På grunn av vedlikehold vil ssb.no og statistikkbanken være utilgjengelig i perioden 17.00-19.00 lørdag 15. desember. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

326251
326251
forskning
2017-10-18T08:00:00.000Z
no

Alle lav- og nullutslippsbiler bør skattlegges kraftigere

Publisert:

Avgiftssystemet på drivstoff og kjøretøy bør utformes slik at det i størst mulig grad bør reflektere de kostnadene og ulempene bilen har for samfunnet. Det betyr at el- og hybridbiler bør skattlegges kraftigere enn bensin- og dieselbiler.

Mange land kombinerer avgifter på drivstoff med avgiftsfritak og subsidier til lav- og nullutslippsbiler for å redusere utslippet av drivhusgasser, samt for å dempe ulemper som ulykker, køer og lokal forurensing. Studien “ The efficient combination of taxes on fuel and vehicles” av SSB-forsker Geir H. M. Bjertnæs analyserer hvordan disse virkemidlene bør kombineres for å realisere en samfunnsøkonomisk effektiv fordeling av høy- og lavutslippskjøretøy som tar hensyn til slike ulemper.

Avgift og ulemper ved bilbruk

Hvorfor er en slik avgiftspolitikk hensiktsmessig? En avgift som reflekterer kostnadene forbundet med ulemper som påføres samfunnet innebærer at bilistene dekker kostnadene av kjøring samt ulemper de påfører samfunnet. Bilbruken begrenses da til kjøring der bilisten er villig til å dekke disse kostnadene.

Studien viser at ekstraavgiften per liter drivstoff i forhold til ordinære konsumgoder bør være lik kostnaden forbundet med CO2 utslippet per liter drivstoff pluss gjennomsnittlig kostnad forbundet med veibruksrelaterte ulemper per liter drivstoff. Den CO2- relaterte avgiften på drivstoff innebærer at husholdninger tar hensyn til kostnaden forbundet med utslipp av CO2 når de tilpasser omfanget av kjøring.

Kjøretøy med lavere (høyere) drivstofforbruk enn gjennomsnittet påføres en veibruksavgift på drivstoff som er lavere (høyere) enn ulempene som påfører samfunnet.

Ekstraavgift på elbiler

En effektiv beskatning av kjøretøy utlikner avviket mellom veibruksrelaterte kostnader og veibruksrelaterte avgifter på drivstoff for de forskjellige kjøretøyene. Lavutslippskjøretøy bør derfor skattlegges kraftigere enn høyutslippskjøretøy i fravær av andre sosiale kostnader og gevinster. Ekstraavgiften på lavutslippskjøretøy kombinert med avgiften på drivstoff innebærer at husholdninger med rasjonelle forventninger tar hensyn til veibruksrelaterte kostnader samt kostnader forbundet med utslipp av CO2 når de velger kjøretøy. Elbiler som fritas fra veibruksavgifter i Norge bør av samme grunn ilegges en ekstra avgift i forhold til bensin- og dieselbiler på om lag 7.000 kroner per år i fravær av andre sosiale kostnader og gevinster. Dette forutsetter bl.a. at den teknologiske utviklingen av elbiler er upåvirket av den norske politikken, at norske utslippsforpliktelser innfris med kvotekjøp, samt at subsidier til nye ladestasjoner tilpasses for å høste eventuelle gevinster forbundet med utbygging av ladestasjoner. Et slikt avgiftssystem avviker kraftig fra det norske, med omfattende avgiftsfritak for lav- og nullutslippsbiler.

Ikke hensyn til sosiale gevinster og tap

Ekstraavgiften for lav- og nullutslippsbiler reduseres når det antas at husholdninger er kortsynte, og fjernes helt hvis GPS-baserte veibruksavgifter innføres. Den forenklede teoretiske analysen tar ikke hensyn til andre sosiale gevinster og tap, ekskluderer mer komplekse avveininger, og utelater andre transportpolitiske virkemidler.