadde dette året én eller flere konsultasjoner, mens i befolkningen for øvrig gikk to av tre til legen. Størst var forskjellen blant de yngste barna.

En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, mens en som er norskfødt med innvandrerforeldre , er født i Norge av to foreldre som begge er født i utlandet. Ved starten av 2010 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 11,4 prosent av befolkningen (Ellingsen 2010, Andreassen og Dzamarija 2010).

Færre innvandrere til fastlegen

Ett av spørsmålene som blir reist i forbindelse med innvandrere og bruk av helsetjenester, er om innvandrere bruker helsetjenestene annerledes enn andre som bor i Norge. Statistikken viser at en lavere andel av innvandrerne enn av befolkningen for øvrig var hos fastlege i 2010. Av innvandrerne hadde drøyt halvparten vært hos fastlege, mens i befolkningen for øvrig hadde to av tre vært hos slik lege. Innvandrere hadde også i snitt færre konsultasjoner hos fastlege enn andre. Mens innvandrere i snitt konsulterte fastlege 2,2 ganger i 2010, hadde befolkningen for øvrig 2,6 fastlegebesøk.

Personer med konsultasjon hos fastlege, etter innvandringskategori og alder. 2010. Prosent

At nesten halvparten av innvandrerne ikke var til fastlege i 2010, trenger ikke bety at de er friskere enn andre. I undersøkelser vurderer innvandrere sin egen helse som noe dårligere enn befolkningen som helhet gjør. Forekomsten av sykdommer ser ut til å være lik, mens innvandrere har flere psykosomatiske plager og psykiske helseproblemer (Blom 2008). Disse funnene skulle tilsi at innvandrere i større grad enn andre vil ha behov for legetjenester, mens statistikken viser at de i mindre grad bruker fastlege.

En forutsetning for å gjøre bruk av fastlegetjenesten er at man har tilstrekkelig kunnskap om ordningen. Mange innvandrere har bodd lenge i landet, mens andre er relativt nyankommet. Blant nyankomne kan ikke samme innsikt i systemet forventes. Kunnskap og integrasjon i fastlegeordningen kan være avhengig blant annet av botid, oppfattet informasjon, kommunikasjon med legen, landbakgrunn, årsaken til migrasjonen og språkkunnskaper.

En utbredt oppfatning har vært at innvandrere i større grad enn befolkningen for øvrig bruker legevakt i stedet for fastlege, og oppfatningen bekreftes av nyere forskning. Innvandrere benytter legevakttjenesten oftere enn andre, og bruken av legevakt varierer også mellom innvandrergrupper. Høyest andel besøk er blant innvandrere med bakgrunn fra Somalia. Kort botid i Norge øker også sannsynligheten for at legevakten benyttes, og da spesielt det første året (Goth 2012). Statistikken som denne artikkelen tar utgangspunkt i, dreier seg bare om fastlegetjeneste og kan ikke si noe om eventuelle ulike mønstre i bruk av legevakt.

Innvandrerbarn sjeldnere til fastlege

Størst forskjell er det mellom innvandrerbarn og andre barn i alderen 0-5 år. Mens én av tre av de yngste barna med innvandrerbakgrunn var hos fastlegen i 2010, gjaldt dette nesten to av tre av barna i samme alder i befolkningen for øvrig. Noen helseproblemer er vanligere blant innvandrerbarn enn blant andre barn, og spesielt har barn i flyktningfamilier overhyppighet av psykososiale problemer (Brunvand og Brunvatne 2001).

Innvandrere med konsultasjon hos fastlege, etter gruppert fødeland. 2010. Prosent

Innvandrere med konsultasjon hos fastlege. 10 land. 2010. Prosent

I småbarnsalderen har de fleste barn og familier tett kontakt med helsestasjonen, og det er også mulig at innvandrerbarn får tettere oppfølging både fra helsesøster og helsestasjonslegen. Tilsvarende spiller skolehelsetjenesten en viktig rolle når barnet blir eldre. Innvandrerbarn som er små, har bodd i Norge kort tid, og det har dermed også deres familie. Foreldrenes korte botid kan bety mye for at barna deres i mindre grad enn andre barn bruker fastlegetjenesten. Som beskrevet ovenfor har innvandrere med kort botid større sannsynlighet for å oppsøke legevakt.

Allmennlegestatistikk, fastlege - om dataene

I denne statistikken kobles data om bruk av fastlegetjenester med informasjon om blant annet befolkningens landbakgrunn. Dataene baserer seg på refusjonskrav som fastlegene sender til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). KUHR-registeret (kontroll og utbetaling av helserefusjoner) ble etablert i 2004. Helsedirektoratet er ansvarlig for KUHR, men systemet driftes av NAV. SSB kobler på kjennetegn ved pasientene fra statistiske befolkningsregistre. I statistikken inngår personer som er registrert som bosatt i Norge i løpet av 2010.

 

Statistikken viser gjennomførte konsultasjoner hos fastlege, uavhengig av om dette er egen fastlege. Konsultasjoner omfatter undersøkelse og behandling på legekontoret, og er i statistikken basert på tre hovedtakstkoder som utløser refusjon for fastlegen. Konsultasjon (fra Den Norske Legeforenings normaltariff for privat allmennpraksis 2010-2011):

2ad + 2ak - konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, dagtakst + kveldtakst

2ed - gruppebehandling per pasient veiledning og så videre.

 

For flere detaljer om datagrunnlaget, se Om statistikken .

Norskfødte med innvandrerforeldre - mer lik andre norskfødte?

Hvorvidt barn av innvandrere viderefører ulike normer og atferdsmønstre fra foreldrenes hjemland eller tilpasser seg majoritetsbefolkningens normer og atferd, kan si oss noe om graden av integrasjon. Det er derfor et interessant spørsmål om barn av innvandrere har samme forbruksmønster når det gjelder helsetjenester som sine foreldre, eller om de har et forbruksmønster som norskfødte for øvrig. Norskfødte med innvandrerforeldre har noe høyere bruk av fastlege enn innvandrere, og for enkelte aldersgrupper ser norskfødte med innvandrerforeldre ut til å ha et forbruksmønster som ligger nærmere befolkningen for øvrig enn det innvandrere har. I tillegg til foreldrenes botid varierer også sammensetningen etter landbakgrunn veldig i de ulike aldersgruppene av norskfødte med innvandrerforeldre. Blant de yngste har det store flertallet foreldre født i Asia og Afrika, blant de eldste er andelen med foreldre fra Norden og Vest-Europa dominerende. Dette kan også bidra til at legetjenesten brukes ulikt.

Antall fastlegekonsultasjoner per person, innvandrere fra Sverige og Danmark. 2010. Prosent

Legebruk varierer med innvandreres landbakgrunn

Andelen som var til konsultasjon hos fastlege, varierer med landbakgrunn, altså med fødeland. Av innvandrere fra EU/EØS-området utenom Norden hadde 42 prosent konsultert fastlege, mens blant innvandrere fra Europa utenom EU/EØS-området var andelen på 65 prosent. Her kan mye av forklaringen ligge i innvandringsgrunn, botid og kjønns- og alderssammensetningen i de ulike gruppene.

Mange av innvandrerne fra EU/EØS-området utenom Norden er arbeidsinnvandrere fra nye EU-land i Øst-Europa, som Polen og de baltiske statene. For personer fra disse landene var mulighetene for innvandring sterkt begrenset før EU-utvidelsen i 2004. Dette gir relativt kort gjennomsnittlig botid, noe som kan påvirke bruken av helsetjenester. Dersom en person kommer til Norge på grunn av muligheten for å få arbeid, kan man i tillegg anta at vedkommende er i arbeidsfør alder og har andre forutsetninger for å kunne ta lønnet arbeid, blant annet god helse.

Av innvandringsgrupper med høyere fastlegebruk er Pakistan og Iran, hvor nesten tre av fire hadde konsultert fastlege i løpet av året. Dette er mer enn for dem som ikke er innvandrere. De fleste innvandrere fra Pakistan og Iran har vært i Norge i lang tid og har dermed hatt lengre tid til å tilegne seg kunnskap om bruk av fastlegesystemet. Innvandrere fra Pakistan og Iran har i gjennomsnitt vært i Norge i henholdsvis 20 og 14 år. I tillegg er det mange eldre innvandrere fra disse landene, og eldre bruker mer helsetjenester enn andre.

Liten forskjell på danskers og svenskers fastlegebruk

Innvandrere fra våre nære naboland Sverige og Danmark bruker fastlege ganske likt helt opp til ordinær pensjonsalder. Dansker over 67 år går noe hyppigere til fastlege enn svensker i samme alder. Innvandrere fra disse landene vil trolig ha mindre utfordringer med språk og kommunikasjon enn innvandrere fra de fleste andre land, noe som kan minske barrieren for å bruke fastlege. Danske innvandrere har dobbelt så lang gjennomsnittlig botid som svenske innvandrere, henholdsvis 26 og 13 år, og en kan forvente at disse kjenner fastlegesystemet godt.

Legevakttjenesten brukes imidlertid forskjellig av innvandrere fra Sverige og Danmark. Andelen legevaktsbesøk er nær 50 prosent høyere for svenske innvandrere enn for dansker og kan delvis forklares med at dansker har gjennomsnittlig lengre botid i Norge enn svensker (Goth 2012). En annen forklaring kan være årsaken til innvandringen. Det er mulig at unge svensker i hovedsak kommer til Norge for å jobbe, og at intensjonen er å være her en kortere periode for så å dra tilbake igjen. I så fall kan forklaringen på høyere bruk av legevakt blant svensker være at de oppfatter det som enklere å oppsøke legevakten. Forskjellen kan også være knyttet til typen sykdom eller skader de oppsøker legehjelp for.

Litteratur

Andreassen, Kristina Kvarv og Minja Tea Dzamarija (2010): Befolkning, kapittel 2 i Innvandring og innvandrere 2010 , Statistiske analyser 119, Statistisk sentralbyrå.

Blom, Svein (2008): Innvandreres helse 2005/2006 , Rapporter 2008/35, Statistisk sentralbyrå.

Brunvand L og Brunvatne, R (2001): Helseproblemer blant innvandrerbarn i Norge, Tidsskrift for den Norske Lægeforening . 2001; 121: 715-8

Ellingsen, Dag (2010): Et viktig statistikkfelt, kapittel 1 i Innvandring og innvandrere 2010 , Statistiske analyser 119, Statistisk sentralbyrå

Goth, Ursula-Georgine Småland (2012): Immigrant’s use of the General Practitioners Scheme , Dissertation for the degree of Philosophiae doctor (PhD), UiO.

Henriksen, Kristin mfl. (red.) (2010): Innvandring og innvandrere 2010 , Statistiske analyser 119, Statistisk sentralbyrå.

Kontakt