Overgang til norsk statsborgerskap siden 1977

Fallende andel tar norsk statsborgerskap

Publisert:

Det er en stadig mindre andel blant dem som kan skifte til norsk statsborgerskap, som faktisk gjør det. Arbeidsinnvandrerne bytter ikke i like stor grad som flyktninger.

Tilbøyeligheten til å bytte til norsk statsborgerskap er ikke like stor de senere årene som man kan få inntrykk av ved å se på antallet overganger alene. Selv om antallet overganger til norsk statsborgerskap har økt kraftig siden 1977, med flere topper i løpet av perioden frem til 2015, er det mange som kan bytte til norsk statsborgerskap, som ikke gjør det. 

Av figur 1 ser vi at det i 1977 var 2 200 overganger til norsk statsborgerskap, mens det i 2015 var 12 400. Tidligere borgere av Eritrea, Afghanistan og Irak utgjorde de tre største gruppene som skiftet statsborgerskap i 2015, mens det gjennom hele perioden også er mange fra Pakistan, Somalia og Vietnam som har byttet. 

Figur 1. Årlig overgang til norsk statsborgerskap. 1977-2015

Årlig overgang til norsk statsborgerskap
1977 2213
1978 2501
1979 2242
1980 2680
1981 2441
1982 3095
1983 1754
1984 2798
1985 2851
1986 2486
1987 2372
1988 3364
1989 4622
1990 4757
1991 5055
1992 5132
1993 5538
1994 8778
1995 11778
1996 12237
1997 12037
1998 9244
1999 7988
2000 9517
2001 10838
2002 9041
2003 7867
2004 8154
2005 12655
2006 11955
2007 14877
2008 10312
2009 11444
2010 11903
2011 14286
2012 12384
2013 13223
2014 15336
2015 12432

Økningen i antallet overganger har sammenheng med den generelle økningen i innvandringen til Norge, mens svingningene i stor grad kan forklares med store flyktningstrømmer i enkelte perioder. I tillegg følger den årlige utviklingen i antallet overganger til norsk statsborgerskap i stor grad utviklingen for innvandrede med utenlandsk statsborgerskap syv til ti år tidligere. Dette har sammenheng med det generelle botidskravet som gjelder ved søknad om norsk statsborgerskap (Pettersen 2012).

Synkende naturaliseringsrate

Naturalisering er en mye brukt internasjonal betegnelse på overgang til et annet statsborgerskap ved søknad. Naturaliseringsraten sier noe om andelen av dem som et gitt år kan ta norsk statsborgerskap, som faktisk har gjort det dette året. Raten har sunket kraftig de senere årene fordi antallet innvandrere med utenlandsk statsborgerskap og minst syv års botid øker kraftigere enn antallet blant disse som tar norsk statsborgerskap, som vist i figur 2.

Figur 2. Årlig overgang til norsk statsborgerskap (naturaliseringer) og innvandrere med utenlandsk statsborgerskap, minst syv års botid. 1977-2015

Innvandrere, utenlandsk statsborgerskap, minst 7 års botid Naturaliseringer
1977 16794.5 689
1978 18708 757
1979 20400.5 557
1980 21809.5 670
1981 23646 713
1982 25872 969
1983 28123.5 626
1984 30000 1149
1985 31809 1120
1986 33990 945
1987 36387 992
1988 38766.5 1541
1989 40415.5 2149
1990 41348 2261
1991 42123 2425
1992 43423 2358
1993 45145 2551
1994 48692.5 4339
1995 52564 6373
1996 53561 7205
1997 52847 6537
1998 52385 4907
1999 53647.5 4216
2000 57108.5 5294
2001 59248.5 6694
2002 59560.5 4782
2003 60293.5 4159
2004 61857 3885
2005 65025 5204
2006 69651 5591
2007 74689 6846
2008 79442.5 4690
2009 85557 5686
2010 92103.5 6014
2011 97996.5 6688
2012 105180.5 5730
2013 115292 6010
2014 131391 7256
2015 153298 6322

Figur 3. Årlig overgang til norsk statsborgerskap. Innvandrere med minst syv års botid. 1977-2015. Naturaliseringsrate i prosent

Rate
1977 4.1
1978 4.0
1979 2.7
1980 3.1
1981 3.0
1982 3.7
1983 2.2
1984 3.8
1985 3.5
1986 2.8
1987 2.7
1988 4.0
1989 5.3
1990 5.5
1991 5.8
1992 5.4
1993 5.7
1994 8.9
1995 12.1
1996 13.5
1997 12.4
1998 9.4
1999 7.9
2000 9.3
2001 11.3
2002 8.0
2003 6.9
2004 6.3
2005 8.0
2006 8.0
2007 9.2
2008 5.9
2009 6.6
2010 6.5
2011 6.8
2012 5.4
2013 5.2
2014 5.5
2015 4.1

I 2015 var det 4 av 100 som tok norsk statsborgerskap ved naturalisering, vist i figur 3. Vi finner relativt store svingninger i raten i takt med innvandringsmønsteret syv til ti år tidligere, men generelt kan vi si at raten steg fra et bunnivå på 1980-tallet til en topp på midten av 1990-tallet (14 prosent i 1996), for så å synke igjen til dagens nivå. For noen innvandrergrupper, særlig fra innvandringsland som var store på 1970 og 80-tallet, hvor innvandringen til Norge har stoppet opp, kan det også være en «hard kjerne» som ikke ønsker å skifte statsborgerskap, hvilket bidrar til at raten går ned. Nedgangen i 2008 kan ha sammenheng med innføringen av språkkravet dette året, slik at en del personer som tilfredsstilte botidskravet, likevel ikke kunne søke norsk statsborgerskap. Men vi ser ingen vesentlig økning i raten etter 2008, snarere tvert imot.

Få arbeidsinnvandrere bytter til norsk statsborgerskap

Lavest rate og gjennomgående lavest tilbøyelighet til å bytte til norsk statsborgerskap i perioden 1977–2015 finner vi blant innvandrere fra Norden, EU/EØS-land i Europa, Nord-Amerika og Oseania. I figur 4 fremgår det også at innvandrere fra EU/EØS-land i Øst-Europa med minst syv års botid har svært lav rate. Dette er en gruppe som i antall har vokst kraftig siden EU-utvidelsen i 2004, men det er så langt få som bytter til norsk statsborgerskap når de har muligheten til det. Dette illustreres også i figur 5, hvor ikke-nordiske arbeidsinnvandrere har svært lav rate sammenlignet med innvandrere som etter 1989 har kommet av andre årsaker. I Norge bor det altså mange arbeidsinnvandrere som tilfredsstiller botidskravet, men som ikke ønsker eller ikke har prioritert norsk statsborgerskap.

Figur 4. Årlig overgang til norsk statsborgerskap, etter fødeland. Innvandrere med minst syv års botid. 1977-2015. Naturaliseringsrate i prosent

Afrika Asia med Tyrkia Europa utenom EU/EØS Sør- og Mellom-Amerika Totalt Nord-Amerika og Oseania EU/EØS, Øst-Europa EU/EØS, Vest-Europa Norden
1977-1981 7.5 8.8 4.0 10.5 3.5 1.3 17.1 2.6 2.3
1982-1986 13.5 7.3 4.4 11.9 3.4 0.5 17.2 1.5 1.2
1987-1991 11.5 13.7 8.2 10.7 4.9 0.3 29.4 0.7 0.6
1992-1996 31.3 26.9 37.9 17.2 9.6 0.4 23.7 0.7 0.5
1997-2001 31.2 28.5 53.8 10.6 10.2 0.4 15.4 0.5 0.5
2002 29.9 22.8 28.2 12.3 8.1 0.3 10.9 0.6 0.3
2003 18.9 15.4 37.8 8.7 7.0 0.6 12.2 0.4 0.3
2004 26.9 20.4 22.0 10.1 6.4 0.5 12.3 0.5 0.3
2005 40.6 30.6 21.7 8.4 8.0 0.4 12.0 0.8 0.3
2006 34.3 25.3 29.6 7.2 7.9 0.7 15.8 0.7 0.3
2007 47.3 32.0 21.7 9.6 9.2 0.4 11.1 0.7 0.2
2008 31.1 19.1 10.9 7.0 5.9 0.3 9.2 0.8 0.2
2009 32.3 21.6 12.7 7.8 6.7 0.4 4.4 0.7 0.3
2010 33.9 18.9 12.2 6.1 6.5 0.2 3.7 0.7 0.3
2011 41.3 17.8 10.9 7.4 6.8 0.3 4.0 0.9 0.4
2012 25.9 15.5 9.9 6.0 5.4 0.3 3.2 0.6 0.4
2013 25.2 16.5 6.9 7.1 5.2 0.6 2.3 0.7 0.4
2014 27.9 18.3 8.0 9.3 5.5 0.6 2.2 0.9 0.6
2015 21.4 14.7 7.2 6.7 4.1 1.6 1.1 0.6 0.5

Flyktninger tar norsk statsborgerskap når de kan

Blant dem som tilfredsstiller botidskravet, er det personer fra Afrika som har størst tilbøyelighet til å ta norsk statsborgerskap når de har muligheten til det. Nest høyeste naturaliseringsrate finner vi blant personer fra Asia inklusive Tyrkia. Deretter følger personer fra Europa utenom EU/EØS og Sør- og Mellom-Amerika. Når vi ser på innvandringsgrunn, har flyktninger langt høyere rate enn dem som er innvandret av andre årsaker.

Figur 5. Årlig overgang til norsk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn. Ikke-nordiske innvandrere med minst syv års botid. 2000-2015. Naturaliseringsrate i prosent

Rater Flukt Fam. etablering Familie Utdanning Fam. gjenforening og medfølging Total Arbeid
2000 55.4 16.2 24.0 9.4 32.5 35.7 9.6
2001 65.7 15.0 22.3 8.4 31.6 40.6 5.6
2002 36.0 17.8 21.7 12.1 27.4 25.6 4.7
2003 41.7 12.0 13.9 8.7 16.7 22.7 4.6
2004 34.8 12.6 15.6 7.6 20.1 19.3 3.5
2005 52.7 14.4 17.8 10.3 22.7 24.2 3.2
2006 54.4 11.1 15.5 7.3 21.4 22.9 3.1
2007 51.6 12.6 19.0 6.9 27.4 24.2 2.6
2008 26.4 10.7 13.0 5.3 16.0 14.2 2.6
2009 30.8 9.5 13.1 4.9 17.5 14.8 2.6
2010 32.2 7.6 11.2 3.9 15.6 13.7 2.0
2011 32.2 9.5 11.2 6.1 13.5 13.5 2.2
2012 21.0 7.3 10.5 5.2 14.7 10.0 1.7
2013 21.5 7.6 9.7 5.4 12.1 8.9 1.6
2014 24.1 9.1 9.8 8.2 10.5 8.7 2.0
2015 17.8 7.9 7.3 6.9 6.7 6.0 1.6

De fleste er fortsatt bosatt i Norge

Blant alle innvandrere som siden 1977 har bodd i Norge i minst syv år, er det i alt 51 prosent som har byttet til norsk statsborgerskap, illustrert i figur 6. Av disse er 93 prosent fortsatt bosatt i Norge, mens 2 prosent er døde og 5 prosent er registrert utvandret fra Norge. Ikke overraskende er det innvandrere fra Afrika, Asia og Europa utenom EU/EØS som i størst grad har tatt norsk statsborgerskap – 70 prosent og høyere. Blant dem fra Norden, EU/EØS-land i Europa og Nord-Amerika og Oseania, er det i alt under 20 prosent som har byttet til norsk statsborgerskap når de har hatt muligheten til det. Figur 7 viser den tydelige kontrasten mellom arbeidsinnvandrere og flykninger og interessen for norsk statsborgerskap.

Figur 6. Andel av innvandrere som har vært bosatt minst syv år i perioden 1977-2015, som har tatt norsk statsborgerskap, etter fødeland og status per 1.1.2016

Død Utvandret Bosatt
Norden 0.5 0.7 5.9
Nord-Amerika og Oseania 0.9 1.5 6.8
EU/EØS, Vest-Europa 0.5 0.9 7.9
EU/EØS, Øst-Europa 0.6 1.0 17.0
Sør- og Mellom-Amerika 1.3 3.5 57.4
Europa utenom EU/EØS 1.6 1.8 65.8
Asia med Tyrkia 1.6 3.6 74.0
Afrika 1.1 6.0 75.2
Totalt 1.1 2.6 47.3

Figur 7. Andel av ikke-nordiske innvandrere som har vært bosatt minst syv år i perioden 1990-2015, som har tatt norsk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn og status per 1.1.2016

Død Utvandret Bosatt
Arbeid 0.1 0.4 7.9
Utdanning 0.1 0.9 32.8
Fam. etablering 0.4 2.1 55.8
Fam. gjenforening og medfølging 0.4 2.5 56.4
Familie totalt 0.5 2.5 61.7
Flukt 1.5 3.3 80.2
Totalt 0.7 2.3 57.1

Én av tre innvandrere har norsk statsborgerskap

Blant alle innvandrere som bor i Norge i dag, er det 31 prosent som har norsk statsborgerskap, illustrert i figur 8. Andelen har sunket de siste årene i takt med økt innvandring til Norge. 

Ser vi kun på dem som har opparbeidet syv års botid eller mer og fortsatt bor i Norge, er andelen dobbelt så stor per 1. januar 2016 – 55 prosent. Også denne andelen har sunket kraftig de siste årene. Vi venter at andelen vil synke ytterligere i årene fremover hvis stadig flere arbeidsinnvandrere med opparbeidet syv års botid ikke bytter til norsk statsborgerskap. Figur 8 og figur 9 viser hvordan andelen har sunket kraftig for bosatte innvandrere med minst syv års botid fra Norden og EU/EØS og særlig for arbeidsinnvandrere fra EU-land i Øst Europa.

Figur 8. Andel med norsk statsborgerskap blant bosatte innvandrere per 1. januar. 1977-2016

Minst 7 års botid Uavhengig av botid
1977 64.6 39.9
1978 63.2 38.7
1979 60.9 37.8
1980 59.4 37.1
1981 58.0 36.2
1982 56.0 35.0
1983 54.3 33.8
1984 52.6 32.9
1985 51.9 32.6
1986 50.8 31.7
1987 49.5 30.6
1988 48.2 28.2
1989 47.7 26.9
1990 48.2 27.1
1991 49.0 27.7
1992 49.9 28.2
1993 50.2 28.3
1994 50.6 28.2
1995 50.2 29.9
1996 52.3 32.6
1997 55.5 35.7
1998 58.5 37.7
1999 60.2 38.0
2000 60.6 37.0
2001 60.2 37.6
2002 62.1 39.1
2003 63.0 38.8
2004 63.9 39.0
2005 63.8 38.9
2006 63.8 39.5
2007 63.4 39.2
2008 63.6 38.1
2009 63.4 36.1
2010 62.9 35.0
2011 62.8 33.8
2012 62.7 32.9
2013 61.9 31.7
2014 60.5 31.1
2015 58.0 31.0
2016 55.4 31.0

Figur 9. Andel med norsk statsborgerskap blant bosatte innvandrere med minst syv års botid, etter fødeland. Per 1. januar 1977-2016

Afrika Asia med Tyrkia Europa utenom EU/EØS Sør- og Mellom-Amerika Totalt Nord-Amerika og Oseania EU/EØS, Øst-Europa EU/EØS, Vest-Europa Norden
1977 53.4 65.9 48.5 62.8 60.3 81.9 82.1 57.4 52.9
1978 47.0 59.4 41.2 64.0 59.2 80.3 79.8 56.1 53.0
1979 45.0 36.6 37.5 67.4 57.1 78.0 80.5 55.2 52.8
1980 42.7 36.8 35.1 67.1 55.8 76.0 80.8 53.7 52.2
1981 43.3 35.9 36.2 65.1 54.6 74.3 81.0 52.7 51.4
1982 45.3 32.0 34.6 58.1 52.7 72.8 80.3 51.3 50.5
1983 49.2 31.6 33.4 58.6 51.2 70.9 80.9 50.3 49.1
1984 50.7 30.2 35.0 53.3 49.7 68.8 80.7 48.9 48.3
1985 55.4 33.4 38.5 52.4 49.4 66.9 81.6 47.5 47.4
1986 54.5 35.5 39.5 52.8 48.7 64.8 81.7 46.2 46.4
1987 54.5 35.4 40.9 52.1 47.7 63.1 82.5 44.9 45.6
1988 54.6 35.7 42.4 51.1 46.6 61.1 82.4 43.5 44.4
1989 56.1 38.6 45.0 52.6 46.3 59.1 82.2 42.1 43.2
1990 56.6 43.8 48.9 56.0 46.9 57.8 82.1 41.0 42.0
1991 58.1 49.1 51.5 58.5 48.0 56.9 83.3 40.2 41.2
1992 61.4 54.4 54.9 59.1 49.1 56.0 83.7 39.4 40.1
1993 63.2 57.6 60.1 58.3 49.5 54.5 82.8 38.1 38.8
1994 65.3 59.8 66.5 55.2 50.0 53.6 83.0 37.5 37.4
1995 63.9 59.8 67.2 45.3 49.6 51.9 82.1 36.9 35.8
1996 68.0 64.1 76.6 46.7 51.8 50.0 83.1 36.3 34.6
1997 74.0 70.4 80.0 52.3 55.2 49.0 82.4 35.9 33.6
1998 77.6 76.1 82.7 57.3 58.3 47.6 83.1 35.5 32.8
1999 80.0 79.2 81.4 60.2 60.0 46.1 82.8 34.9 31.8
2000 80.5 79.6 73.3 62.6 60.4 44.1 82.1 34.3 31.0
2001 79.8 82.0 48.9 64.8 60.0 42.4 81.8 33.5 30.2
2002 82.7 83.9 63.0 66.6 62.0 40.8 81.4 32.7 29.2
2003 84.5 85.3 66.9 69.0 62.8 38.8 81.0 31.7 28.0
2004 85.0 85.8 74.4 70.5 63.7 37.4 81.1 30.7 26.8
2005 85.3 85.8 77.5 71.4 63.7 35.4 81.0 29.4 25.2
2006 84.2 86.3 79.8 71.7 63.6 33.7 79.0 28.2 23.7
2007 82.9 85.5 78.5 71.5 63.3 32.2 77.5 27.2 22.6
2008 83.4 84.6 80.1 70.9 63.4 30.6 75.3 26.2 21.6
2009 84.0 83.9 79.3 70.5 63.1 28.8 72.7 25.3 20.7
2010 82.8 83.0 78.2 70.0 62.7 27.1 67.9 24.4 19.9
2011 82.7 82.7 76.8 69.5 62.6 25.7 64.3 23.6 19.3
2012 84.3 82.9 75.2 69.3 62.4 24.4 57.7 22.8 18.9
2013 84.7 82.8 74.1 68.4 61.6 22.9 48.4 21.6 18.5
2014 85.5 82.9 73.3 68.0 60.2 22.0 36.8 20.4 17.9
2015 85.8 82.9 72.0 67.8 57.7 20.9 26.0 18.8 17.5
2016 85.5 82.2 71.0 66.6 55.1 20.9 19.9 17.1 16.9

Figur 10. Andel med norsk statsborgerskap blant bosatte ikke-nordiske innvandrere med minst syv års botid, etter innvandringsgrunn. Per 1. januar 2000-2016

Flukt Fam. etablering Familie Fam. gjenforening og medfølging Totalt Utdanning Arbeid
2000 73.0 49.3 53.6 57.4 60.3 20.5 27.1
2001 59.1 52.1 57.7 62.8 56.3 23.3 28.0
2002 70.5 55.0 61.6 68.2 63.9 26.2 25.2
2003 73.6 58.4 64.6 71.1 66.4 30.6 22.4
2004 79.3 59.8 65.5 71.6 69.1 32.2 21.5
2005 81.3 61.1 65.7 70.8 69.4 33.3 19.5
2006 83.5 62.5 66.1 70.2 69.9 35.5 17.3
2007 81.7 62.9 65.8 69.1 69.0 34.9 16.9
2008 81.3 63.9 67.2 70.8 69.2 33.4 16.2
2009 81.3 64.2 67.3 70.8 68.7 31.6 15.6
2010 81.8 63.6 66.3 68.9 67.7 30.3 15.0
2011 81.7 62.9 66.3 69.8 67.3 28.6 14.6
2012 82.7 62.7 66.2 69.9 66.9 29.1 13.4
2013 83.4 62.2 65.8 69.4 65.5 29.1 11.2
2014 84.5 62.3 65.1 67.9 63.1 29.4 8.8
2015 84.8 63.0 63.6 62.9 59.2 31.7 7.1
2016 84.8 63.2 61.2 59.5 55.5 33.2 6.4

Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Mer om datagrunnlaget

Datakildene er individdata fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikksystem (Besys) som er basert på Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet (UDI). Folkeregisteret får informasjon fra kopier av statsborgerbrevene som Utlendingsdirektoratet utsteder. Individdataene er spesialkjørt for dette prosjektet. I tillegg et det hentet noe eksisterende statistikk fra Statistisk sentralbyrås Statistikkbank. Personer som oppholder seg i Norge uten lovlig oppholdsgrunnlag, eller er i Norge på korttidsopphold (under 6 måneder), er ikke med i datagrunnlaget. Det forekommer noe avvik mellom tall i denne artikkelen, rapporten fra 2012 og SSBs offisielle tall på årlige overganger til norsk statsborgerskap. Avvikene skyldes i all hovedsak kontinuerlig bearbeiding, korrigering og tilrettelegging av data for analytiske formål.

Hva er naturalisering?

Norsk statsborgerskap kan erverves ved fødsel, ved adopsjon, etter melding eller søknad. Det å bli født i Norge gir i seg selv ikke rett til norsk statsborgerskap. Naturalisering er en mye brukt internasjonal betegnelse på overgang til et annet statsborgerskap ved 'søknad'. Naturalisering refererer til prosessen hvor personer med utenlandsk statsborgerskap aktivt søker vertslandets statsborgerskap. I norsk sammenheng betyr det at personer med utenlandsk statsborgerskap som i følge Statsborgerlovens bestemmelser kvalifiserer til norsk statsborgerskap, søker om dette og får innvilget søknaden. Statistisk sentralbyrå benytter gjerne begrepet 'overgang til norsk statsborgerskap' om alle registrerte tildelinger av norsk statsborgerskap, og skiller ikke mellom personer som får norsk statsborgerskap ved naturalisering eller på annen måte. Adopterte som får norsk statsborgerskap, er med i statistikken over overganger, men ikke der vi selekterer på innvandrere.

Kontakt

Faktaside