Lønnssummer fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret, 2009

Kontantlønn er summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren. Det omfatter blant annet lønn og honorarer, lønn og annen godtgjørelse for arbeid i utlandet, opsjonsytelser (kontantytelser) og lønn ved konkurs.

Lønn og honorarer er den mest omfattende kontantytelsen i statistikken. Dette er utbetalt lønn og andre godtgjørelser slik som feriepenger, sjuke- og fødselspenger betalt av arbeidsgiver og skattepliktig del av sluttvederlag, og som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Nettolønnsordninger er samlede utbetalinger til ansatte i lønnsordning der arbeidsgiver har forpliktet seg til å betale den ansattes skatter. Summen omfatter utbetalinger både for arbeid utført i Norge og utlandet.

Lønn ved konkurs omfatter utbetalt garantibeløp etter lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og utbetaling av lønn fra konkursbo, eller dividende av lønnskrav, opptjent før konkursen.

Naturalytelser er en samlebetegnelse for forskjellige ytelser og fordeler som arbeidstakere får i tillegg til den ordinære lønnen. Dette inkluderer størrelser som fri bil, fri telefon, fri avis og andre naturalytelser slik som fri bolig i arbeidsforhold og feriereiser betalt av arbeidsgiver. Det er skattemessig beregnet verdi som er med i statistikken.

Utgiftsgodtgjørelser er godtgjørelser til dekning av utgifter mottakeren har under utførelse av arbeid, oppdrag eller verv. Dette kan være utgiftsgodtgjørelser til overnatting, kost og bil.

Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser. Det er denne størrelsen som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser samt ulike naturalytelser.

Dagpenger er dagpenger ved arbeidsledighet utbetalt fra folketrygden.

Syke- og fødselspenger omfatter beløp som er utbetalt fra NAV (ikke betalt av arbeidsgiver).

Pensjoner omfatter alle typer pensjoner, både utbetalinger fra NAV og andre. Dette inkluderer blant annet alderspensjon fra folketrygda, uførepensjon fra folketrygda, barnepensjon fra folketrygda, pensjon i og utenfor arbeidsforhold fra andre enn folketrygda, avtalefestet pensjon (AFP), naturalytelser i pensjonsforhold, underholdsbidrag til barn og skattefri stønad til barnetilsyn fra folketrygda.

Særfradragsforslag omfatter trygdekontorets forslag til særfradrag som skatteyter har krav på. Særfradrag kan en kreve på grunn av alder, uførhet/nedsatt arbeidsevne, attføring og forsørging.

Grunnlag for kakseskatt. For alle personer som har over 16G i grunnlag for arbeidsgiveravgift, ble det til 2005 beregnet et tillegg i arbeidsgiveravgiften. Dette ble ofte kalt kakseskatt.

Lønn for ledere omfatter lønn (inklusiv fordel ved kjøp og salg/innløsing av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser. Leder er definert som den i det enkelte foretak som har høyest lønnsutbetalinger to år etter hverandre.

Lønnsforhold er en kombinasjon av fødselsnummer og foretaksnummer. Antallet lønnsforhold er summen av lønnsoppgaver fra samme foretak. Dersom en person får flere lønns- og trekkoppgaver fra samme arbeidsgiver, blir disse summert slik at det blir bare unike lønnsforhold. En person kan ha lønns- og trekkoppgave fra ulike arbeidsgivere og antallet lønnsforhold vil derfor være høyere enn antall personer.

Institusjonell sektor

Organisasjonsform, næring og offentlige eierandeler er avgjørende for hvilken institusjonell sektorkode et foretak skal ha. Statistikken er inndelt i tråd med grupperinger av institusjonelle sektorer:

• Offentlig forvaltning (Stats- og trygdeforvaltning, fylkeskommuner og kommuner)
• Offentlig eide foretak (Statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift, selvstendige kommuneforetak)
• Privateide foretak (Private foretak med avgrenset ansvar, private ikke-forretningsmessige produsentorienterte institusjoner)
• Finansielle foretak (Norges Bank, statlige låneinstitutt, forretningsbanker, sparebanker, kredittforetak, finansieringsselskap, verdipapirfond, finansielle holdingselskap, livsforsikringsselskap, skadeforsikringsselskap, finansielle hjelpeforetak og andre finansielle foretak)
• Personlig næringsdrivende og personlige foretak
• Ideelle organisasjoner (Private ikke-forretningsmessige produsentorienterte institusjoner)

Næringsgruppering

Statistikken kan grupperes etter virksomhetens (bedriftens) hovednæring.

Næringshovedområdene som blir dekket er:

• Olje- og gassutvinning og bergverksdrift (Nace C)
• Industri (Nace D)
• Kraft- og vannforsyning (Nace E)
• Bygge- og anleggsvirksomhet (Nace F)
• Varehandel (Nace G)
• Hotell- og restaurantvirksomhet (Nace H)
• Samferdsel (Nace I)
• Finanstjenester (Nace J)
• Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift (Nace K)

Sone for arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgifta er differensiert mellom geografiske områder. Fram til 2007 skal arbeidsgiveren betale en gitt prosent i arbeidsgiveravgift for den enkelte arbeidstakeren etter likningskommunen til arbeidstakeren. Fra og med 2007 beregnes arbeidsgiveravgiften etter arbeidsstedskommunen til arbeidstakeren.

For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som hører inn under den enkelte sone og hvilken prosentsats som gjelder, se her . For særskilte unntaksregler, se her .