6534_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvhold/arkiv
6534
Mer velvillig holdning til innvandrere i arbeid
statistikk
2007-12-03T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvhold, Holdninger til innvandrere og innvandring, flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Holdninger til innvandrere og innvandring2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer velvillig holdning til innvandrere i arbeid

Nesten tre firedeler av de spurte er enige i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Også på to andre spørsmål om innvandrere på arbeidsmarkedet og flyktningers adgang til opphold i Norge er befolkningen mer velvillig i 2007 enn i 2006.

Holdninger til påstanden: Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. 2006-2007. Prosent

Holdninger til påstanden: Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. 2006-2007. Prosent

I alt er 72 prosent helt eller nokså enige i utsagnet om at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Andelen som var uenige, sank med 6 prosentpoeng til 11 prosent i 2007, mens andelen som var helt enige, økte med 5 prosentpoeng. På dette og noen andre spørsmål økte dessuten andelen som valgte den nøytrale midtkategorien ”både og”.

Andelen som er enige i utsagnet om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, er 90 prosent. Andelen som er helt enige i dette, steg med 6 prosentpoeng til 68 prosent. Bare 5 prosent er uenige. På dette spørsmålet vendte holdningen tilbake til omtrent samme nivå som i 2005.

En mulig forklaring på den økte verdsettingen av innvandreres arbeidsinnsats og den økte viljen til å likebehandle innvandrere på arbeidsmarkedet er den senere tids fokus på arbeidslivets mangel på arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft er nå så stort at det vanskelig kan dekkes med innenlandske arbeidskraftsreserver - et budskap som formidles stadig sterkere i media. Fjorårets nettoinnvandring var rekordhøy, nærmere 24 000 personer, hvorav mange fra nye og gamle EU-land. Import av arbeidskraft oppfattes av stadig flere som nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og velstand.

Flere godtar ”status quo” i flyktningpolitikken

Det tredje spørsmålet lød ”Sammenliknet med i dag, bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag?”. Halve befolkningen (50 prosent) mener at adgangen til å få opphold bør være uendret som i dag, en økning på 4 prosentpoeng siden i fjor. 39 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, en nedgang på 6 prosentpoeng. Knapt en av ti synes det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Også på dette spørsmålet vendte holdningen i 2007 omtrent tilbake til nivået i 2005 etter en sving i mer restriktiv retning i 2006.

Holdninger til flyktningers og asylsøkeres adgang til Norge: Sammenlignet med i dag, bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag? 2006-2007. Prosent

At andelen som ønsker en strengere flyktningpolitikk, gikk noe ned, kan henge sammen med at tilstrømningen av asylsøkere til Norge har sunket og vært lav de to siste årene.

Undersøkelsen viser ellers at tre av ti tror innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene, mens nærmere halvparten avviser dette. To tredeler synes innvandrere flest beriker det kulturelle livet i landet, mens en tredel mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. Mellom fire og fem av ti synes også at innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig.

Kontakt gir mer positive holdninger

En bred kontaktflate til innvandrere går sammen med mer velvillige holdninger. Sju av ti har kontakt med innvandrere på minst en arena, fortrinnsvis arbeidsplassen som er møtestedet for fire av ti.

Andre viktige møtesteder er blant venner og i nabolaget. Å ha kontakt med to til fire innvandrere er vanligere enn å ha kontakt med bare én. Av dem som har kontakt med innvandrere, har hele åtte av ti daglig eller ukentlig kontakt. Sju av ti av dem som har kontakt, har hovedsakelig positive erfaringer med kontakten.

Holdningen til innvandrere og innvandring varierer også etter faktorer som kjønn, alder, utdanning, bostedsstrøk og landsdel. Kvinner verdsetter noe mer enn menn innvandreres eget kulturuttrykk, men er noe mer negative til innvandrere som en kilde til utrygghet. Eldre og lavt utdannede er mindre positive til innvandrere og innvandring enn yngre/middelaldrende og høyt utdannede. Personer i tettbygde strøk og særlig i Oslo og Akershus er noe mer imøtekommende enn personer bosatt andre steder i landet.

Resultatene bygger på en ny undersøkelse av den norske befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. For ytterligere dokumentasjon og mer omfattende analyser, se rapporten: Holdninger til innvandrere og innvandring 2007 .

Tabeller: