Prisfall på olje og gass

Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass, hadde en negativ årsvekst på 24,3 prosent fra 2015 til 2016. Gassprisen falt en god del mer enn oljeprisen i denne perioden, noe som kan forklares med økt tilbud av gass på verdensmarkedet. Prisen på matvarer og elektrisk strøm økte fra 2015 til 2016, og trakk dermed i motsatt retning. 

På vei mot to frittstående markeder?

Gass står i dag for over femti prosent av produksjonsvolumet på norsk sokkel. Globalt er gassprisen fortsatt linket til oljeprisen i stor grad, men i Europa blir den stadig mer frigjort fra oljeprisen. Dette skyldes i følge Statoil markedsliberalisering som de senere årene har bidratt til å bryte opp tradisjonelle verdikjeder i Europa. For eksempel har transportnettverket blitt åpnet opp for bruk på like vilkår for alle. Dette har gjort at det nå finnes egne markedsplasser for handel med gass hvor mesteparten av gassen omsettes. 

I 2016 var gassmarkedet generelt preget av økt tilbud på verdensmarkedet. Dette skyldtes blant annet stadig økende produksjon av flytende naturgass (LNG) fra blant annet USA. Dette påvirket gassprisene verden over, også eksportprisen på gass fra Norge.

Oljeprisen tok seg noe opp igjen i 2016 

Året 2016 var preget av mye usikkerhet i olje- og gassmarkedet blant annet rundt utviklingen i Kina. Svakere vekstforutsetninger har lagt en demper på markedet og globalt har flere av de største olje- og gasselskapene kuttet drastisk i sine utgifter til leting og investeringer. 

Forventninger om et fallende oljetilbud på grunn av investeringskutt var en viktig faktor til at oljeprisen, Brent blend, begynte å stige i 2016. Fra februar til desember steg oljeprisen med rundt 67 prosent. Prisen gikk mest opp fra november til desember etter at OPEC og en del andre oljeeksporterende land ble enige om kutt i oljeproduksjonen. Ifølge LME steg prisen på råolje med over 18 prosent siste måneden av 2016 og endte på sitt høyeste nivå siden juli 2015. Til tross for økt oljepris i 2016, var det likevel et samlet prisfall på rundt 14 prosent fra 2015 til 2016. 

Raffinerte petroleumsprodukter dro ned industriprisene

Fra 2015 til 2016 falt industriprisene med 0,4 prosent. Den viktigste grunnen var prisfallet på raffinerte petroleumsprodukter, med en nedgang på 10 prosent. Prisene på raffinerte petroleumsprodukter, deriblant bensin, diesel og marine gassoljer, er i stor grad påvirket av råoljeprisen, men også andre forhold påvirker prisen på drivstoffer.

Dersom man holder de raffinerte petroleumsproduktene utenfor, var det en prisoppgang på 1,5 prosent i industriprisene fra 2015 til 2016. 

Metallprisene påvirkes av internasjonale forhold

En annen industrinæring med negativ årsvekst var metallindustrien, hvor prisene gikk ned med 7,8 prosent fra 2015 til 2016. Jern og stål, i tillegg til ikke-jernholdige metaller, var det som hovedsakelig påvirket prisutviklingen i denne næringen. I tillegg til at disse gruppene var prisledende, har de i tillegg størst betydning innenfor metallindustrien. Av metaller som produseres i Norge, eksporteres en betydelig andel, og prisene norske produsenter oppnår er i stor grad påvirket av den internasjonale konjunkturutviklingen. Globale metallpriser er blant annet notert på LME. 

Aluminium og nikkel er blant metallene Norge eksporterer mest av. Ifølge den internasjonale metallbørsen gikk prisene på aluminium og nikkel ned med 5,3 og 15,4 prosent i NOK fra 2015 til 2016. Det var også prisfall på kopper i denne perioden. 

Ledige rigger gir lavere priser på utvinningstjenester 

Prisene på tjenester til utvinning av råolje og naturgass falt med 9,7 prosent fra 2015 til 2016, og bidro til nedgangen i PPI fra 2015. Hovedforklaringen er lavere etterspørsel som har ført til at det er mange ledige rigger og båter på markedet. Dette gjenspeiler seg blant annet i lavere dagsrater på rigger samt at leiepriser på båter har falt. 

Ifølge tall fra Norges Rederiforbund, sto over 60 prosent av riggene på norsk sokkel uten kontrakt per 1. januar 2017. 

Strømprisene på sitt høyeste nivå på over fem år

Strømprisene gikk opp med 29,5 prosent fra 2015 til 2016, og bidro til å dempe den totale nedgangen i PPI. Utviklingen i strømprisene i 2016 kom av en kald start på vinteren. Litt unormalt holdt strømprisene seg stabile gjennom våren og sommeren. En nedbørfattig høst bidro til at prisene tok seg noe opp igjen utover høsten, og i november nådde strømprisene sitt høyeste nivå siden april 2011. Den kraftige årsveksten skyldes at strømprisene lå unormalt lavt i store deler av 2015. En må helt tilbake til 2007 for å finne lavere strømprisene enn i juli i 2015.

Kraftig prisoppgang på laks

Innenfor næringsmiddelindustrien økte prisene med 6,1 prosent fra 2015 til 2016. Prisoppganger på kjøtt og kjøttvarer, fisk, korn og kornvarer samt frukt og grønt bidro til å trekke matvareprisene opp i denne perioden. Størst bidrag kom fra eksportert fisk, som har relativt stor betydning innen næringsmiddelindustrien.

Lakseprisene lå i 2016 godt over nivået i 2015. Høyere laksepriser, på spesielt eksportmarkedet, bidro sterkt til den samlede prisoppgangen på fisk. En av forklaringene kan være en dreining mot godt betalte segmenter som Asia, Amerika og Afrika i 2016, men også perioder med lavere tilbud kan forklare prisveksten.

Fisken som inngår i PPI er på en eller annen måte bearbeidet og omfatter blant annet filet og frossen fisk. Fersk eller kjølt fisk, som ikke er bearbeidet, er derfor ikke en del av PPI.