Fisk til Asia, metaller til Europa

Publisert:

Norsk industri eksporterte varer for 353 milliarder kroner i fjor. Med en samlet eksport til Europa på 235 milliarder utmerker vår verdensdel seg som det aller viktigste markedet for norske eksportbedrifter.

Statistisk sentralbyrå anslår at norsk industri eksporterte varer for 353 milliarder kroner i 2017. I tillegg til Europa som står for 67 prosent av markedet er også Asia og Nord- og Mellom-Amerika viktige markeder for norske varer med henholdsvis 17 og 11 prosent av samlet eksportverdi for 2017, ifølge SSB-rapporten «Norsk industri 2017».

Kilde: Utenrikshandelsstatistikken, Statistisk sentralbyrå.
Tabell 1. Norsk industrieksport fordelt etter verdensdel
Verdensdel Eksportverdi i millioner kroner Andel av total eksportverdi i prosent 
Europa 234673 67
Asia 60419 17
Nord- og Mellom-Amerika 38350 11
Afrika 11822 3
Sør-Amerika 5692 2
Oseania 1842 1
Total 352797  

Flere av næringene i norsk industri baserer seg i stor grad på eksport og rundt 42 prosent av industriens totale omsetning var knyttet til eksport dette året.

Ser en på hvilke av industrinæringene som eksporterte for størst verdier var det næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som tronet på toppen, etterfulgt av metallindustrien og næringsmiddelindustrien.

- Næringsmiddelindustrien, som er Norges største industrinæring, eksporterer en relativt liten andel av sine produkter, men kommer likevel på en tredjeplass hvis en rangerer de ulike næringene etter hvor store verdier de eksporterer for, sier rådgiver Marte Claussen i SSB. 

Filetert laks til utlandet

Fra næringsmiddelindustrien er det fisk som dominerer eksporten, hvorav filetert laks utgjør en betydelig andel. Det er viktig å presisere at tallene i rapporten dekker bearbeidet fisk som filetert laks, klippfisk og fryst fisk av ulike slag. Eksport av hel slaktet laks, direkte fra oppdrettsanleggene, regnes som eksport fra næringen fiskeoppdrett, og er ikke omtalt her.

Se også: Eksportprisen for fersk laks

Fra næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, er det særlig eksport av raffinerte petroleumsprodukter og kjemiske råvarer som er dominerende.

I metallindustrien er det produsenter av ikke-jernholdige metaller, herunder blant annet aluminium, som står for den største andelen av næringens samlede eksport, målt i verdi.  

Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland på topp

Av de europeiske landene var det Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland norsk industri eksporterte mest til i 2017, som illustrert i figur 1. Om lag 55 prosent av all eksport til Europa gikk til et av disse fire landene.

- Både Tyskland og Sverige er bilprodusenter og importerer innsatsfaktorer til bilproduksjonen fra metallindustrien. I Europa var det Sverige som kjøpte bearbeidet fisk for høyest verdier, etterfulgt av Portugal, som blant annet bruker norsk klippfisk i fremstilling av den populære retten Bacalao, sier Claussen.

Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri stod også for en stor andel av eksporten til disse fire landene i 2017.

Figur 1

art-2018-12-27-01

16 milliarder til Kina

I Asia var det Kina, Japan, Singapore og Sør-Korea som mottok mest eksport fra norsk industri, målt i verdi.

- Den største andelen av den samlede eksporten til Kina stod næringsmiddelindustrien for. Totalt eksporterte norsk industri produkter for i overkant av 16 milliarder kroner til Kina i 2017, sier Claussen.

Av eksportverdien som gikk til Japan var det næringsmiddelindustrien som stod for den klart største andelen – hele 37 prosent av en samlet verdi på 8,9 milliarder kroner.

Ikke straffet av ny toll

I Nord- og Mellom-Amerika er det, ikke overraskende, USA norsk industri eksporterer mest til, etterfulgt av Canada. Den samlede eksportverdien til USA i 2017 var på 31,8 milliarder kroner.

Det var næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, samt næringsmiddelindustrien som eksporterte for mest i verdi. Ifølge Sjømatrådet var USA det største vekstmarkedet for norsk sjømat i 2017.

I 2018 har det i media vært mye snakk om straffetollen på stål og aluminium som USA innførte ovenfor en rekke land tidligere i år, og i hvilken grad denne ville kunne påvirke norsk eksport av aluminium.

Ifølge SSB-artikkelen «USA-toll har liten direkte effekt på norsk eksport» fra juni i år har tollen hatt  liten direkte effekt på norske produsenter. Fordi EØS- avtalen forhindrer at en motreaksjon fra EU rammer norsk eksport, har denne tollen foreløpig heller ikke noen indirekte effekt på norske produsenter. 

- Skulle imidlertid europeisk bilindustri rammes av økte tollsatser fra USA vil dette kunne påvirke norsk eksport, sier Claussen.