Samfunnsspeilet, 2007/3

Kvinner i Norge blant Europas mest fruktbare

Publisert:

Sammen med de andre nordiske landene har Norge høy fruktbarhet i europeisk sammenheng. Det har skjedd store endringer i fruktbarheten i Europa de siste ti årene.

Samlet fruktbarhetstall for europeiske land. 2005

I tre av de fem nordiske landene var fruktbarheten relativt høy i 2005, og på Island var den veldig høy. For Nordens del var fruktbarheten høy i 2005, og slik var bildet i 1995 også.

Et delt Europa

Lenger ned i Europa er ikke bildet like klart. Ikke minst i Nordøst-Europa var fruktbarheten lav i 2005 sammenliknet med Norge. Polen, Ukraina, Hviterussland og Litauen illustrerer dette. Sammenliknet med 1995 var det en nedgang i fruktbarhet i mange østeuropeiske land, og Moldova skiller seg spesielt ut her. Det finnes derimot land med høy fruktbarhet i den mer sørøstlige delen av verdensdelen, og Albania og Tyrkia befinner seg på det høyeste nivået.

I Vest-Europa var fruktbarhetstallene generelt høyere i 2005 sammenliknet med de østeuropeiske landene. Frankrike, Storbritannia og Irland var på samme nivå som Norge. Ellers lå de sør- og mellomeuropeiske landene under de nordiske. Sammenliknet med 1995 økte fruktbarheten i de vesteuropeiske landene frem til 2005, altså en motsatt tendens av hva som var tilfellet i Øst-Europa.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer, og at dødsfall ikke forekommer.

Samlet fruktbarhetstall for europeiske land. 1995

Familiepolitikk viktig

Det er mange grunner til nedgangen i fruktbarheten i Europa. Nedgangen blir gjerne satt i sammenheng med fremveksten av mer individualistiske holdninger, økt likestilling, høyere utdanningsnivå, økt inntektspotensiale og enkle og effektive prevensjonsmetoder.

Det finnes ingen entydige svar på hvorfor de nordiske landene ligger på et høyere fruktbarhetsnivå enn land lenger sør og øst i Europa. I Norden står normen om en selvstendig forsørgerrolle for kvinnene sterkt, noe som innebærer en forventning om at kvinner forsetter å jobbe etter at de har fått barn, og at hverdagen består av en kombinasjon av barneomsorg og yrkesdeltakelse. For nordiske kvinner er dette muliggjort gjennom at samfunnet langt på vei har tilrettelagt for en slik kombinasjon, blant annet gjennom ulike familiepolitiske tiltak som svangerskaps- og omsorgspermisjoner, barnehager, barnetrygd og kontantstøtte samt gode muligheter for deltidsarbeid. I mange av de søreuropeiske landene er ikke en slik kombinasjon like selvfølgelig, og mange må gi opp sin jobbkarriere når de får barn. Det vil derfor være rimelig at flere velger yrkesdeltakelse på bekostning av barneomsorg, når spørsmålet om å få barn er et enten-eller-spørsmål enn når det er et både-og-spørsmål.

Kilder til kart

Tallene for Bosnia-Hercegovina, Albania, Ukraina, Moldova, Russland, Hviterussland, Georgia, Armenia og Aserbadsjan er hentet fra http://www.unicef.org/infobycountry/

De øvrige tallene er hentet fra Eurostat http://ec.europa.eu/eurostat/web/main/home .

Øvrig kilde

«Women and men in OECD countries» http://www.oecd.org/dataoecd/44/34/37962718.pdf .

Edvard Andersen er journalist i Statistisk sentralbyrå, Formidlingsavdlingen ( edvard.andersen@ssb.no ).

Kontakt