1718_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnstat/aar
1718_om
statistikk
2002-04-19T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
false

Lønn for ansatte i staten1. oktober 2001

Lønnsstatistikk 2015 for alle næringshovedområder og ulike områder i offentlig sektor, vil bli publisert samlet 3. mars 2016 i statistikken Lønn, alle ansatte.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Lønn for ansatte i staten
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn

Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter brutto regulativlønn, faste og variable tillegg. Overtidsgodtgjørelse er ikke medregnet i månedslønna. All lønn er lønn opptjent i måneden før tellingstidspunktet og utbetales på tellingstidspunktet.

Regulativlønn

Regulativlønn omfatter brutto regulativlønn på tellingstidspunktet.

Faste tillegg

Faste tillegg er tillegg som utbetales som fast sum per måned eller per år. I månedslønna inngår faste tillegg som opptjenes måneden før tellingstidspunktet.

Variable tillegg

Variable tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og omfatter blant annet helge- og høytidsgodtgjøring og fungeringstillegg.

Overtidsgodtgjørelse

Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønnen. Denne godtgjørelsen er ikke inkludert i månedslønna, men ved frigiving av statistikken blir det blir gitt tall for overtidsgodtgjørelse.

Stilling

Stillingsbetegnelser og stillingskoder er i samsvar med lønnsplanene i staten.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Heltid og deltid

For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.

Heltidsekvivalenter

I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C617)

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig per 1. oktober

Aktualitet: Statistikken blir frigitt i januar det påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Frivillig rapportering til Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Endelig produksjonsfil blir arkivert.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endring i lønn for ansatte i staten. Statistikken er laget for årene 1959, 1963, 1967 og deretter årlig fra og med 1973.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og media. Statistikken utnyttes også i eget nasjonalregnskap.

Sammenheng med annen statistikk

Månedslønna i statistikken er sammenlignbar med andre lønnsstatistikker fra og med 1997.

Fra 2005 er det brudd i tallene for utdanning. Tallene for lønn etter utdanning er derfor ikke sammenlignbare med tallene for 2004 og tidligere. Mer informasjon på emne Befolkningens utdanningsnivå .

Lovhjemmel

Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3

EØS-referanse

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar.

Kommisjonsforordningane (EU) nr. 1738/2005 av 21. oktober 2005

og nr. 0698/2006 av 5. mai 2006.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter i tillegg til statlig forvaltningsvirksomhet også statlig næringsvirksomhet, undervisning ved høyskoler og universiteter.

Fra og med publiseringen i 2009 tar Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk  Standard for næringsgruppering (SN2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev 2.

Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn per virksomhet på personnivå.

Datakilder og utvalg

Lønnsstatistikken bygger på ajourførte data rapportert til Statens Sentrale Tjenestemannsregister.

Statistikken bygger på en totaltelling.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens utdanningsnivå .

Datainnsamling, editering og beregninger

Tellingstidspunktet for lønnsstaistikken for ansatte i staten er 1. oktober

Statistisk sentralbyrå samler inn lønns- og personellopplysninger for ansatte i statlige enheter til Statens Sentrale Tjenesteregister på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Vi benytter i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 opplysingene til utarbeiding av offisiell lønnsstatistikk for ansatte i staten.

Lønnsopplysningene blir gjennomgått og kontrollert maskinelt.

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 1973.

Fra og med 2009 er det tatt i bruk en ny Standard for næringsgruppering (SN 2007) , og tallene for 2008 er omregnet til denne og er direkte sammenlignbare. For eldre tall blir det et brudd i statistikken. Oversikt over tidligere års statistikker finnes i Tidligere publisert .

Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning baserte på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves for å bli definert på de ulike utdanningsnivåene. Tallene for lønn etter udanning er derfor ikke sammenlignbare med talene for 2004 og tidligere. Se Om statistikken knyttet til Befolkningens utdanningsnivå .

Fra og med 2011 er det i BHU inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette får utslag i lønnsstatistikken fra og med 2012. Mer informasjon om spørreundersøkelsen:

Undersøkelse om utdanning i utlandet

Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil

En feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver for eksempel feil koding av stilling eller periode for lønnsutbetaling.

Bearbeidingsfeil

En annen feilkilde er bearbeidingsfeil som for eksempel rettinger for å få sammenheng i materialet.

Utvalgsfeil forekommer ikke på grunn av totaltelling.