66091
/energi-og-industri/statistikker/oljev/aar
66091
Høye oljepriser sikret økt bearbeidingsverdi
statistikk
2012-03-12T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
oljev, Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester, petroleumsvirksomhet, oljeutvinning, gassutvinning, rørtransport, sysselsatte, lønnskostnader, verdiskaping, produksjonsverdi, produktinnsats, bearbeidingsverdi, tjenester, oljeboringOlje og gass, Energi og industri
false

Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høye oljepriser sikret økt bearbeidingsverdi

Bearbeidingsverdien i olje- og gassvirksomheten utgjorde 526 milliarder kroner i 2010, en økning på over 9 prosent fra 2009. Oppgangen kom som en følge av høyere oljepriser.

Samlet produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi for de tre olje- og gassnæringene. 1991-2010. Milliarder kroner

Olje- og gassvirksomheten omfatter de tre næringene utvinning, teknisk tjenesteyting og rørtransport. Disse oppnådde en samlet produksjonsverdi på 670 milliarder kroner i 2010, mot 617 milliarder i 2009. Dette tilsvarer en oppgang på nesten 9 prosent. Produktinnsatsen viste en svak oppgang på 3 prosent i samme periode, og endte på 144 milliarder kroner i 2010. Dette resulterte i en bearbeidingsverdi på 526 milliarder kroner i 2010, en oppgang på 44 milliarder1, eller 9 prosent, fra 2009.

Utvinning skaper høyest verdi, tjenestenæringen sysselsetter flest

Mens utvinningsnæringen er den klart største næringen målt i bearbeidingsverdi, var det tjenestenæringen som sysselsatte flest i 2010. Mens utvinningsnæringen stod for hele 89 prosent av samlet bearbeidingsverdi, var over halvparten av de sysselsatte registrert i tjenestenæringen. Ser vi på de tre næringene samlet lå antall sysselsatte på om lag 48 750 personer i 2010, en oppgang på nær 2 prosent fra året før. Samlede lønnskostnader endte på 54 milliarder kroner, en oppgang på 3 prosent fra 2009.

Bearbeidingsverdi, etter næring. 1991-2010. Milliarder kroner

Høye oljepriser oppveide fall i produksjonen av petroleumsprodukter

Store variasjoner i olje- og gassprisene de senere årene har ført til store svingninger i produksjonsverdien for utvinningsnæringen. I 2010 bidro imidlertid en høy oljepris til at produksjonsverdien økte med 9 prosent, til 549 milliarder kroner. Oljeprisen viste i snitt en oppgang på 26 prosent fra 2009 til 2010, mens prisen på naturgass falt med om lag 5 prosent fra 2009. Den samlede produksjonen av petroleumsprodukt falt med om lag 4 prosent i samme periode. Brutt ned på produkter, viste olje, NGL (Natural Gas Liquids) og kondensat en fallende produksjon fra 2009 til 2010. Naturgassproduksjonen fortsatte å øke, slik den sammenhengende har gjort siden årtusenskiftet. Prisøkningen mer enn veide opp for fallet i produksjonen for olje, NGL og kondensat. Den samlede verdien for disse produktene viste dermed en oppgang fra 2009 til 2010. Økningen i gassproduksjonen var ikke stor nok til motvirke fallet i prisen, og den samlede produksjonsverdien for naturgass falt dermed svakt fra 2009 til 2010. Se også Produksjon og reserver .

Sysselsetting, etter næring. 1991-2010

Utvinningsnæringen skiller seg fra de fleste andre næringer i norsk økonomi fordi produktinnsatsen utgjør en veldig liten andel av produksjonsverdien, kun 15 prosent for 2010. Produktinnsatsen i utvinningsnæringen består blant annet av forbruk av brensel og drivstoff, vedlikeholdsarbeider, leie av driftsmidler og annen tjenesteforbruk. Den samlede produktinnsatsen økte med litt i underkant av 1 prosent fra 2009, og endte på 81 milliarder kroner i 2010. Bearbeidingsverdien for utvinningsnæringen endte dermed på nesten 469 milliarder kroner i 2010, en oppgang på 11 prosent fra 2009. Til tross for en økning i bearbeidingsverdien i denne perioden, lå nivået fremdeles lavere enn for årene 2006, 2007 og 2008.

Investeringene til olje- og gassvirksomheten utgjorde 125 milliarder kroner i 2010, en nedgang på nesten 8 prosent fra 2009. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere investeringer i feltutbygging. For mer informasjon om investeringstallene, se Investeringsstatistikken .

Liten nedgang i bearbeidingsverdien for tjenestenæringen

Med tjenestenæringen menes foretak som tilbyr produksjons- og leteboring, eller som leverer andre tekniske tjenester til utvinningsnæringen. Disse produserte verdier for nesten 100 milliarder kroner i 2010. Dette er en oppgang på over 3 milliarder, eller 3 prosent, fra 2009. Produktinnsatsen økte imidlertid mer enn produksjonsverdien og viste en oppgang på nesten 4 milliarder kroner, eller 7 prosent, fra 2009. Samlet sett førte dette til en nedgang i bearbeidingsverdien på 0,7 milliarder kroner, eller 2 prosent, fra 2009 til 2010. Dette tilsvarer en samlet bearbeidingsverdi på 39,1 milliarder kroner i 2010, mot 39,8 milliarder i 2009.

Marginal nedgang for rørtransportnæringen

Produksjonsverdien i rørtransportnæringen består hovedsakelig av tariffinntekter for transport av naturgass i rørledninger. For 2010 lå produksjonsverdien på i underkant av 21 milliarder, en nedgang på 1 prosent fra året før. Produktinnsatsen utviklet seg i samme retning og etter en nedgang på nærmere 5 prosent fra 2009 til 2010 endte den på 2,4 milliarder kroner. Målt i kroner var fallet i produksjonsverdien større enn fallet i produktinnsatsen, dette førte til en marginal nedgang i bearbeidingsverdien på 0,6 prosent.

Sammenheng med tall publisert i Nasjonalregnskapet

Årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet bygger på data som er rapportert fra blant annet olje- og gassnæringene og Oljedirektoratet for statistikkens telleår. SSB publiserer tilsvarende tall i forbindelse med kvartalsvis frigivning av nasjonalregnskapet. Før årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet er publisert og innarbeidet i nasjonalregnskapet, bygger tallene i nasjonalregnskapet på fremskrivning fra året før.

Brudd fra 2009 for tjenestenæringen

Det er verdt å merke seg at en omkoding av en del store industriforetak fra industri til tjenesteyting førte til et brudd i tidsserien for tjenestenæringen i 2009. Tall for 2009 og 2010 er dermed ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger.

Bearbeidingsverdi og verdiskaping

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester, korrigert for endringer i lagerbeholdning av råvarer og konsumvarer. Bearbeidingsverdien brukes ofte som et mål på verdiskapingen. Dette er noe unøyaktig, ettersom kapitalslitet ikke er trukket fra. Noe forenklet angir bearbeidingsverdien hvor mye som ”blir igjen” fra produksjonsaktiviteten til avlønning av arbeidskraft og kapital, samt til å dekke kapitalslitet (avskrivningene).

1  Rettet fra "millioner" til "milliarder" 12. mars 2012

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB