6176_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobsysut/hvert-10-aar
6176_om
statistikk
2003-01-16T10:00:00.000Z
Befolkning;Utdanning;Arbeid og lønn
no
false

Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt)2001

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt)
Emne: Befolkning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Definisjon av enhetene

Person

Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 3. november 2001. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden .

Par

Som et par regnes to personer, som hører til samme husholdning og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å høre til i samme husholdning enten ha felles barn eller ha oppgitt på spørreskjemaet at de er samboere. Separerte som er registrert bosatt i samme bolig, regnes ikke som samboerpar selv om de har felles barn.

Familie

En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier.

Som familie regner vi også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene.

Merk at denne definisjonen skiller seg noe fra den som brukes i SSBs løpende familiestatistikk. Der gir datagrunnlaget ikke mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes derfor ikke å tilhøre samme familie (se også avsnitt 6).

Husholdning

Til samme husholdning regnes personer som er fast bosatt i samme bolig (boenhet) eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning . FoB2001 gir ingen informasjon om kosthusholdninger , dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning. FoB2001 gir ikke statistikk for felleshusholdninger, men viser tallet på personer som ikke bor i privathusholdninger. Gruppen kalles bosatte i andre husholdninger og består av personer bosatt i felleshusholdninger samt personer uten fast bopel.

I FoB2001 lages primært statistikk basert på formell bostedsadresse (dvs. adresse ifølge Folkeregisteret), men gjennom boligtellingen er det også samlet inn opplysninger om faktisk adresse på studiestedet for borteboende studenter og institusjonsadresse for personer som faktisk bor på alders- og sykehjem (det er ikke samlet inn tilsvarende opplysninger for personer som bor på andre typer institusjoner).

Sammensetningen til husholdninger etter formell adresse har skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjema og adresseopplysninger fra Folkeregisteret. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. For at personer som ikke tilhører samme familie skal utgjøre én husholdning, må de være registrert på samme adresse i Folkeregisteret og ha oppgitt på spørreskjemaet at de bor sammen . Dette betyr at ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Bare personer som er registeret bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. alders- og sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle).

Ved sammensetning til husholdning etter faktisk adresse er de innsamlede studieadresser og institusjonsadresse benyttet. Det betyr at studenter regnes å tilhøre en husholdning på studiestedet (alene eller sammen med andre etter hva de har svart på spørreskjemaet). Om borteboende studenter , se også 4.2. Alle som bor fast på alders- og sykehjem regnes med til felleshusholdninger, uansett om de har en ektefelle som bor i privathusholdning eller ikke.

Bolig

En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet.

En hybel i privathus er en bolig såfremt den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, selv om kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegning og lignende, regnes alltid som egne boliger.

Fordi begrepet bohusholdning blir brukt, blir antall boliger det samme som antall privathusholdninger i tellingen. De fleste tabeller gjelder husholdninger etter formell adresse. Her er det kun innhentet oppgaver for boliger der minst en person er registrert bosatt. For tabeller som gjelder husholdninger etter faktisk adresse er også boliger som er bebodd av studenter tatt med, selv om ingen personer er registrert bosatt i disse boligene.

Bygning

Bygning er ikke en egen enhet i datainnsamlingen eller statistikken, men statistikken omfatter noen kjennemerker som gjelder bygningen som boligen ligger i. I denne sammenheng er bygning definert som en fast og frittstående konstruksjon med en eller flere boliger. En bygning skal ha tak og omsluttende vegger.

Definisjoner av de viktigste kjennemerkene

Personkjennemerker - demografi og bosted

Alder

Personer er gruppert etter alder per 31.12.2001.

Samlivsform

Kjennemerket viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par (se definisjon av par under 4.1). I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen.

Bostedsadresse

Formell bostedsadresse

Dette er den bostedsadressen der den enkelte person var registeret bosatt per 3.11.2001 Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. De viktigste er at ugifte skoleelever og studenter skal være registrert der de bodde før de flyttet til studiestedet (Refererer til forskriftene for folkeregistrering som gjaldt fram til 1.11.2001), og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem normalt registreres sammen med ektefellen når han/hun bor i privat bolig. Gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna selv om de f.eks. er ukependlere.

En del personer er uten fast bopel, dvs. at de ikke kan knyttes til en bestemt bostedsadresse. Dette kan være personer som bor i båt eller husvogn, som bor midlertidig hos venner og familie eller helt mangler et sted å bo. Disse personene regnes som bosatte i den kommunene der de hadde sitt siste faste bosted. I fordelinger etter grunnkrets, delområde og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt .

Faktisk bostedsadresse

I FoB2001 er det samlet inn opplysninger om faktisk adresse på studiestedet for borteboende studenter og institusjonsadresse for personer som faktisk bor på alders- og sykehjem. Det er ikke samlet inn tilsvarende opplysninger for personer som bor på andre typer institusjoner. For alle personer enn de som tilhører de nevnte gruppene er faktisk bostedsadresse satt lik formell bostedsadresse. Se også Student - faktisk adresse .

Student- faktisk adresse

Utgangspunktet for boligtellingen var å innhente opplysninger om boforhold og faktisk bosted for elever og studenter på 16 år eller mer som ble antatt å bo borte fra foreldrehjemmet. Alle som våren eller høsten 2001 hadde søkt om utdanningsstipend i Statens lånekasse for utdanning fikk tilsendt skjema, det var 139 261 personer. Ikke alle som hadde søkt om stipend var registrert som elev/student ved et studiested i Norge på tellingstidspunktet. Disse regnes ikke som studenter og antallet ble da reduserte til 103 866 . Av disse var 82 724 borteboende studenter dvs. at de bodde borte fra foreldrene. Det finnes boligopplysninger for 78 771 av de som bodde borte. Det mangler altså boligopplysninger for om lag 4 000 elev/studenter som ikke svarte på skjemaet. I statistikken over faktisk bosted er disse plassert i skolekommune dersom skolefylke er forskjellig fra registrert bostedsfylke. Oslo og Akershus er da regnet som ett fylke.

Denne gruppen studenter må ikke forveksles med elever/studenter i alt, som omfatter alle som er elever/studenter ved norske læresteder per 1.10.2001 (Se Elev/student på tellingstidspunktet ).

Personkjennemerker - innvandring

Innvandringskategori

Det skilles mellom personer med og uten innvandringsbakgrunn. Følgende inndeling blir benyttet for personer med innvandringsbakgrunn:

  • Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn
  • Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre
  • Utenlandsadopterte
  • Utenlandsfødte med en norskfødt forelder
  • Norskfødte med en utenlandsfødt forelder
  • Født i utlandet av norskfødte foreldre

Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Dette er altså personer som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er som det framgår selv født i Norge, men begge foreldrene og alle fire besteforeldrene er født i utlandet.

Personer med innvandrerbakgrunn

  • består av førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Denne gruppen benevnes også innvandrerbefolkningen.

Fødeland

Kjennemerket viser til det land personen er født i, det vil si det er morens bostedsland ved fødselen.

Landbakgrunn

For personer født i utlandet er dette eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. Dersom morens og farens fødeland ikke er det samme, er det morens fødeland som blir valgt. Personer uten innvandringsbakgrunn har alltid Norge som landbakgrunn.

Personer med innvandrerbakgrunn blir gruppert etter landbakgrunn; Med vestlige land menes Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Med ikke-vestlige land menes Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia.

Personkjennemerker - utdanning

Høyeste fullførte utdanning - utdanningens art

Det gis opplysninger om høyeste fullførte utdanning for alle bosatte personer som er 16 år eller over, samt for 15-åringer som har avsluttet grunnskole eller tar en utdanning utover grunnskole. Opplysningene om utdanning gjelder per 1.10.2001. For personer med flere fullførte utdanninger, er det bare den høyeste som er angitt.

Utdanningens art er basert på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og er en 6-sifret kode som angir nivå, fagfelt, faggruppe, utdanningsgruppe og enkeltutdanning. Tabellene i FoB2001 nytter stort sett de to første sifrene: nivå og fagfelt.

Nivå

Standarden inneholder 8 nivåer. Disse blir gruppert i fire: grunnskoleutdanning, videregående utdanning, universitets- og høgskoleutdanning, kort ( høyere utdanning t.o.m. 4 år) og universitets- og høgskoleutdanning, lang (utdanninger på mer enn 4 år samt forskerutdanning).

Fagfelt

Kjennemerket angir utdanningens faglige innhold på det minst detaljerte nivået. Det er 9 koder (og i tillegg uoppgitt ). Se Norsk standard for utdanningsgruppering. Revidert 2000 (NOS C617).

Det som brukes i FoB2001 er en såkalt omkodet versjon, dvs. at den tidligere sjuårige folkeskole er plassert på samme nivå som dagens grunnskoleutdanning. Det finnes også en uomkodet versjon som

kan nyttes til spesialoppdrag.

Elev/student på tellingstidspunktet

Kjennemerket viser hvilke personer som er i utdanning og omfatter alle elever/studenter som har avsluttet grunnskolen. Opplysningene gjelder per 1.10.2001.

Elever

Til denne gruppen regnes elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning. Personer på arbeidsmarkedskurs er også inkludert. Innenfor videregående utdanning omfattes elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år uavhengig av om utdanningen er offentlig godkjent eller mottar offentlig støtte. Lærlinger regnes i FoB2001 ikke med i gruppen elever.

Studenter

Til denne gruppen regnes personer innenfor høyere utdanning, dvs. studenter ved høgskoler og universiteter og vitenskapelige høgskoler som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Fullstendige data finnes for elever eller studenter som er registrert ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Det finnes i tillegg opplysninger om hvem som er studenter i utlandet og hvilket land de studerer i. I den ordinære publiseringen inngår kun elever og studenter i Norge.

Skoleslag

Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 1994. Følgende inndeling benyttes:

  • Folkehøgskoler
  • Videregående skoler (inkl. personer på arbeidsmarkedskurs, ekskl. lærlinger)
  • Høgskoler (statlige, militære og andre høgskoler)
  • Universiteter (universiteter og vitenskaplige høgskoler)

Skolekommune

Kjennemerket viser beliggenhetskommune for skole/utdanningssted for elever og studenter. For militære skoler er skolekommune ikke oppgitt.

Personkjennemerker - sysselsetting i tellingsuka

Tellingsuka er uka 29. oktober - 4. november 2001.

Sysselsatte

I SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert (Definisjonen er basert på de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk) som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.

I FoB2001 og annen registerbasert statistikk er målet ved hjelp tilgjengelige data å lage en klassifisering av sysselsatte som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Det viktigste registeret for å identifisere sysselsatte er arbeidstakerregisteret som har dateringer som viser hvilke arbeidsforhold som var aktive i referanseuka (tellingsuka). De andre hoveddatakildene, lønns- og trekkoppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret har ikke en slik datering. Hvilke personer som skal klassifiseres som sysselsatte i referanseuka er da beregnet ut fra opplysinger om lønn og næringsinntekt, samt supplerende informasjon fra andre registre og statistikksystemer. Metoden gir et tall på sysselsatte i alt som stemmer overens med det tilsvarende tall fra AKU. Siden AKU omfatter aldersgruppen 16 -74 år, er det også i registerstatistikken kun personer i denne aldersgruppen som kan bli klassifisert som sysselsatte.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuka, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift), arbeidstid og yrkesstatus gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Yrkesstatus

Dette kjennemerket skiller mellom lønnstakere og selvstendige og referer seg til det viktigste arbeidsforholdet. Lønnstakere , eller ansatte, omfatter også medeiere i aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar. Selvstendige er personer som driver næringsvirksomhet for egen regning (alene eller sammen med andre).

I FoB90 og AKU skilles det også ut en tredje gruppe, familiearbeidere (familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift). I registerbasert statistikk er det ikke mulig å identifisere denne gruppen.

Arbeidstid i uka

For lønnstakere er dette avtalt arbeidstid i uka i det viktigste arbeidsforholdet, dvs. det antall arbeidstimer per uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. For selvstendige er det beregnet vanlig arbeidstid per uke ut fra tilgjengelige registeropplysninger.

Næring

Næring beskriver typen av produksjon eller aktiviteter på arbeidsstedet (bedriften). Næring blir kodet etter Standard for næringsgruppering fra 1994 (NACE), se NOS C182.

Sektor

Kjennemerket tar utgangspunkt i Institusjonell sektorgruppering som er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA 93), se Nasjonalregnskapsstatistikk 1992-1999 (NOS C613). I statistikken grupperes foretak/juridiske enheter i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. I FoB2001 er det benyttet en hovedinndelingen i fire grupper: Statlig forvaltning , fylkeskommunal forvaltning , kommunal forvaltning og privat sektor og offentlige foretak . Den siste gruppen omfatter foretakssektoren, husholdningssektoren og ideelle organisasjoner samt sysselsatte med uoppgitt sektor.

Antall sysselsatte i bedriften

Bedriftens størrelse er målt i antall sysselsatte ved bedriften i tellingsuka. Alle sysselsatte er regnet med, også de som har sitt viktigste arbeidsforhold i en annen bedrift.

Arbeidsstedets beliggenhet

Kjennemerket viser adressen til den bedriften der den sysselsatte arbeider (viktigste arbeidsforhold). De fleste bedrifter er nøyaktig stedfestet, og det er derfor i prinsippet mulig å gi tall for små regioner som grunnkretser. Kvaliteten på data for fordeling av arbeidsplasser på små regioner er usikker. Publiseringen av arbeidsplasser i FoB2001 er derfor på kommune/bydelsnivå.

Arbeidsstedskommune

Kjennemerket angir hvilken kommune bedriften ligger i og samsvarer med bedriftens beliggenhetsadresse. For sysselsatte der det ikke finnes opplysninger om arbeidsstedskommune eller der denne åpenbart ikke gir informasjon om den sysselsattes arbeidssted, er arbeidsstedskommune satt lik bostedskommune. Dette gjelder hovedsakelig sjøfolk og ansatte i Forsvaret, vernepliktige og sivilarbeidere samt en del selvstendig næringsdrivende.

Arbeidsreiser - pendling

Det er i FoB2001 ikke samlet inn egne data om arbeidsreiser, men det lages statistikk der en sammenholder bostedets og arbeidsstedets beliggenhet. I statistikken brukes formelt bosted.

Ved å sammenholde bosted og arbeidssted for den enkelte person, får man en indikasjon på omfanget av arbeidsreiser eller pendling mellom regioner. Statistikken publiseres på kommunenivå. For en del sysselsatte vil bedriftens beliggenhet ikke være det samme som oppmøteplass på arbeid.

Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra.

Med innpendlere til en kommune mener vi presoner som har arbeidssted i kommunen, men bosted i en annen kommune. Med utpendlere mener vi personer som bor i kommunen, men har sitt arbeidssted i en annen kommune.

Personkjennemerker - sysselsetting i tellingsåret

Tellingsåret er kalenderåret 2001.

Personer sysselsatt minst 100 timer i året

I FoB2001, som i den løpende arbeidsmarkedsstatistikken, blir sysselsetting primært beskrevet ved situasjonen i tellingsuka. Av hensyn til sammenliknbarheten med tidligere tellinger, er det også laget et kjennemerke som viser sysselsetting i tellingsåret. I FoB90 er sysselsatte i året definert som personer som hadde inntektsgivende arbeid minst 100 timer i året. Alle arbeidsforhold skulle regnes med, dvs. også bijobber. Sykefravær, ferie, permisjon med lønn osv. skulle også regnes med.

I FoB2001 er målet ved hjelp tilgjengelige registerdata å lage en klassifisering av sysselsetting i året som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Med utgangspunkt i kontantlønn i året, varighet av arbeidsforholdet og arbeidstid i uka, beregnes antall timer i hvert enkelt arbeidsforhold. For selvstendige brukes opplysninger om næringsinntekt samt arbeidstidsopplysninger fra AKU. Samlet arbeidstid beregnes da som summen av arbeidstiden i de enkelte arbeidsforholdene, men det foretas visse justeringer i forhold til hvor mange arbeidsforhold hver person kan ha på samme tid. Beregningene gjøres bare for personer i alderen 16 - 74 år.

Ut fra samlet arbeidstid fastsettes hvilke personer som regnes som sysselsatte minst 100 timer i løpet av året. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i året fastsettes ett som det viktigste. Dette er det forholdet der det er utført flest timer i løpet av året. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift), arbeidstid og yrkesstatus gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Arbeidstid i året

Arbeidstiden beregnes som beskrevet ovenfor. Datagrunnlaget setter begrensninger for hvor eksakt arbeidstiden kan beregnes. Arbeidstiden oppgis derfor kun i intervaller: 100 - 499 timer, 500 - 999 timer, 1000 - 1299 timer og 1300 timer og over. Dette er samme inndeling som i FoB80.

Andre kjennemerker

De øvrige kjennemerkene er tilsvarende de som publiseres for tellingsuka, men med den forskjell at de gjelder viktigste arbeidsforhold i året . Kjennemerkene er: Yrkesstatus, næring, sektor, antall sysselsatte i bedriften og arbeidsstedets beliggenhet. Disse er nærmere beskrevet under Personkjennemerker - sysselsetting i tellingsuka.

Kjennemerker for par og familier

Type par

Par karakteriseres ved samlivsform (gifte eller samboende) og antall barn. Merk at bare barn under 18 år som tilhører familien til minst en av personene i paret inngår (se Antall barn i familien) .

Antall barn i familien

Som barn regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie.

Husholdningskjennemerker

Husholdningstype

Enheten husholdning er definert i punkt 3.1. Her er det gjort rede for hvem som tilhører samme husholdning (privathusholdning). Husholdningstype er definert etter Standard for gruppering av familier og husholdninger. Det er skilt mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger, og det er skilt mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen .

Enfamiliehusholdningene er inndelt som følger:

1. Aleneboende (enpersonsfamilie)

2. Par uten hjemmeboende barn

3. Par med små barn (yngste barn 0-5 år)

4. Par med store barn (yngste barn 6-17 år)

5. Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)

6. Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)

7. Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år eller eldre).

Flerfamiliehusholdningene er delt inn i

8. Husholdninger med barn 0-17 år

9. Husholdninger uten barn 0-17 år

I tabeller brukes også aggregerte grupperinger.

Antall personer i husholdningen

Kjennemerket benevnes også husholdningsstørrelse.

Antall barn i husholdningen

Som barn regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Personer under 18 år som er registeret bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, f.eks. fosterbarn, regnes i denne sammenheng ikke som barn i husholdningen.

Alder på yngste barn i husholdningen

Kjennemerket beskriver husholdningen ved hjelp av alderen på det yngste barnet i husholdningen. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdingen .

Alder på eldste person i husholdningen

Kjennemerket beskriver husholdningen ved hjelp av alderen på den eldste person i husholdningen.

Antall personbiler som disponeres av husholdningen

Kjennemerket angir hvor mange personbiler husholdningens medlemmer disponerer. For hver enkelt person er dette beregnet slik: Utgangspunktet er antall biler som eies av (er registeret på) den enkelte person. Personer som disponerer fri bil gjennom arbeidsforhold regnes å ha én bil i tillegg. Antall biler summeres for alle personer i husholdningen.

Merk at dette kjennemerket i FoB2001 er registerbasert, mens det i FoB90 var basert på opplysninger fra spørreskjema. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare, se 6.1.

Eie-/leieforhold til boligen

Dette kjennemerket viser til typen eier-/leieforhold husholdningen har til boligen. Som eiere regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap. Eie av obligasjon i obligasjonsselskap regnes om leie av boligen. For husholdninger som leier bolig, er oppgitt type av leieforhold (av privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig mv.)

Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen.

Inntekt etter skatt

Opplysingene gjelder året 2001.

Inntekt etter skatt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer fratrukket utliknet skatt og negative overføringer (premie og tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, pliktig underholdsbidrag, føderådsytelser utenfor jord- og skogbruk o.l.).

Det beregnes først et beløp for hver person i husholdningen, deretter summeres disse til husholdningens samlede inntekt.

Yrkesinntekt er summen av lønn og netto næringsinntekt (fratrukket eventuelt årets underskudd).

Kapitalinntekt omfatter renteinntekter av bankinnskudd, utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg fast eiendom og aksjer mv. Fra dette trekkes fradragsberettiget tap ved salg av fast eiendom og aksjer.

Skattepliktige overføringer omfatter ulike ytelser fra Folketrygden (f.eks. alderspensjon, uførepensjon, overgangsstønad mv.), tjenestepensjoner, dagpenger under arbeidsledighet, mottatte underholdsbidrag mv. Skattefrie overføringer omfatter blant annet barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte mv.

For ytterligere informasjon om disse inntektsbegrepene henvises det til notat_200161.pdf

Bolig- og bygningskjennemerker

Antall bosatte i boligen

Kjennemerket viser til antall personer registrert bosatt i boligen på tellingstidspunktet. Formell adresse legges til grunn for opptellingen av antall beboere per bolig/husholdning hvis ikke annet er angitt. Antall bosatte i boligen er det samme som antall personer i husholdningen .

Merk at antall bosatte i en region etter denne definisjonen bare omfatter personer som bor i private boliger/husholdninger. Dette er noe lavere enn antall personer i alt som også omfatter personer som ikke bor i privathusholdninger (felleshusholdninger mv.).

Bruksareal

Bruksareal er et mål for areal innenfor boligens omsluttende vegger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av hybel eller hybelleilighet som leies bort, rom som en må gå ut av boligen for å komme til og loft som en må bruke stige for å komme til, er ikke regnet med. Bruksareal er ikke direkte sammenlignbart med boligareal som er brukt ved tidligere folke- og boligtellinger, se 6.1.

Antall rom i boligen

Med antall rom menes beboelsesrom på 6 kvadratmeter eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang og liknende regnes ikke med, og heller ikke rom som bare benyttes til næringsvirksomhet.

Kjøkken

Kjøkkenet er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men åpne kjøkkenløsninger er også regnet som kjøkken. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. Det finnes opplysninger om slike boliger har tilgang til felleskjøkken .

Antall baderom

Med baderom menes rom der det er installert badekar og/eller dusj.

Antall vannklosett

Kjennemerket gjelder antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.

Tilgjengelighet for rullestolbruker

Kan komme inn i boligen ved egen hjelp

Dersom en rullestolbruker skal kunne komme inn i boligen ved egen hjelp, kreves det blant annet at det ikke må være trapper som hindrer ferdsel inn i boligen, og at inngangsdøra er minst 80 cm bred.

Kan benytte alle viktige rom i boligen

Kjennemerket viser om en rullestolbruker ved egen hjelp kan benytte bad, toalett, minst ett soverom, kjøkken og stue i boligen. Dette er bedømt uavhengig av om vedkommende må ha hjelp for å komme inn i boligen, eller om han/hun kan komme inn ved egen hjelp.

Systemer for oppvarming

Kjennemerket angir hva slags ovner eller systemer for oppvarming som finnes i boligen, uavhengig av om disse faktisk er i bruk. I statistikken er boliger også gruppert etter kombinasjoner av oppvarmingssystemer.

Energikilder for oppvarming

Kjennemerket angir hvilke energikilder som brukes til å varme opp boligen.

Garasje/carport/parkeringsplass

Kjennemerket viser om boligen har egen garasje/carport og/eller egen parkeringsplass. Dersom beboere leier garasje/carport/parkeringsplass som ikke tilhører boligen, er dette ikke regnet med.

Hage

Kjennemerket angir om de bosatte i boligen har tilgang til egen hage eller felles hage med naboer.

Balkong/veranda/terrasse

Kjennemerket angir om boligen har, balkong, veranda eller terrasse.

Bygningstype

Kjennemerket viser hvilken type bygning boligen ligger i. Det er skilt mellom følgende typer:

  • Frittstående enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift
  • Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig
  • Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer
  • Blokk, leiegård eller lignende
  • Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning eller lignende

Småhus er en felles betegnelse som omfatter gruppene 2 og 3 ovenfor.

Kjennemerket er hentet fra GAB-registeret og er derfor ikke direkte sammenliknbart med tilsvarende kjennemerke fra FoB90 der opplysningene var innhentet fra spørreskjema, se også 6.1.

Byggeår

Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår.

Antall etasjer

Dette kjennemerket angir hvor mange etasjer det totalt er i den bygningen boligen ligger, uavhengig av hvilke(n) etasje(r) boligen ligger i. Kjeller eller underetasje regnes ikke med selv om de er helt eller delvis innredet til boligformål. Loft er bare regnet med dersom det er innredet til boligformål.

Heis

Dette kjennemerket angir om det er installert heis i bygningen. Med heis mener vi personheis, ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Geografiske kjennemerker

Landsdel

Landsdelsinndelingen er et nivå mellom fylker og hele landet. Landsdelene består av et helt antall fylker. Norge er delt inn i 7 landsdeler: Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland, Sør-Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. De tre førstnevnte landsdelene benevnes også Østlandet.

Fylke

Det er fylkesinndelingen per 1.1.2002 som er benyttet.

Økonomisk region

Inndelingen i økonomiske regioner er en regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune. Inndelingen avløser SSBs inndelinger for handelsområder og prognoseregioner. Landet er delt inn i 89 økonomiske regioner. Navnet økonomiske regioner henger sammen med at kriteriene for å avgrense regionene er knytte til områdenes økonomisk forhold (arbeidsmarked, varehandel). For mer informasjon, se Standard for økonomiske regioner (NOS C616). Inndelingen som brukes i FoB2001 er revidert i henhold kommune- og fylkesinndelingen per 1.1.2002.

Kommune

Det er kommuneinndelingen per 1.1.2002 som er benyttet. Per 1.1.2002 ble kommunene Våle og Ramnes i Vestfold slått sammen til Re kommune. Ølen kommune ble flyttet fra Hordaland fylke til Rogaland fylke.

Bydel

Bydeler utgjør geografiske områder i en bykommune. Administrative og politiske bydeler er geografiske områder som er tildelt en lokal forvaltning, en egen administrasjon og politiske utvalg. I norsk offisiell statistikk er benevnelsen bydel knyttet til de fire største bykommunene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bydelene er bygd opp av hele grunnkretser, men ikke alltid av hele delområder.

Delområde

Delområde er et mellomnivå mellom kommuner og grunnkretser. Et delområde er altså en samling av et helt antall grunnkretser, og en kommune består av et helt antall delområder. Det er i alt ca. 1550 delområder.

Grunnkrets

Formålet med å dele kommunene inn i grunnkretser er å lage små, stabile, geografiske enheter som er egnet for presentasjon av regionalstatistikk. Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode og de skal utgjøre et sammenhengende geografisk område. Avgrensningen er ikke knyttet til tettstedsavgrensningen. En grunnkrets kan derfor inneholde både tett og spredt bosetting. Det er heller ikke krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for sokn, skole- eller valgkretser. Det finnes i alt ca. 13 700 grunnkretser.

Sentralitet

Med sentralitet menes en kommunens geografiske beliggenhet sett i forhold til et senter hvor det finnes funksjoner av høy orden (sentralfunksjoner). De sentrale funksjonene lokaliseres først og fremst til tettsteder. Tettstedene er delt i tre nivåer etter folketall. Kommunene deles inn i sju grupper for sentralitet, se Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C192). I tabellene er følgende inndeling benyttet:

  • Sentrale kommuner (kode 3): Omfatter et tettsted på nivå 3 eller ligger innenfor 75 minutters (for Oslo 90 minutters) reisetid til et slikt tettsteds sentrum.
  • Noe sentrale kommuner (kode 2): Omfatter et tettsted på nivå 2 eller ligger innenfor 60 minutters reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Fyller ikke kravet til 3.
  • Mindre sentrale kommuner (kode 1): Omfatter et tettsted på nivå 1 eller ligger innenfor 45 minutters reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Fyller ikke kravet til 3 eller 2.
  • Minst sentrale kommuner (kode 0): Omfatter ikke noen av de aktuelle tettstedene og ligger heller ikke innenfor 45 minutters reisetid til noen av disse tettstedene.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Hele landet, landsdeler, fylker, kommuner, bydeler, delområder og grunnkretser.

Hyppighet og aktualitet

Folke- og boligtellingene gjennomføres normalt hvert tiende år, og vanligvis i år som ender med 0.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

SSB gjennomførte 3. november 2001 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2001). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet.

Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2001 er den 21. i rekken.

I FoB2001 blir opplysningene hentet inn både fra registre og ved hjelp av spørreskjema. Data fra tellingen blir også benyttet til å supplere og oppdatere Det sentrale folkeregistret (Folkeregisteret) og Registeret for Grunneiendom, adresser og bygninger (GAB-registret). I framtiden vil dermed de viktigste tellingsdataene kunne hentes fra ulike administrative og statistiske registre, og det vil ikke være behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema.

Brukere og bruksområder

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Familier

Den løpende familiestatistikken er basert på registerdata og gir derfor ingen mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes dermed som hver sin familie og grupperes under Annen familietype. I FoB2001 identifiseres samboere uten felles barn ved hjelp av data fra boligskjemaet. Samboere regnes derfor som en familie så sant de er registrert bosatt i samme bolig.

Husholdninger

Den årlige husholdningsstatistikken publiseres som en del av Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger (IF) og er basert på intervju av et utvalg av befolkningen. Her nyttes husholdning etter faktisk bostedsadresse og ikke etter formelle adresse som i FoB2001 (se 4.2). Den viktigste forskjellen er at ugifte, borteboende studenter i IF regnes som bosatte på studiestedet, mens de i FoB2001 regnes som bosatte i foreldrenes husholdning. Dette fører til at andelen husholdninger med voksne barn blir høyere i FoB2001 enn i IF, mens andelen i husholdningstypene aleneboende og par uten hjemmeboende barn blir lavere. En annen forskjell er at FoB2001 bruker bohusholdning og ikke kosthusholdning som i IF.

Boliger og bygninger

Boligtellingen har skjæringspunkter med flere sektorstatistikker. De viktigste er byggearealstatistikk, prisindeks for bruktboliger og levekårsundersøkelsene. I byggearealstatistikken og GAB-registeret benyttes bruksareal som størrelsesmål for boliger. Siden boligtellingen skal brukes til å oppgradere GAB-registeret med informasjon om bruksareal for boliger i flerbolighus og siden framtidige boligtellinger skal basere seg på GAB-registeret, har SSB i 2001 valgt å spørre etter bruksareal i boligtellingen. Dette gir et avvik i forhold til levekårsundersøkelsene som bruker boligareal. Sammenliknbarhet med byggearealstatistikken og andre statistikker som baserer seg på arealinformasjon fra GAB-registeret samt framtidige boligtellinger, blir god.

Sysselsetting

Tallet for sysselsatte i alt i registerstatistikken er det samme som i Arbeidskraftsundersøkelsen, se definisjonen av Sysselsatt under punkt 4.2. Det samme gjelder fordelingen på lønnstakere og selvstendige. Brutt ned på andre kjennetegn som kjønn, alder, næring, arbeidssted, og arbeidstid vil det imidlertid være forskjeller grunnet ulike datakilder og metoder som er benyttet

Det er tidligere publisert statistikk over arbeidstakere fordelt på henholdsvis bosted og arbeidssted. Arbeidstakerstatistikken baserer seg på data fra arbeidstakerregisteret, og omfatter rundt 80 prosent av de sysselsatte.

I den løpende arbeidsmarkedsstatistikken gis ikke opplysninger om personer sysselsatt 100 timer eller mer i året.

Inntekt

Begrepet Inntekt etter skatt er det samme i FoB2001 som i den årlige Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger (IF). Forskjellen mellom FoB2001 og IF ligger i husholdningssammensetningen (se Husholdninger ovenfor). Siden FoB2001 har relativt sett flere store husholdninger enn IF, ligger gjennomsnittlig inntekt for alle husholdninger noe høyere i FoB2001 enn i IF.

Lovhjemmel

Folke- og boligtellingen 2001 er hjemlet i statistikkloven, delingsloven (lov om kartlegging, registrering og deling av grunneiendom) og lov om folkeregistrering. Alle som mottok skjema var pliktige til å svare.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Folke- og boligtellingen 2001 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge Folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 2001.

Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. De viktigste er at ugifte skoleelever og studenter skal være registrert der de bodde før de flyttet til studiestedet (Dette refererer til forskriftene for folkeregistrering som gjaldt fram til 1.11.2001) og at gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn skal være registrert sammen med ektefellen eller barna selv om de for eksempel er ukependlere.

Tellingen omfatter i utgangspunktet alle privathusholdninger og privatboliger der minst en person var registrert bosatt 3. november 2001. Det er ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, sykehjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Det er imidlertid innhentet opplysninger om faktisk bosted for studenter og beboere på alders- og sykehjem.

Datakilder og utvalg

Personopplysningene er hentet fra ulike registre. Informasjonen om hvem som utgjør en familie og en husholdning, er basert på kopling av opplysninger fra Folkeregisteret og fra boligskjema. Bolig- og bygningsopplysningene er i hovedsak hentet fra boligskjema, men er også supplert med opplysninger fra bygningsdelen av GAB-registeret. Geografiske kjennemerker er hentet fra adressedelen av GAB-registeret.

Folke- og boligtellingen 2001 er en fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Registerdata

De registerdata som nyttes i FoB2001 er de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som innsamles av SSB.

Befolkningsdata

SSB Befolkningsstatistikksystem (Besys) er det mest sentrale registeret i FoB2001. Den klart viktigste datakilden er Det sentrale folkeregisteret (Folkeregisteret). Fra Besys hentes demografiske opplysninger og opplysninger om bosted og innvandringsbakgrunn.

Arbeidsmarkedsdata

Data for arbeidsmarkedet er basert på flere ulike registre. De viktigste er arbeidstakerregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), selvangivelsesregisteret, SOFA-søkerregisteret og Enhetsregisteret/ Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF).

Arbeidstakerregisteret er hovedkilden til data om lønnstakere, men LTO utgjør et viktig supplement. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og BoF gir opplysninger om bedriftene (arbeidsstedene), mens SOFA-søkerregisteret gir data om arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder: Registre over vernepliktige og personer i siviltjeneste, registre over ansatte i stat og kommune, lønnsstatistikk for ansatte i privat sektor, sykefraværsregisteret mv.

Arbeidsmarkedskjennemerkene er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Utdanningsdata

Kilden er SSBs register over befolkningens høyeste utdanning (BHU). Registeret er basert på opplysninger fra de enkelte læresteder og statlige og fylkeskommunale datasystemer. Registeret inneholder opplysninger om høyeste fullførte utdanning og igangværende utdanning (elever og studenter).

Inntektsdata

Data hentes fra SSBs system for Inntektstatistikk for personer og familier (IPF). Dette systemet er basert på likningsregisteret, selvangivelsesregisteret, lønns- og trekkoppgave- registeret, data fra Rikstrygdeverket, sosialhjelpsregisteret, data fra Statens lånekasse for utdanning og fra Husbanken. Data fra disse kildene settes sammen til et inntektsregnskap for hver enkelt person og husholdning. Til FoB2001 er Inntekt etter skatt det viktigste kjennemerket.

Data om personbiler og førerkort

Data hentes primært fra Kjøretøyregisteret og Førerkortregisteret. Det hentes også inn data fra LTO-registeret om personer som disponerer bil gjennom arbeidsforholdet.

Geografiske kjennemerker

Opplysninger om adresser for bosatte, boliger, arbeidsplasser og skoler/læresteder hentes fra adressedelen av GAB-registeret. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk.

Boligtellingen

Boligskjemaene ble sendt i posten til den eldste personen i hver familie (Det nyttes to familiebegreper i FoB2001. I publiseringen nyttes familiebegrepet slik det er definert i punkt 4.1, dvs. personer som er bosatt i samme bolig og knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere og/eller foreldre og barn.. Ved utsending av skjemaene var det registerdata som ble benyttet. Det var da ikke mulig å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes da å tilhøre hver sin familie). Navn og adresse ble hentet fra Folkeregisteret, og påført skjemaet på forhånd. Kontaktpersonen skulle svare på om den oppgitte adressen stemte med adressen der de bodde 3. november 2001. Videre fulgte en del spørsmål om boligen. Skjemaet inneholdt også en navneliste over de personer som var registrert som tilhørende samme familie. Kontaktpersonen skulle markere hvilke av disse personene som bodde i boligen, og videre supplere navnelisten med eventuelle andre personer som bodde der.

Kontaktpersonen skulle returnere skjemaet i en vedlagt svarkonvolutt eller besvare det via Internett. De som ikke hadde sendt inn boligtellingsskjemaet til rett tid, fikk tilsendt inntil to påminnelser.

Det er innhentet opplysninger om faktisk bosted for studenter ved universiteter eller høgskoler og for skoleelever på 16 år og over. I utgangspunkt fikk alle tilsendt studentskjema som våren eller høsten 2001 hadde søkt Statens lånekasse for utdanning om utdanningsstipend for studenter som bor borte. Studentskjema skulle fylles ut for boligen på studiestedet når studenten bodde borte fra foreldrene.

Oppgavebyrde

Det anslås at gjennomsnittlig tid til å fylle ut boligskjemaet er 15 minutter. Dette svarer til drøyt 70.000 dagsverk totalt.

Kontroll og revisjon

Registerdata

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Kjennemerker som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres.

Boligtellingen

Spørreskjemaene ble skannet og avkrysningene lest optisk. Tall som var skrevet i klartekst (bl.a. for antallet av ulike typer rom) ble tolket maskinelt. Fødselsnummer til personer som var oppført som bosatt i husholdningen ble funnet ved oppslag i Folkeregisteret. Nye adresser fra skjema ble kontrollert mot adressene i Folkeregistrert. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått en del maskinelle kontroller og opprettinger. For spørsmål som ikke er besvart (partielt frafall) og utsendte skjemaer som aldri er kommet besvart tilbake (enhetsfrafall) er det beregnet verdier (imputering).

Konfidensialitet

Metoder for å ivareta personvernet ved publisering

Resultatene fra FoB2001 er så langt publisert på to hovedmåter. Hovedtall finnes som faste tabeller (vedlegg til Dagens statistikk), mens mer detaljerte tall er tilgjenglige i Statistikkbanken. Statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av kjennemerkeverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller.

I de faste tabellene forekommer ett-tall og to-tall relativt sjelden. I de tilfellene disse verdiene må undertrykkes, er det gjort ved hjelp av standardtegnet ":" som betyr at tallet ikke kan offentliggjøres.

I Statistikkbanken ligger mer detaljerte tall, og det er derfor valgt en annen metode for å ivareta personvernet. I de fleste tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune, bydel) erstattet med 0 eller 3 (hvilke tabellmatriser dette gjelder vil framgå av en fotnote ved uttak av tabeller). Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnitt 5 og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Et viktig mål med folke- og boligtellinger er å kunne følge utviklingen over lang tid. Ved sammenliknbarhet med tidligere tellinger har vi av praktiske grunner valgt å legge hovedvekten på sammenlikning med forrige telling (FoB90).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Tallene vil være usikre av flere årsaker. Vi regner med fem hovedgrupper av feilkilder: frafallsfeil, målefeil, bearbeidingsfeil, registerfeil og modellfeil. Vi beskriver her kort de ulike feiltypene og hvilken innflytelse de har på den totale usikkerheten i tallene. En mer utførlig beskrivelse av kvalitet i boligtellingen finnes i Folke- og boligtellingen 2001 .

Innsamlings- og bearbeidingsfeil

Boligtellingen

Vi må regne med at noen svarer feil på spørsmålene i boligskjemaet. Dette kan skyldes at oppgavegiver misforstår spørsmålet. f.eks. hva som skal regnes som et oppholdsrom. Noen spørsmål kan være vanskelig å besvare helt korrekt, f.eks. det eksakte antall kvadratmeter for boligens bruksareal. Generelt må vi forvente at kvaliteten på svarene er bedre på spørsmål som krever lite arbeid å fylle ut enn på spørsmål som krever mer arbeid.

Vi må også regne med bearbeidingsfeil knyttet til optisk lesning av skjemaene. Typiske feil som kan oppstå er at en tolker tallet 7 som 1 og omvendt. Tall som er svake eller plassert utenfor boksen det skal skrives i kan bli tolket som uoppgitt, dvs. at spørsmålet blir regnet som ubesvart. Mange feiltolkninger rettes opp i revisjonen, men ikke alle.

Vi har et omfattende opplegg for å finne feil og rette opp feil i data (se også 3.6). Den faktiske målefeilen i de data som vi bruker for å produsere statistikken, er da avviket mellom den sanne (men ukjente) verdien og den faktiske verdien som finnes i datagrunnlaget. Denne faktiske verdien er da et resultat av hva oppgavegiver har svart, hvordan svaret er blitt tolket og hva vi i gjennom våre kontroll- og revisjonsrutiner har rettet opp av feil. Nivået på målfeil kan måles ved å sammenlikne med data fra utvalgsundersøkelser. Rapporter med resultater fra kvalitetsmålingene vil komme i 2003.

Vi kan si noe generelt om betydningen av målefeil ved å skille mellom systematiske feil (den gjennomsnittlige målefeilen) og tilfeldige feil (den individuelle målefeilen). I små områder (kommuner og bydeler) vil den tilfeldige målefeilen ofte bety mest, dvs. at forskjeller mellom kommuner kan skyldes tilfeldige avvik. For store områder, som fylker og hele landet, vil den systematiske feilen bety mest, dvs. at antallet med en bestemt egenskap jevnt over blir liggende for høyt eller for lavt i forhold til den sanne verdien.

Registerdata

Registerdata i FoB2001 er de samme som nyttes i de ulike sektorstatistikkene som SSB publiserer. For kvalitetsbeskrivelser viser vi til Om statistikken for de enkelte sektorstatistikker.

Utvalgsfeil

Utvalgsfeil er ikke aktuelt i FoB2001 siden vi har en totaltelling. Utvalgsfeil spiller imidlertid en rolle når vi skal forklare avvik mellom de endelige tallene og de foreløpige tallene som ble publisert i april 2002. Foreløpige tall var basert på et utvalg av de innkomne skjemaene og hadde dermed utvalgsfeil. Avvik mellom de foreløpige tallene og de endelige tallene skyldes også frafallsfeil og bearbeidingsfeil/målefeil. I de fleste tilfeller er forskjellene mellom de endelige og foreløpige tallene klart innenfor det forventede avviket.

Ikke-utvalgsfeil

Boligtellingen

Under denne feiltypen finner vi registerfeil , frafallsfeil og modellfeil . Frafallet betyr langt mer for kvaliteten på de tallene som publiseres enn de to andre feilkildene. Frafallsfeil kan også indirekte skyldes feil i registre. Ved utsendelsen er brukt adresser fra Folkeregisteret. Det viser seg at nærmere 40 000 utsendte skjemaer ble returnert av Posten. Dette må i stor grad skyldes at kontaktpersonene ikke har vært mulig å få tak i på den adressen de har ifølge Folkeregisteret. Det kan være flere årsaker til dette, f.eks. var det 30 000 personer som ikke oppholder seg på sin faste adresse eller har flyttet uten at flyttemelding er sendt.

Modellfeil han heller ikke sees uavhengig av frafallsfeil. Opplegget for å imputere opplysninger for frafallet bygger på modeller for sammenhengen mellom verdiene for enheter i frafallet og de tilsvarende verdier for enheter som vi har mottatt skjema for.

Vi skal derfor legge mest vekt på å beskrive usikkerheten som skyldes at vi må imputere verdier når vi mangler opplysninger. Frafallet kan deles i to typer. For det første er det 138 500 utsendte boligskjemaer (dvs. husholdninger) vi ikke har noen opplysninger om. Det er to dominerende grupper blant disse. Den første er 93 300 kontaktpersoner som har mottatt skjema, men som ikke har sendt det tilbake selv etter annen purring. Den andre gruppen er de 40 000 skjemaer som ble returnert av Posten. Den tredje største gruppen er kontaktpersoner som bor på institusjon (4 000 skjemaer). De resterende er f.eks. tilfeller der kontaktpersonen/familien ble fritatt eller at kontaktpersonen var student i utlandet. Noen skjemaer er også så dårlig utfylt at vi ikke kan bruke disse. Når vi mangler skjemaet eller hele skjemaet er ubrukelig, kaller vi frafallet for enhetsfrafall .

Den andre typen frafall skyldes at det ikke er svart på enkelte av spørsmålene eller at vi ikke kan tolke svarene. Denne typen frafall kaller vi partielt frafall . Omfanget av denne type frafall varierer fra spørsmål til spørsmål. Forskjellene har trolig sammenheng med hvor vanskelig oppgavegiveren synes det er å gi et svar. I noen tilfeller kan det også være at oppgavegiver ikke ønsker å gi denne typen opplysinger. Det viser seg også at det partielle frafallet er langt høyere på papirskjema enn på Internett. Det skyldes at det på Internettskjemaet var lagt inn påminnelse til oppgavegiver om at det ikke var svart på spørsmålet.

Opplegget for å imputere boligopplysninger for de husholdningene vi ikke har mottatt skjema fra, bygger på at vi for hver husholdning i frafallet trekker tilfeldig i samme grunnkrets en bolig i samme type bygning (enebolig, rekkehus, tomannsbolig, blokk mv.) og der husholdningen som bor i boligen er av samme type (par/ikke par og antall barn). Boligopplysningene for den uttrukne boligen blir så husholdningens beregnede boligopplysinger. I tillegg har vi også tatt hensyn til om familien det skal imputeres boligopplysninger for er en familie med ikke-vestlige innvandrere eller ikke. Det viser seg at frafallet er langt høyere for enslige enn for par og at frafallet er høyere for de som bor i hus med flere leiligheter enn de som bor i eneboliger.

Vi kan oppsummere med å fastslå at frafallet ikke medfører feil på tallene for ektepar, registrerte partnere eller samboere med felles barn. Vi må imidlertid regne med at vi har fått for mange aleneboende og mor/far med barn siden en del av disse antakelig skulle vært slått sammen i større husholdninger til samboere uten felles barn. Det betyr også at tallet på samboere har blitt for lite. Disse feilene er antakelig ikke store og betyr lite for tolkningen av tallene og sammenlikningen med annen statistikk.

Registerdata

Når det gjelder arbeidsmarkedsstatistikk, nyttes i FoB2001 et nylig utviklet datagrunnlag som tidligere ikke har vært brukt i publisering av offisielle statistikk. En kort beskrivelse er derfor tatt med her. Ellers er det i FoB2001 utviklet kvalitetsmål spesielt beregnet på registerstatistikk. Hovedprinsippet er å sammenlikne registerdata med data fra utvalgsundersøkelser. Resultater vil bli publisert i 2003.

Sysselsatte

For å bestemme hvilke personer som skal klassifiseres som sysselsatte i referanseuka, er data fra flere registre benyttet (se 3.4). For personer som er definert som sysselsatte kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 10 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet i utgangspunktet ikke datert. For rundt halvparten av denne gruppen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om lønn til grunn for om en person regnes som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet til om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i referanseuka.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret er arbeidsforholdet knyttet til et foretak. Her er det utarbeidet en rutine for på best mulig måte å identifisere bedriften. I de tilfeller hvor personen er ansatt i et flerbedriftsforetak, er det i noen tilfeller usikkert om arbeidsforholdet blir knyttet til riktig bedrift, og dermed får korrekte opplysninger om næring, arbeidssted og bedriftsstørrelse.

En mer presis beskrivelse av omfanget av feil vil komme i en egen kvalitetsundersøkelse. Generelt kan sies at for personer som var i stabile arbeidsforhold i 2001, f.eks. et arbeidsforhold som varte hele året, er kvaliteten på sysselsettingsopplysningene svært god. For personer som hadde mer ustabile arbeidsforhold, må vi regne med at kvaliteten på sysselsettingsopplysningene er en god del svakere. Vi må også regne med at for de yngste og eldste er kvaliteten på sysselsettingsopplysningene svakere enn for aldersgruppene mellom 25 og 55 år.

Kombinasjon av sysselsetting og utdanning

I FoB2001 gis opplysninger om skoleelever/studenter som også er sysselsatte. Særlig for studenter er denne andelen høy (75,5 prosent) sammenliknet med andre undersøkelser. Det kan være flere grunner til dette.

Som studenter regnes alle som er registrert ved en høgskole eller et universitet. For universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er alle som har betalt semesteravgift regnet med, men noen av disse er ikke aktive studenter. I andre tilfeller vil arbeidsforholdet være en integrert del av selve utdanningen. Dette gjelder f.eks. lærlinger og denne gruppen inngår derfor ikke i statistikken. Men det gjelder også andre grupper, f.eks. personer som utdanner seg ved etatskoler. Gruppen elever/studenter omfatter altså ikke bare dem som har utdanning som viktigste aktivitet eller studerer på heltid, men også f.eks. personer som tar en tilleggsutdanning knyttet til sitt arbeid.

For en del arbeidsforhold er dateringene usikre (se Sysselsetting ovenfor), og dette gjelder særlig personer som ikke jobber fast og/eller er deltidsansatte. Elever/studenter har ofte denne typen arbeidsforhold. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til når i løpet av året elever og studenter er sysselsatte. Det er f.eks. mulighet for at en del studenter som har sommerjobber feilaktig kan bli klassifisert som sysselsatte også i tellingsuka i oktober/november.

Pendling

Kvaliteten på pendlingstall er avhengig av både opplysningene om bostedets beliggenhet og arbeidsstedets beliggenhet. Det er den formelle adressen som nyttes. Denne er lik faktisk adresse for de fleste, men særlig for studenter er det avvik. Borteboende studenter vil oftest registreres som bosatte på forelderens hjemstedsadresse. Dersom disse har en jobb på studiestedet, vil de bli regnet som pendlere. Dette fører til at andelen som pendler blir noe høyere enn det som er reelt, og da særlig for de yngste aldersgruppene.

Arbeidsstedets beliggenhet er bedriftens adresse, som ikke alltid er det samme som den enkeltes oppmøteplass på arbeid. Sysselsatte uten fast arbeidssted er registrert med den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Grunnet svakheter i datagrunnlaget er dessuten enkelte sysselsatte kun knyttet til hovedkontorets adresse (se under Sysselsetting ). I sum fører disse faktorene til at pendling inn mot større byer og regionale sentra blir noe overvurdert i statistikken.

For personer som mangler opplysninger om arbeidssted, er bostedskommune brukt for arbeidsstedskommune. Dette gjelder i hovedsak ansatte i Forsvaret, vernepliktige, sivilarbeidere og en del selvstendige næringsdrivende. Det samme gjelder også sjøfolk. Dette kan føre til en undervurdering av pendlingen for disse gruppene.