118760
118760
forskning
2009-11-24T08:00:00.000Z
no

Økt sykefravær er tegn på et mer inkluderende arbeidsliv

Publisert:

Forfatter: Roger Bjørnstad

Sykelønnsordningen gir incentiver til å delta i arbeidslivet, og bør ses i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen i Norge. Den viktigste faktoren bak doblingen i sykefraværet siden begynnelsen av 1980-tallet er at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnsordningen vil kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse, selv om fraværet blir redusert.

Det viser artikkelen Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? av forskningsleder Roger Bjørnstad, publisert i Økonomiske analyser 6/2006.  Artikkelen er påny aktuell i forbindelse med debatten om sykefravær og sykelønnsordninger.



Les hele artikkelen i pdf.

Bjørnstad har også skrevet en kortere artikkel om samme tema i Økonomisk utsyn over 2006, basert på artikkelen nevnt ovenfor. Denne presenteres nedenfor: 



Inkludering i arbeidslivet og sykefravær

I den norske velferdsmodellen knyttes stønadsordningene i vesentlig grad til deltakelse i arbeidslivet. Fødselspermisjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, tilleggspensjon og avtalefestet førtidspensjon er eksempler på velferdsordninger

for de yrkesaktive. Dette har gitt incentiver til å delta i arbeidslivet. Norge var i 2005 det landet i OECD etter Island og New Zealand med høyest yrkesdeltakelse, med særlig høy deltakelse blant kvinner og eldre - grupper som er de hyppigste brukerne av velferdsordningene. Sammenlignet med andre land har altså Norge et relativt inkluderende arbeidsliv. Internasjonale sammenlikninger viser også at Norge har et høyt sykefravær, og sykefraværet er doblet siden begynnelsen av 1980-tallet. Kan økningen knyttes til et mer inkluderende arbeidsliv?

SSB har utviklet en modell for det folketrygdfinansierte sykefraværet (fraværet utover arbeidsgiverperioden) på bakgrunn av data fra Arbeids- og velferdsetaten for perioden 1985-2004. Den første figuren viser hvor godt modellen treffer. Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i sykefraværet og konjunkturbevegelsene, og i modellen forklares hele veksten i sykefraværet fra midten av 1990-tallet og helt fram til 2003 med konjunkturoppgangen i store deler av perioden. Videre inngår gjennomsnittlig yrkesdeltakelse som en viktig forklaringsvariabel. Økt yrkesdeltakelse øker sykefraværet. Dette gjenspeiler at økt yrkesdeltakelse forventes å komme blant de gruppene med et høyere sykefravær i utgangspunktet. Mens det har vært små endringer i yrkesdeltakelsen blant menn, har den kvinnelige yrkesdeltakelsen økt klart. Sykefraværet har fulgt det samme mønsteret. Sykefraværet blant kvinner og menn var om lag på samme nivå i 1980. Deretter har  forskjellene økt, særlig gjennom 1980-tallet. Studier har vist at opptil 50 prosent av de totale kjønnsforskjellene kan tilskrives fødselsrelatert sykefravær, og gjennom 1980-tallet var det en markert økning i yrkesdeltakelsen blant kvinner før de fikk barn. Siden modellen treffer såpass godt, forklares det økte sykefraværet siden midten av 1980-tallet i hovedsak med at kvinner i større grad har blitt inkludert i arbeidslivet.



Den sterke veksten i sykefraværet fra midten av 1990-tallet og fram til 2001 medførte at partene i arbeidslivet og myndighetene i oktober 2001 inngikk en avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtaleperioden ble satt til ut 2005. Avtalen inneholdt målsetninger om å øke yrkesandelen blant de med nedsatt funksjonsevne og eldre, og å dempe utstøtingen gjennom sykefraværet. Hovedmålsetningen i avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Sykefraværet fortsatte imidlertid å øke fram til 2003, men falt deretter markert. Som en kan se av den andre figuren har økt yrkesdeltakelse blant kvinner og eldre isolert sett bidratt til oppgang i sykefraværet. Konjunktursituasjonen tilsa riktignok en nedgang i 2004 og 2005, men langt fra så sterk som den viste seg å bli. 1. juli 2004 ble sykelønnsordningen endret ved at det da skulle stilles aktivitetskrav for rett til sykepenger og krav om å vurdere gradert sykemelding framfor aktiv sykemelding. Det var først etter dette at sykefraværet falt markert. Til tross for virkningen av regelendringene er imidlertid målsetningen i IA-avtalen om 20 prosent reduksjon ikke nådd.

Referanser:

Bjørnstad, A. F. og M. Sollie (2006): Utviklingen i folketrygdens

utgifter til sykepenger, Rapporter 2006/40, Statistisk sentralbyrå.



Bjørnstad, R. (2006): Er det økte sykefraværet tegn på et mer inkluderende

eller ekskluderende arbeidsliv? Økonomiske analyser

6/2006, Statistisk sentralbyrå.