140906_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/byggeareal/aar
140906
Flest nye boliger i Akershus og Rogaland
statistikk
2014-02-20T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
byggeareal, Byggeareal, byggeaktivitet, fullførte bygg, igangsatte bygg, bygningstyper (for eksempel eneboliger, fritidsboliger, næringsbygg), bruksareal, boliger, leiligheter, hus, boligbygging, hytterBygg, bolig og eiendom, Bygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
false

Byggeareal, 2013

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flest nye boliger i Akershus og Rogaland

I 2013 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av nærmere 30 500 boliger. Disse hadde i alt 4,1 millioner kvadratmeter bruksareal til bolig. Dette er på nivå med året før. Akershus og Rogaland gav igangsettingstillatelse til flest boliger.

Bygg registrert igangsatt. Boliger og bruksareal til bolig. Bruksareal til annet enn boligPublisert 20. februar 2014
BoligerBruksareal til boligBruksareal til annet enn bolig
Antall1 000 m21 000 m2
201330 4504 129,75 273,7
201230 1894 039,55 504,6
201127 7353 804,65 491,0
201021 1453 059,15 726,8
200919 7482 748,55 042,9
200825 9503 379,56 205,2
200732 5204 025,26 023,7
200633 3144 080,64 969,4
200531 6083 848,74 601,6
200429 9993 543,44 239,3
200323 1772 956,83 779,9
200222 9803 043,73 754,9
200125 2663 408,73 922,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Akershus og Rogalands topplassering er klar. I de to fylkene skal det bygges henholdsvis 4 150 og 4 070 boliger. Oslo ligger derimot som nummer en når det gjelder antall blokkleiligheter, med 2 700, etterfulgt av Akershus med knapt 2 000.

I 2013 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av 4,1 millioner kvadratmeter bruksareal i boligbygninger. Man må helt tilbake til 1988 for å finne høyere landstall.

På grunn av nedgang for næringsbygg ligger imidlertid den samlede igangsettingen målt i bruksareal noe lavere enn toppåret 2007.

Nedgang for næringsbygg

I 2013 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av om lag 5,3 millioner kvadratmeter bruksareal til annet enn bolig. Dette er litt lavere enn året før. Av dette utgjorde fritidsbygninger, boliggarasjer mv. 1,5 millioner kvadratmeter. Igangsetting av fritidsbygninger, boliggarasjer mv. har steget relativt jevnt de siste 30 årene. Målt i bruksareal har det vært mer enn en tredobling siden 1983.

3,8 millioner kvadratmeter ble registrert satt i gang til næringsformål, hvorav industri- og kontorbygg stod for mer enn halvparten.

Noe færre hytter

Det ble gitt igangsettingstillatelse til nærmere 6 300 nye hytter. Det er noe lavere enn de tre foregående årene, men om lag 2,5 ganger så mange som på 80-tallet.

Registrerte igangsettingstillatelser må ikke forveksles med igangsatt byggingÅpne og lesLukk

Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart. Særlig i nedgangstider vil det kunne være en del byggeprosjekter som ikke blir satt i gang, eller som blir utsatt etter at tillatelse for bygging er gitt. Når byggeaktiviteten vender fra et lavt til et høyt nivå, eller omvendt, kan dette få betydning for tolkingen av statistikken.

Du kan også lese mer om statistikkens feilkilder i Om statistikken .

Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygningsmasseÅpne og lesLukk

Byggearealstatistikken omfatter foreløpig ikke boliger som kommer til ved ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal).

Når en gammel bygning rives ned til grunnmuren og bygges opp igjen, regnes det som nybygg. Når reisverket ikke rives ned, regnes det som ombygging.

Du kan også lese mer om statistikkens omfang i Om statistikken .