6078_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkfram/aar
6078_om
statistikk
2018-06-26T08:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
true

Befolkningsframskrivinger2018-2100

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Befolkningsframskrivinger
Emne: Befolkning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Forskningsavdelingen, Gruppe for demografi og levekår

Definisjoner av viktige begrep og variabler

En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.

Betegnelsene framskriving eller projeksjon brukes om enhver beregning av framtidig folkemengde, også om en usannsynlig utvikling, mens en befolkningsprognose er en beregning av den framtidige befolkningen som oppfattes mest sannsynlig på tidspunktet prognosen blir laget. Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som i størst grad kan regnes som en befolkningsprognose.

Begrepene og variablene som brukes i befolkningsframskrivingene er nærmere definert i befolkningsstatistikken ellers, samt i rapporten om befolkningsframskrivingene (se lenke nederst under 'dokumentasjon')

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Det laveste regionale nivået for beregning og publisering er kommune (bydeler for Oslo).

Hyppighet og aktualitet

Befolkningsframskrivingene publiseres hvert annet år.

Internasjonal rapportering

SSB rapporterer framskrivingsresultater til blant annet Eurostat og FN.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

I framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og flyttinger fra SSBs befolkningsstatistikksystem, som bygger på data fra Det sentrale folkeregisteret. Resultatene fra framskrivingene lagres i Statistikkbanken og i egne filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Befolkningsframskrivingene skal legge grunnlag for planlegging og debatt rundt befolkningsspørsmål i Norge.

SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger, se oversikt.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, regionalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, blant annet i makroøkonomiske modeller.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Befolkningsframskrivingene publiseres i samsvar med internasjonale standarder. De norske tallene er imidlertid mer detaljerte (regional enhet, innvandringskategori, landgruppe og botid) sammenliknet med det som er vanlig i andre land.

Lovhjemmel

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene, men arbeidet med å produsere framskrivingene følger Statistikkloven.

EØS-referanse

Det er ingen EU-regulering på dette feltet, men det eksisterer et samarbeid mellom Norge og Eurostat. Eurostat lager regelmessig befolkningsframskrivinger for medlemslandene i EU og Norge.

Produksjon

Omfang

Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene lages det først forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Deretter framskrives befolkningen ved hjelp av kohort-komponent-modellene BEFINN og BEFREG. Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene  (se lenke nederst under 'Relevant dokumentasjon'). 

Datakilder og utvalg

Befolkningsframskrivingenes primære datakilde er SSBs befolkningsstatistikk. Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn, innvandringskategori og landgruppe per 1. januar samt tall for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger, innvandringer og utvandringer.

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp av hele populasjonen.

Metodene som brukes er beskrevet i rapporten om befolkningsframskrivingene  (se lenke nederst under 'Relevant dokumentasjon').

Datainnsamling, editering og beregninger

Det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ulike årganger av befolkningsframskrivingene er sammenliknbare over tid når det gjelder folketall på nasjonalt nivå. På regionalt nivå er framskrivingene sammenliknbare bortsett fra når kommuner er sammenslått eller delt i perioden.

Når det gjelder opprinnelsesland blant innvandrere og deres norskfødte barn, er ikke landgruppene helt sammenliknbare over tid, da definisjonen av dem og antallet har variert.

I forhold til SSBs befolkningsstatistikk for øvrig er det to viktige forskjeller:

1)       I framskrivingsmodellene framskriver vi befolkningen fra ett årsskifte til det neste. Dette medfører at personer som flytter flere ganger i løpet av ett år bare bidrar med én flytting, eller med ingen flytting dersom personen bor i den samme kommunen på slutten og begynnelsen av året. Dette gjelder også flyttinger mellom Norge og andre land. I framskrivingene regnes det altså med noe færre innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer enn det som publiseres i befolkningsstatistikken for øvrig.

2)      Det brukes ulike aldersdefinisjoner i framskrivingene og i befolkningsstatistikken for øvrig. Befolkningsstatistikken bruker alder ved hendelsen (barnefødsel, dødsfall og flytting), mens framskrivingene bruker alder ved slutten av året . Dette betyr at de aldersspesifikke ratene og sannsynlighetene som brukes i framskrivingene – samt tallene for levealder – kan avvike noe fra det som publiseres i befolkningsstatistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er tre overordnede kilder til usikkerhet i befolkningsframskrivingene: demografiske forutsetninger, modellspesifikasjon og offisiell statistikk.

Den største usikkerheten er knyttet til de demografiske forutsetningene om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. Framtidig inn- og utvandring er meget usikker, men også fruktbarheten, dødeligheten og flytteatferden kan ende opp svært forskjellig fra det som er forutsatt.

Modeller er forenklinger av virkeligheten, og de fanger ofte opp bare noen hovedmekanismer. Det gjelder også modellene som brukes i befolkningsframskrivingene.

I tillegg kan det være feil i befolkningsstatistikken som utgjør grunnlaget for framskrivingene. Men i Norge er slike feil vanligvis beskjedne, og de spiller en relativt liten rolle for framskrivingene.

På grunn av disse kildene til usikkerhet vil det bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall. De prosentvise avvikene i folketall er vanligvis størst for små kommuner.

 

 

Revisjon

Befolkningsframskrivingene blir ikke revidert, men erstattet med nye ved ny publisering.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB