Befolkningsendringer i kommunene, 1951-2006

Kommuner.

Årlig.

Ikke relevant.

Grunnlagsmaterialet blir langtidslagret.

Statistikken skal vise endringer som finner sted og som dermed påvirker befolkningens sammensetning og fordeling geografisk.

Statistisk sentralbyrå har fra og med årgangen 1951 publisert årlig statistikk over folkemengde, fødte, døde og flyttinger i hver kommune. Årlige tall for 30-årsperioden 1951-1980 for hver enkelt kommune ble samlet i de tre heftene av publikasjonen NOS Folketallet i kommunene 1951-1980: Hefte I Østlandet, Hefte II Sørlandet og Vestlandet og Hefte III Trøndelag og Nord-Norge. Hvert av heftene inneholder landsomfattende oversikter over endringer i kommuneinndelingen 1951-1980, folkemengde i overførte områder mv. En oversikt utvidet til å gjelde endringer i kommuneinndelingen 1838-1998, er seinere blitt publisert i Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (Rapporter 99/13).

Formålet med publiseringen på SSBs nettsider er å gjøre tidsserier for hele perioden lettere tilgjengelig for brukerne. Tidsseriene vil bli oppdatert årlig.

På grunn av mange og omfattende endringer i kommunegrensene i perioden - særlig i 1960-årene - er tilbakegående tall ofte ikke sammenliknbare. Det er ved denne nett-publiseringen ikke gjort noe forsøk på å gjøre tallene mer sammenliknbare. I publikasjonen NOS Folketallet i kommunene 1951-1980 ble det derimot gitt folketall bakover til 1951 beregnet av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for kommuneenhetene som eksisterte i 1980. Dessuten er det i tabell 1 i kommuneheftene som ble utgitt i samband med Folke- og boligtellingen 2001 gitt mest mulig sammenliknbare folketall ved de fleste folketellingene tilbake til 1875 for kommuneenhetene i 2001. Der eksakte tilbakegående tall ikke kunne skaffes, er det, med unntak for mindre grensereguleringer, gitt beregnede tall fra NSD. Endringer i kommuneinndelingen i perioden 1875-2007 er gitt i avsnitt 6.

Forskningsmiljøer innen demografi og levekår, offentlig forvaltning, massemedia og privatpersoner.

Ikke relevant

Tallene i tabellene er med få unntak i samsvar med tall i årspublikasjonene NOS Folkemengden i herreder og byer, NOS Folketallet i kommunene og NOS Befolkningsstatistikk.

Avvikene består i

i) at det forekom noen mindre feil i årspublikasjonene (trykkfeil, ombyttingsfeil o.1.)

ii) at enkelte tall i årspublikasjonene ikke er i samsvar med vedtatte grensereguleringer (som oftest ukorrekte tall for flyttinger)

iii) at "endelige" tall for folkemengde 1. januar 1967 i publikasjonen NOS Folketallet i kommunene 1966-1968 ble revidert i neste utgave.

Rettingene nevnt under pkt. i) og ii) er ikke markert i tabellene. Rettingene gjelder bare kommunetall og har ikke påvirket fylkes- og landstall ved denne publiseringen.

I noen publikasjoner, f.eks. i NOS Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, gis det tall for folkemengde per 31. desember. I tilfelle en kommunes grenser endres med virkning fra 1. januar, vil folkemengde 31. desember ett kalenderår ikke være lik folkemengde 1. januar påfølgende kalenderår (datoen etter). På landsbasis er folkemengde 31. desember og 1. januar (datoen etter) identiske, da det i begge tilfelle tas hensyn til endringer som gjelder til og med 31. desember, men personene blir fordelt ulikt på kommunene.

Publikasjonen NOS Folkemengden etter alder 31. desember 1965, som var den aller første basert på Det sentrale personregister, gir noe avvikende tall for folkemengde. Også tidsserier i NOS Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember (årgangene 1978-1984) og etterfølgende utgaver av NOS Befolkningsstatistikk gir andre, nyere beregnede landstall for de fleste årene før 1970, hentet fra NOS Historiske tabeller over folkemengde, giftermål og dødsfall 1911-1976, beskrevet i Utviklingen i giftermål og dødsfall 1911-1976 (Statistiske analyser nr. 35).

Flyttetallene for kommunene i 1951-1953 og 1955-1957 gir ikke de landssummer som er gitt i NOS Flyttestatistikk 1974 og seinere utgaver og i eldre utgaver av NOS Folkemengdens bevegelse. Avvikene skyldes litt andre grunnlagsdata. I landssammendraget er det likevel - for innflyttinger og utflyttinger - tatt inn tall fra NOS Flyttestatistikk/NOS Befolkningsstatistikk, da andre oppgaver mangler.

Beregning av "nye" tall

Ved kommunedelinger har folkemengden i de nye enhetene (ved delingstidspunktet) ikke vært oppgitt i årspublikasjonene. I de tilfellene befolkningsregnskapet for det første kalenderåret etter delingen har stemt, er folkemengden ved delingstidspunktet beregnet ved tilbakeregning med utgangspunkt i folkemengde ett år seinere og endringstallene (fødte, døde, flyttinger) for det første kalenderåret. I tilfelle avvik i "regnskapet" er avviket fordelt proporsjonalt med folkemengden.

Ved sammenslåing av kommuner har det ikke alltid gått fram av årspublikasjonen hva som var folketilveksten i de aktuelle kommunene det siste året. I den grad tallgrunnlag likevel har eksistert (f.eks. folkemengden i Bergen 31. desember 1971), er tall oppgitt. Der befolkningsregnskapet ikke stemmer, er avviket fordelt proporsjonalt med folkemengden.

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter personer og hendelser (fødsler, dødsfall og flyttinger) for personer registrert som bosatt (hjemmehørende) i Norge på tellingstidspunktet/ved hendelsen, uansett om hendelsen fant sted i Norge eller utlandet. Levendefødte omfatter bare fødsler der barnets mor var registret bosatt i Norge ved fødselen. På samme måte er bosatte og hendelser henført til den enkelte kommune. Flyttinger omfatter alle registrerte flyttinger mellom norske kommuner og mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i løpet av et år, telles hver gang som én flytting.

Forsinkede meldinger i folkeregistreringen er i statistikken blitt behandlet på ulik måte over tid, uten at det har nevneverdig betydning for tidsseriene.

Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger.

Etter 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal føre register over alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger med videre fra ulike kilder.

Det sentrale personregisteret (DSP) ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Registeret inneholder de som deltok i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober 1964. I 1995 overtok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering administrerer DSF (og før det DSP). Kontoret ble fra 1991 overført fra Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet.

Siden 1968 har registeret (DSP, senere DSF) gitt grunnlag for å utarbeide årlige statistikker over befolkningen og sammensetningen av den. For årene før 1968 ble folketall beregnet på grunnlag av folkemengden ved de 10-årlige folketellingene, og tall for fødte og døde og tilgjengelige flyttetall for årene mellom.

Oppdateringene i Det sentrale folkeregister gjøres delvis ved de lokale folkeregisterkontorene, som er knyttet til registerbasen (DSF) via terminaler, delvis sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringer i befolkningen er elektroniske kopier til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldinger som oppdaterer registeret. Meldingene oppdaterer dessuten en egen befolkningsdatabase i Statistisk sentralbyrå utviklet for statistikkformål. Denne befolkningsbasen danner grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning og befolkningsendringer.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

I tillegg til de kontrollene som blir gjort i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål. Mer detaljerte opplysninger om hvilke kontroller som foretas er gitt i siste publiserte dokumentasjon; Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000, Notater 2000/24.

Utgangspunktet for tallmaterialet er den trykte publikasjonen Folketallet i kommunene Hefte I-III, utgitt i 1982. Tallgrunnlaget for den sistnevnte publikasjonen ble lagt til rette i nært samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i Bergen.

Data for årene 1951-1967 ble hentet fra de årlige publikasjonene NOS Folkemengden i herreder og byer og NOS Folketallet i kommunene. Tall for menn og kvinner ble summert, fødselsoverskudd og folketilvekst beregnet, og kontroller (særlig sumkontroller) ble utført. Tallmaterialet ble deretter dataregistrert og sendt over til NSD på magnetbånd.

Ved NSD ble dataene for 1951-1967 supplert med data for 1968-1980, delvis ved hjelp av data som NSD satt inne med allerede og delvis ved hjelp av data NSD fikk oversendt i tilknytning til samarbeidsprosjektet.

Under redigeringen av magnetbåndet som skulle bli grunnlaget for tabellkjøringer, ble dataene nøye kontrollert, bl.a. mot NSDs Kommunedatabank. Lands- og fylkessummer ble kjørt ut, kontrollert og brakt i samsvar med tidligere publiserte tall. Tabellene ble produsert i SSB.

Også grensereguleringer og tidspunkt for slike ble kontrollert mot Kommunedatabanken. I noen tilfelle ble lokale folkeregistre kontaktet.

SSB har supplert tallmaterialet for 1951-1980 med tall for 1981-2007. Dessuten er tallene for innflyttinger og utflyttinger i 1951-1957 i den trykte publikasjonen, som bare omfattet innenlandske flyttinger, blitt erstattet av totale flyttetall, idet tall for flyttinger til og fra Norge 1951-1957 er hentet fra kommuneheftene fra Folketellingen 1960.

Ikke relevant

Ikke relevant.

Redigering av tabellene

Det er ikke gjort noe forsøk på å lage sammenliknbare tilbakegående tall for kommuner berørt av de mange endringene i kommunegrenser i perioden 1951-2007. Tallet på kommuner i alt i landet varierte mellom 744 og 431.

Endringer i kommunegrenser og befolkningsmessige konsekvenser av endringene er beskrevet utførlig i noter til tabellene. For å gi brukerne et best mulig grunnlag for å "reparere" på brudd i tidsseriene, ble det i den trykte publikasjonen NOS Folketallet i kommunene 1951-1980 Hefte I-III tatt inn en rekke vedlegg som beskriver grenseendringer og folketall i berørte områder i denne perioden. En utvidet oversikt som gjelder deler av disse vedleggene, er publisert i Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (Rapporter 99/13) av Dag Juvkam. Publikasjonen dekker tidsrommet 1838-1998.

Det foreligger i alt 744 kommunetabeller, én for hver kommune som eksisterte i 1951. I mange tilfelle er tall for enheter som ikke har vært identiske i perioden 1951-2007 samlet i én tabell. Tilfellene kan grupperes slik:

1. Kommuner som har fått/mistet et mindre areal ved en grenseregulering.

Eksempler: 0301 Oslo og 1925 Sørreisa.

2. Kommuner som er blitt sammenslått med en eller flere kommuner der den nye enheten har fått nummer (og oftest også navn) etter denne (gjerne den største) kommunen.

Eksempler:

a. 0101 Halden både før og etter sammenslåingen 1. januar 1967.

b. 0119 Nymark før og 0119 Marker etter sammenslåingen 1. januar 1964.

3. Kommuner som er blitt sammenslått med en eller flere andre kommuner og som etter en tid igjen er blitt utskilt som egen kommune (uavhengig av om kommunenummer og/eller område er identisk med før sammenslåingen).

Eksempel: 0435 Os (1951-1965), 0435 Tolga-Os (1966-1975) og 0441 Os (1976-2007).

1. Kommuneenheter med samme nummer er med få unntak plassert i samme tabell. I følgende tre tilfelle er samme kommunenummer brukt for to helt atskilte geografiske områder:

0516 Heidal (1951-1964) og 0516 Nord-Fron (1977-2007)

1523 Sunnylven (1951-1964) og 1523 Ørskog (1977-2007)

1923 Øverbygd (1951-1963) og 1923 Salangen (1977-2007)

Ordning og nummerering av tabellene

Tabellene har ingen fortløpende nummerering. De er plassert etter kommunenummeret øverst til venstre, dvs. det kommunenummer som er oppgitt først i tabelloverskriften. I tilfelle flere enn ett kommunenummer (eller -navn) et oppgitt, står det mest aktuelle (kronologisk) først. (Eksempel: Tabellen med overskrift "0441 Os, 0435 Tolga-Os, 0435 Os" er plassert etter 0440 Kvikne.)

Det kan på nettet søkes på eksisterende kommuner i 2007 (markert med grønt) og utgåtte kommuner (rødt) hver for seg.

Endring av kommunenummer

Ved kommunesammenslåinger fram til 1976 benyttet en om igjen nummeret til én av kommunene som inngikk i sammenslåingen. Ved kommunedelingene i 1976 og 1977 kunne dette prinsippet ikke videreføres, fordi myndighetene hadde tatt i bruk kommunenummeret som en del av kontonummeret for innbetaling til kemnerkontorene. Selv om en kunne ha fortsatt den gamle praksisen ved kommunesammenslåinger, har en også i disse tilfellene valgt å gi de sammenslåtte kommunene nye kommunenummer. Et unntak er at en i Vestfold fant å måtte bruke om igjen gamle bykommune-nummer, ettersom det ikke eksisterte nok ubrukte.

I 1976-1977 fikk 5 kommuner et tidligere ikke benyttet kommunenummer (0441 Os, 0605 Ringerike, 1449 Stryn, 1504 Ålesund og 1874 Moskenes), mens de 5 andre kommunene (0516 Nord-Fron, 1231 Ullensvang, 1523 Ørskog, 1813 Brønnøy og 1923 Salangen) fikk nummer som hadde vært ute av bruk i 9-13 år. De resterende 11 "nye" kommunene som følge av delinger (medregnet 1531 Sula) fikk tilbake de kommunenumrene de hadde før, selv om bare 7 av dem fikk nøyaktig samme grenser.

Brudd i befolkningsregnskapet

Årsakene til at "befolkningsregnskapet" omtalt i avsnitt 4.1 (under folketilvekst) som oftest ikke stemmer for årene 1955, 1960, 1966 og 1968 og seinere år skyldes beregningsgrunnlaget for folkemengde:

• Grunnlaget for folkemengde per 1. januar 1956 var en opptelling i folkeregistrene på dette tidspunktet (uavhengig av de tallene en framregning fra 1. januar 1955 ville gitt).
• Folkemengde per 1. januar 1961 er framregnet på grunnlag av resultater fra Folketellingen 1. november 1960 (som var uavhengig av tallene per 1. januar 1960).
• Fra og med 1. januar 1968 er folkemengde et resultat av årlige opptellinger av bosatte i Det sentrale personregister/folkeregister. Avvikene for 1968 og seinere år skyldes at det sentrale registeret holdes løpende à jour med alle endringer som blir meldt, også slike som gjelder for tidligere år, men som ikke rekker å komme med i vedkommende årgang av statistikken over fødte, døde og flyttinger (endringstall). Med utgangspunkt i opptelt folkemengde 1. januar 1968, ble det ved hjelp av endringstall for 1967 beregnet nye (reviderte) tall for folkemengde 1. januar 1967. Derfor stemmer "befolkningsregnskapet" for 1967, mens det blir avvik for 1966.

Avvikene er størst for årene 1955, 1960, 1966 og 1970-1971. For de to sistnevnte årene er årsaken at Det sentrale personregister ble korrigert på grunnlag av folketellingen i 1970. Ikke alt korreksjonsarbeidet var avsluttet da tallene for folkemengde 1. januar 1971 ble laget.

I tabellene er det vannrette bruddstreker overalt der tallseriene ikke er sammenliknbare, med note som forklarer årsaken. Hovedårsaken til brudd er endrede kommunegrenser.