Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Samfunnsspeilet, 2001/6

Forskningssjefens faglige force

Publisert:

Kari Skredes CV inneholder ingen unødvendige opplysninger, men er like fullt et langt vitnemål om faglig bredde og tyngde. Som pendler mellom forskning og forvaltning må hun være rett person på rett plass når hun nå har overtatt Lars Østbys jobb som leder for demografi- og levekårsforskerne.

Byråprofilen

Samfunnsspeilet ønsker i denne serien å portrettere interessante personer som arbeider i Statistisk sentralbyrå. Personer som vi tror våre lesere vil vite mer om, og som de i noen tilfeller kjenner fra andre sammenhenger. Vi vil lage en slik profil i annethvert nummer og startet i nr. 1/98.Vi i Byrået er på mange måter litt sjenerte på egne vegne, og det skal sies at det ikke alltid har vært like lett å rekruttere folk til denne spalten. Jeg pleier derfor å begynne intervjuet med å understreke at dette er faglige portretter, langt fra Se og Hør. Det mest intime vi skal fortelle Samfunnsspeilets lesere er at Kari Skrede er fra Nordfjord, nærmere bestemt Stryn, og at hun har noen dialektmessige reminisenser derfra (eg og ikkje), og at aksenten er tydelig Vestland. Viktigere for vårt formål er at hun er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo med økonometriske metoder som valgfritt fag, men det er ikke det hun har jobbet mest med seinere.

Fra det private til det faglige

- Men jeg kan vel skrive at du er gift med fredsforskeren Nils Petter Gleditsch ?

- Det er ikke så mange i offentligheten som vet det, vi har i liten grad vært koblet som gifte i faglig sammenheng. Det er flere eksempler på at folk kan ha kjent hver av oss lenge før de ble oppmerksom på at vi er gift.

Noe de har vært i 36 år, blant annet med to barn som resultat. Deretter klarer Kari elegant å dra samtalen fra det private til det faglige, ja vi glemmer faktisk å komme inn på at hun fyller 60 år i februar neste år, og det var jo det som var påskuddet for å portrettere henne.

- Det er ikke så uvanlig å være gift så lenge. Turid Noack og flere andre her på forskningsseksjonen har lenge understreket at det er lett å overdrive skilsmissehyppigheten hvis en bare ser på tverrsnittstall. Følger vi ekteskapskull blir bildet mindre dramatatisk. Det vanligste for oss som giftet oss på 1960-tallet er fortsatt å være gift. For eksempel var nesten 75 prosent av de som giftet seg i 1965 fortsatt gift i 1995. Vi kan faktisk vente oss en bølge av gullbryllup de neste tiårene, de som ble født på 1930- og 1940-tallet giftet seg ofte unge. Derfor får vi mange nokså spreke par i 70-årene som har vært gift i 50 år. Det kan kanskje bli et eget forretningskonsept å lage gullbryllupsreiser for disse parene, antyder Skrede.

- Generasjonen som selv var født på 1940-tallet, fikk også gjennomgående barn svært tidlig i livsløpet. Kanskje dette er de siste generasjonene der så mange familier har kort aldersmessig avstand mellom foreldre og barn. Skjønt det er noen som (ikke mange) får barn tidlig i 20-årene i dag også, vi pleier jo å understreke mangfoldet i fødselsmønsteret, legger hun til. Så snakker vi oss enda mer bort fra Kari Skredes jubileum og person, og begynner heller å snakke om hvordan dagens mangfold gjør det vanskelig å si om det er far eller bestefar, mor eller bestemor som kommer for å hente de små i barnehagen.

Koblingen av demografi og levekår

Dermed er vi midt i det feltet hvor forskningssjef Kari Skrede og hennes kolleger i seksjon for demografi- og levekårsforskning befinner seg og har sin unike styrke. Samfunnsspeilets lesere vil kjenne igjen for eksempel Turid Noacks familiestatistiske artikler og Trude Lappegårds artikler om fruktbarhetsmønstre og barnetall.

- Vi viderefører arven fra Eilert Sundt, Gunnar Jahn og Sosialdemografisk forskningsgruppe. Det er ikke nok å analysere levekårsendringene, vi går bak disse tallene og ser på de demografiske mønstrene i tillegg. Dette er et av de få stedene hvor det er noen forskningstradisjon for denne kombinasjonen.

Skrede og hennes kolleger er da også etterspurte. De har en av Byråets høyeste andeler av eksternt finansierte oppdrag. Faktisk har man sagt nei til en del kortvarige utredningsoppdrag for å skjerme seg og kunne konsentrere seg om forskning som gir større kontinuitet og dybde. Mange er også henvendelsene om formidling, mange vil ha besøk av forskerne som vet mest om hva som ligger bak tallene, og også her er det noen ganger nødvendig å skjerme seg.

Faglig tyngde

Kari Skrede er faglig tung, liten tvil om det. Hun har ikke vært ansatt så lenge i SSB. Hun kom hit som vikarierende forskningssjef for Lars Østby i 1995, og fortsatte som forsker i 1997 etter utløpet av vikariatet. Da Østby trakk seg tilbake fra forskningssjef-stillingen i fjor, tenkte hun seg godt om, meldte seg som søker og tiltrådte stillingen i september i fjor. Men hun har lenge tilhørt det hun kaller "Byråets ytre krets". Flest år har hun tilbragt ved det som het Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS på forskermunne) som nå er en del av forskningsinstituttet NOVA. På INAS gikk hun gjennom 1970- og 1980-tallet gradene fra vitenskapelig assistent til direktør. Underveis hadde hun en del permisjoner fra INAS, for å være byråsjef i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, konsulent for FNs økonomiske kommisjon for Europa i Geneve og forskningsleder i det som bare ble kalt NORAS (Norges råd for anvendt samfunnsforskning). Kari sendte meg på forhånd både CV og oversikt over igangværende forskning på hennes seksjon, men sin egen publikasjonsliste droppet hun. "Jeg har utøvet litt selvsensur", sto det i e-posten som fulgte.

Så er da publikasjonslisten lang, men også preget av at Kari Skrede har drevet med ganske mange forskjellige prosjekter. Noen røde tråder er der likevel: Kjønn, generasjoner og livsløp, forsørgelse og familieøkonomi er temaer som kommer igjen i ulike varianter. Favorittpublikasjonen (om hun må velge) er fortsatt "kollektivboka" Studier i kvinners livsløp , som hun redigerte sammen med Kristin Tornes. Den kom som bok nummer fem i 18-bindsserien "Kvinners levekår og livsløp" på Universitetsforlaget i 1983, og var da på flere måter et kollektivt nybrottsarbeid og et empirisk puslespillarbeid. Generasjonene holder hun fortsatt fast ved. Nå er det dagens unge generasjoner som står i sentrum for hennes interesse. Hun håper etter hvert å kunne bidra med en ny favorittpublikasjon fra prosjektet hun nå er engasjert i "Kjønn, familiedannelse og forsørgermodeller - mer likestilling og større ulikheter?", men er ikke riktig der ennå.

Like liten tvil er det om at miljøet rundt henne teller folk som nyter respekt på sine faglige felt. Mange vil nikke gjenkjennende til navn som Lars Østby, Helge Brunborg, Turid Noack, Anders Barstad, Hege Kitterød, Jan Lyngstad, Marit Rønsen, Randi Kjeldstad eller Svein Blom.

Forskningsporteføljen i dag er da også omfattende. Temaene spenner vidt: Boforhold, befolkningsframskrivninger, samboerstatistikk, foreldres tidsbruk, helhetlige beskrivelser av levekår, for bare å nevne noen. Prosjektene er finansiert av Forskningsrådet, departementene og over det vi i Byrået kaller "statsoppdraget". Det vil si den summen vi hvert år får fra Finansdepartementet for å gjøre våre kjerneoppgaver, og som utgjør rundt tre firedeler av det vi har å rutte med - totalt for Byrået. I seksjon for demografi og levekårsforskning utgjør imidlertid statsoppdraget under halvparten av seksjonens budsjett. Den viktigste oppgaven på statsoppdraget er befolkningsframskrivningene.

Nærheten til registrene og tallene

Byråets demografi- og levekårsforskere har en annen viktig styrke. Lenge har de hatt de Byråproduserte levekårsundersøkelsene å støtte seg til. Nå kommer de registerbaserte mulighetene med økt styrke. Det finnes gode registre for det norske folks utdanning, sysselsetting, trygdeforbruk, ekteskap og skilsmisser - you name it... Mange av registrene lar seg mer eller mindre lett koble sammen, og informasjonsmengden blir betydelig. I vinden er særlig livsløpsanalyser, en krevende disiplin der man søker å følge menneskers liv gjennom de spor de har satt i offentlige registre.

- Vår styrke er at vi kjenner mangfoldet i registrene, vi vet hvor vi kan lete. Vi er også så nære til tallene og registrene at vi vet hvor langt de holder, sier Skrede. Hun er opptatt av at forskningen i SSB også skal bidra til å skape interesse blant andre forskere for Byråets empiriske skattkister og gi dem veiledning i hvordan de kan brukes. I det hele tatt hadde ikke vært vanskelig å gjøre nytte av både flere folk og mer penger.

Ingen naiv positivisme

Skrede og hennes kolleger er ikke blant dem som bare tar et tall for gitt, dertil er de for godt trenet i å tenke på feilkilder, mørketall, bakenforliggende variabler og signifikansproblemene i utvalgsundersøkelser. Siste eksempel på manglende naivitet kom bare noen få dager før intervjuet. For første gang på lenge går fødselstallene våre nedover. I stedet for å begynne å spekulere i om det var slik at norske kvinner begynte å ville få færre barn, etter i mange år å ha vært blant Europas mest fruktbare, begynte Byråforskerne i den andre og demografiske enden: Er det slik at det er færre kvinner til å føde barna? Fødselskullene på midten av 1970-tallet og ti år framover er jo de minste vi har sett i etterkrigstiden, og det er kvinnene fra disse kullene som nå står nærmest til å få små.

I skyggen av økonomene?

- Men til tross for alt dere får til , blir jo din forskergruppe ganske liten i forhold til antallet forskere som steller med økonomisk analyse i Byrået ?

- Det blir for enkelt å se det slik, på mange anvendte områder er grensen mellom økonomi og andre samfunnsvitenskaper relativt flytende - også i Byrået. Mye samfunnsvitenskapelig analyse- og utredningsarbeid foregår også rundt om på andre seksjoner enn vår. Mange av medarbeiderne i Forskningsavdelingen er også bundet opp i drifting av modeller, langsiktige, tunge oppdrag for Finansdepartementet. Det har skjedd svært mye i Byrået de siste tiårene, og samfunnsviterne og sosialstatistikerne har vært på frammarsj, særlig levekårsundersøkelsene har vært viktige. Fordelings- og levekårsanalyser er for øvrig ett av områdene hvor det er god kontakt mellom økonomiske forskere og andre samfunnsfag, understreker hun.

Både fra innsiden og utsiden har Skrede kunnet iaktta et Byrå som har blitt mer desentralisert og mangfoldig. For ikke mange tiår siden var det så å si bare direktøren som kunne opptre på Byråets vegne utad. Alt skriftlig både av smått og stort skulle innom direktøren for godkjenning før det kunne sendes videre. Nå er det blitt forskjellige måter å gjøre ting på, og fagavdelingene lever mer sitt eget liv, mener Skrede, som lurer på om det av og til går litt vel langt i desentraliseringen.

Underveis i intervjuet begynner vi i fellesskap å bekymre oss over Byråets egen demografiske sammensetning. I den ene enden har vi mange i Skredes aldersgruppe som har hatt hele eller store deler av sitt yrkesliv i SSB. I den andre enden har vi unge folk som kommer rett fra universiteter og høgskoler, og som blir her en kort stund før de reiser videre til andre steder. Byrået kan i noen tilfeller oppfattes som en opplæringsanstalt for andre
arbeidsgivere.

- Hvordan skal vi holde de unge ?

- Det gjelder å få folk hekta på statistikk, prosjekter og analyse. Det er riktignok en trend at mange er mobile i begynnelsen av yrkeslivet, og vi kan ikke alltid by på de beste materielle betingelsene. Til gjengjeld har vi ofte de mest spennende oppgavene, sier Skrede.

Generalist

Hun advarer imidlertid dem som går med en forskerspire i magen, og sier at hennes karriere har inneholdt den klassiske blandingen av 5 prosent
inspirasjon og 95 prosent transpirasjon. Forskning er ofte hardt, kjedelig og ensomt arbeid der resultatene ikke kommer rekende på ei fjøl. Det er ikke noe poeng at alle skal bli forskere.

- Selv har jeg hatt noe sånt som sjuårssykluser der jeg har opplevd en prikking i kroppen etter å gjøre noe annet enn forskning. Etter min tid i departementet ble jeg imidlertid tryggere på at det var viktig og riktig å bruke tid på forskning, og se gleden ved å bruke mer enn 20 minutter på å tenke på hver sak. Men jeg har aldri bedrevet grunnforskning på et veldig snevert felt, interessefeltet har alltid vært bredt. Jeg er nok generalist mer enn spesialist, resonnerer Skrede.

Klassisk feminist

- Kaller du deg feminist ?

- Jaaa, jeg er vel en klassisk kvinnesaksfeminist. Det er kommet så mange bindestreks-feminister, og der er det ikke alltid jeg føler meg hjemme i disse retningene.

Noe beskjedent antyder hun at 1970-tallets begynnende prioritering av kvinners representasjon i styre og stell var noe av årsaken til at hun kan
vise til mange forskjellige verv i styrer, komiteer og utvalg. Og er man først blitt kjent for å ha skjøttet sine verv godt, blir man fort spurt ved neste korsvei.

Det må da også sies at Kari Skredes meritter her er mange og mangslungne. Vi kan ramse opp en rekke NOU-utvalg: Familiebeskatningsutvalget 1974-1976, Nyhusutvalget 1978-1979, Arbeidstidsutvalget 1984-1987, Bibliotekutvalget 1988-1991, Levekårsutvalget 1992-1993 og Boligutvalget som fremdeles er i arbeid. Noen styrer og råd har det også blitt: Styremedlemskap i Statens datasentral, styret for INAS, styret i Norsk Utenrikspolitisk Institutt og styret i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (hvor hun fortsatt sitter), foruten en mengde verv i Norges forskningsråd og dets forløpere NAVF og NORAS.

Fra Venstre til Ap

CV-en forteller om ungdomstid i Unge Venstre og deretter fartstid i Venstre. Men den forteller også om et seinere medlemskap i Arbeiderpartiet og en viss aktivitet i lokallaget til dette partiet der hun bor.

- Overgangen er ikke så dramatisk som man kunne tro. Jeg tilhørte den radikale delen av Venstre, og ville nok funnet meg dårlig til rette i dagens parti med Sponheim i ledelsen. Fra jeg gikk ut av Venstre til jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet hadde jeg dessuten en tiårsperiode uten noe partimedlemskap. Mine politiske oppfatninger har ikke endret seg mye gjennom livet.

Skredes sosioøkonomiske indeks

En av våre felles bekjente forbinder Kari Skrede blant annet med hennes sosioøkonomiske indeks, en indeks vår bekjente fant svært nyttig. Indeksen laget Skrede i begynnelsen av sin karriere på INAS, men temaet har hun fulgt opp mange ganger seinere i karrieren.

Da hun laget sin sosioøkonomiske indeks for yrker i Norge, kom datagrunnlaget fra Folketellingen 1960, og indeksen ble empirisk bestemt ut fra yrkesgruppenes plassering på en rekke sosioøkonomiske ressursvariabler. Utdanning var da som nå, en svært viktig variabel. I tillegg var det å ha bil eller ikke et viktig tegn på sosioøkonomiske ressurser, likeså var en telefonforbindelse et tegn på en høyere plassering i den sosiale lagdelingen. På 1970-tallet var det vel også få som eksempelvis kunne forestille seg problemene med å plassere en yrkesgruppe som webdesignere i lagdelingshierarkiet.
Indeksene opptar Skrede også nå, i dag er hun prosjektleder for et prosjekt med tittelen "Utvikling av ny standard for inndeling av sosioøkonomisk status", et prosjekt med deltakere fra mange seksjoner og avdelinger i SSB.

Yrke og yrkesstatus er fortsatt basis kjennemerker for sosioøkonomisk status, men SSBs standardinndeling skal også omfatte grupper som ikke er yrkesaktive, i likhet med den "gamle" standarden fra 1980-tallet, som nå ikke lenger kan brukes pga. endringene i ny standard for yrkesgruppering.

Skredes mål for faglig spredning

Mindre kjent er det nok at Kari Skredes kontor virkelig bugner av papirer. Noen vil vel kalle det rotete, men underveis i intervjuet kan Kari flere ganger med stor sikkerhet plukke det rette dokumentet ut av en av stablene. Selv har hun følgende forklaring på tilstanden:

- For det første viser det at Byrået er langt fra å være det papirløse samfunn. For det andre viser det at jeg har en tendens til å spre meg på litt for mange felter. Kunsten å si nei har ikke preget mitt livsløp. Johan-Kristian (Tønder, vår felles fagdirektør, red. anm.) sier at det nå må bli en prioritert oppgave å få mer av papirene inn i arkivskuffene eller opp i resirkuleringsboksen.

Når hun får tid.

Dag Ellingsen er rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk, og redaktør av Samfunnsspeilet ( dae@ssb.no ).

Kontakt