Befolkningsendringer i kommunene, 1951-2011

Tabellene viser befolkningsutviklingen med årlige tall for folkemengde, folketilvekst, fødselsoverskudd, nettoinnflytting, fødte, døde, innflyttinger og utflyttinger i hele landet, fylkene og kommunene.

Nettoinnvandringen har overtatt for fødselsoverskuddet

Befolkningen i Norge vokste mer enn dobbelt så mye i fjor som i 1951, målt i absolutte tall. Mens folkemengden økte med 30 500 personer i 1951, var tallet 62 100 i 2010.

Grunnen til befolkningsveksten er en annen i dag enn i tidligere år. Mens det var fødselsoverskuddet som sørget for folketilveksten her i landet på 1950-tallet, er det i våre dager nettoinnvandringen som er den viktigste grunnen. Mer enn to tredjedeler av tilveksten skyldes nå nettoinnvandring.

Fødselsoverskuddet utgjorde årlig om lag 1 prosent av folketallet de første årene på 1950-tallet. Dette overskuddet sank de følgende tiårene. I 1985 nådde det sitt laveste punkt på bare 0,2 prosent av folketallet. På 1950-tallet, og delvis også på 1960-tallet, hadde vi et utvandringsoverskudd. Etter dette har vi, med ett par unntak, hatt et innvandringsoverskudd som har vist en økende trend. De siste fire årene har innvandringsoverskuddet vært spesielt stort.

Alle de store byene, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim har hatt sterk folketilvekst de siste ti årene. I Oslo økte folketilveksten, sett i forhold til folketallet ved begynnelsen av året, fra 0,8 prosent i 2001 til 2,1 prosent i 2010. I Stavanger var tilsvarende tall 0,8 og 1,8 prosent. Økningen var noe svakere for Bergen og Trondheim.

Vekst i nesten alle landsdeler det siste tiåret

Folkemengden vokste i nesten alle landsdelene det siste tiåret, og det skyldes i hovedsak økt innvandring. Nord-Norge snudde folketilveksten fra minus til pluss i 2008. Oslo og Akershus hadde den høyeste veksten i perioden, tett fulgt av Agder og Rogaland. Det er kun Hedmark og Oppland som ikke kan vise til noen markert økning i folketilveksten i denne perioden.