2394
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/arkiv
2394
60 prosent av innvandrerne er i jobb
statistikk
2007-06-20T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Arbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert2006, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

60 prosent av innvandrerne er i jobb

Blant førstegenerasjonsinnvandrere gikk andelen sysselsatte opp fra 57,1 prosent i fjerde kvartal 2005 til 60,1 prosent i fjerde kvartal 2006. I absolutte tall er det snakk om en vekst på 21 600 sysselsatte. I hele befolkningen økte sysselsettingsprosenten fra 68,5 til 70 prosent.

Innvandrermenn hadde en sysselsettingsprosent på 65,7, mens kvinnene lå på 54,5 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 73,3 og 66,6 prosent. Økningen i sysselsettingen blant innvandrere var sterkest blant menn med 3,6 prosentpoeng, mens det blant kvinnene ble registrert en økning på 2,2 prosentpoeng.

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjons innvandrer) om ikke annet er spesifisert. Statistikken gjelder kun de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge folkeregisteret forventes å oppholde seg her i landet i minst seks måneder. Når det gjelder sysselsettingen blant utlendinger med kortere opphold her i landet, er det publisert tall for denne gruppen på: http://www.ssb.no/kortsys/

De fra nye EU-land i øst på nivå med de vesteuropeiske

Innvandrere fra Norden hadde den høyeste andelen sysselsatte på 73,5 prosent (tabell 1). Dernest kom gruppene fra de øvrige vesteuropeiske landene og de fra de nye EU-landene i Øst-Europa som begge lå på rundt 71 prosent. Dette høye sysselsettingsnivået må ses på bakgrunn av det sterke innslaget av arbeidsinnvandrere vi finner i disse gruppene.

Når det gjelder de ikke-vestlige, som i hovedsak består av flyktninger og familiegjenforente, hadde innvandrere fra Afrika lavest sysselsetting på 45,2 prosent. Det var likevel denne gruppen som hadde størst økning siden fjerde kvartal i fjor med 3,7 prosentpoeng. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 62,6 prosent. Ellers hadde innvandrere fra Asia en sysselsetting på 53,3 prosent, og de fra Øst-Europa utenom EU 59,2 prosent.

Økt sysselsetting med lengre botid

Sysselsettingen stiger noenlunde jevnt når man grupperer innvandrerne etter botid i Norge (tabell 4).

I gruppene med 5 års botid og mer, overstiger sysselsettingen det gjennomsnittlige nivået blant innvandrere og er nesten oppe i 65 prosent blant de med en botid på mellom 10 og 15 år. I gruppen med lengst botid, det vil si på 15 år og mer, ser vi imidlertid et litt lavere nivå, 62 prosent. Dette må tilskrives en høyere gjennomsnittsalder, først og fremst blant de vestlige.

På den annen side ser det ikke ut til at botiden utjevner forskjellene mellom innvandrergruppene når vi tar hensyn til landbakgrunn. I gruppen med botid på 15 år og mer, hadde innvandere fra Afrika fortsatt lavest sysselsetting med 53 prosent, mens de asiatiske hadde 59,3 prosent. Med andre ord lå disse to gruppene fremdeles under gjennomsnittsnivået for innvandrerne.

Også høy sysselsetting blant en del ikke-vestlige

Ser vi på enkeltland, får vi flere ikke-vestlige nasjonaliteter med en sysselsettingsprosent på nivå med flere vestlige grupper (tabell 9). Dette gjelder for eksempel innvandrere fra land som Chile (68 prosent), Sri Lanka (66 prosent), Filippinene (65 prosent), India (63 prosent), Bosnia-Hercegovina (62,7 prosent) og Vietnam (61,7 prosent). Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Somalia med 31,7 prosent. Dernest kommer de fra Afghanistan og Irak med en andel sysselsatte på litt over 41 prosent i hver gruppe. Denne lave sysselsettingen skyldes blant annet at det fra disse landene er mange flyktninger som har bodd kort tid her i landet. I de andre ovennevnte landgruppene finner vi på den annen side større andeler innvandrere/flyktninger med lengre botid i Norge.

Store kjønnsforskjeller i en del grupper

Også andre faktorer enn botid innvirker på sysselsettingsnivået i enkelte grupper. Dette gjelder blant annet den største ikke-vestlige gruppen, de fra Pakistan. Disse hadde en sysselsetting på 46,3 prosent, noe som er lavt tatt i betraktning den lange gjennomsnittlige botiden i denne gruppen. Nivået er først og fremst et utslag av en svært lav sysselsetting blant kvinnene på bare 29 prosent, mens mennene lå på 62 prosent. Med andre ord hadde mennene over en dobbelt så høy sysselsetting som kvinnene og lå nært opptil gjennomsnittet for innvandrermenn. Dette mønsteret ser vi også i de relativt etablerte gruppene fra Tyrkia og Marokko, selv om den mannlige overvekten der ikke var fullt så stor (tabell 9).

Ellers var det også svært lav kvinnelig sysselsetting i forhold til menn i gruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia, noe som også bidro til å trekke gjennomsnittet ned i disse gruppene. I de ikke-vestlige gruppene med høy sysselsetting som er nevnt i avsnittet ovenfor, var det derimot mindre kjønnsforskjeller.

Mange ikke-vestlige lønnstakere i yrker uten krav til utdanning

Fordelingen på yrkesgrupper viser at en relativ høy andel av de ikke-vestlige lønnstakerne befinner seg i gruppen "andre yrker" som i hovedsak omfatter yrker uten spesielle krav til utdanning (tabell 12). Her finner vi 23 prosent av de ikke-vestlige mot 6,3 prosent av lønnstakere totalt (med oppgitte yrkesopplysninger). De vestlige lønnstakerne hadde på den annen side en tilsvarende høy andel i akademiske yrker på 20 prosent. Blant lønnstakere totalt var denne andelen 11,3 prosent og blant de ikke-vestlige, 6,7 prosent.

40 prosent innenfor rengjøringsvirksomhet er innvandrere

Innvandrere utgjorde 7,6 prosent av alle sysselsatte i Norge. Ser vi på representasjonen av innvandrere innenfor en del næringsgrupper, blir andelen mye den samme (tabell 8). Dette gjelder for eksempel industri, transport og kommunikasjon og helse- og sosialtjenester. Går vi derimot til næringsgrupper som rengjøringsvirksomhet og hotell og restaurant finner vi en stor overrepresentasjon. Andelen innvandrere var her henholdsvis 40 og 22 prosent og bestod i hovedsak av ikke-vestlige. Også formidling og utleie av arbeidskraft hadde en høy andel innvandrere på 17 prosent.

Høyest andel ikke-vestlige i privat sektor

De sektorfordelte tallene viser høyest andel ikke-vestlige innvandrere i privat sektor, med 5,9 prosent. Kommunal/fylkeskommunal sektor hadde 4,9 prosent lønnstakere med denne bakgrunnen, mens statlig sektor hadde en andel på 3,7 prosent (tabell 10). I alle sektorene var det økning i andel ikke-vestlige, men den var sterkest i privat sektor. En slik sektorfordeling har nær sammenheng med det sysselsettingsmønsteret som framkommer med hensyn til næring og yrke. Privat sektor har stor bredde i jobbtilbudet, blant annet innenfor yrker uten spesifikke krav til utdanning. Staten krever i mye større grad en bestemt akademisk utdanning i flere av stillingene.

Finnmark og Troms hadde høyest sysselsetting

Finnmark og Troms hadde høyest andeler sysselsatte innvandrere i fjerde kvartal 2006 med henholdsvis 69 og 66 prosent (tabell 13). Sogn og Fjordane lå også nært opptil dette nivået med en sysselsetting på 65,2 prosent. Lavest andeler finner vi i Telemark og Østfold som hadde henholdsvis 53,1 og 53,8 prosent innvandrere i arbeid.

Høy sysselsetting blant etterkommere i 20-års alder

Tall for etterkommere (med landbakgrunnen basert på mors fødeland) viser en samlet sysselsettingsprosent på 53,8, det vil si 6 prosentpoeng under første generasjon (tabell 2). Man må her imidlertid ta i betraktning at nærmere 44 prosent av etterkommerne (mellom 15 og 74 år) er under 20 år, og mange vil dermed være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Ser vi derimot på gruppen av etterkommere i alderen 20-24 år, framkommer det en sysselsetting på 68,7 prosent, 12 prosentpoeng over nivået i samme aldersgruppe blant førstegenerasjons innvandrere og bare 4 prosentpoeng under nivået i befolkningen totalt i denne alderen. Også etterkommere over 25 år ligger tilsvarende høyt i forhold til første generasjon, men avstanden til hele befolkningen er litt større (ca. 7 prosentpoeng). Etterkommerne er imidlertid ikke noen stor gruppe på arbeidsmarkedet ennå. De utgjorde i alt 10 200 sysselsatte i 4. kvartal 2006.

Statistikken er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som utkom 13. juni 2007;

http://www.ssb.no/emner/06/01/regsys/ For mer informasjon, se "Om statistikken".

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB