2396
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/arkiv
2396
Flere innvandrere i arbeid
statistikk
2006-06-22T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Arbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert2005, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere innvandrere i arbeid

Blant førstegenerasjonsinnvandrere gikk andelen sysselsatte opp fra 56,6 prosent i 4. kvartal 2004 til 57,5 prosent i 4. kvartal 2005. I absolutte tall er det snakk om en vekst på 10 200 sysselsatte. I hele befolkningen var det en marginal økning fra 69,3 til 69,4 prosent i samme periode.

Tall fordelt på kjønn viser at innvandrermenn hadde en sysselsettingsprosent på 62,5, mens kvinnene lå på 52,6 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 72,6 og 66 prosent. Økningen i sysselsettingen blant innvandrere gjorde seg i hovedsak gjeldende blant menn, som hadde en oppgang på 1,5 prosentpoeng. Blant kvinnene var det kun en økning på 0,4 prosentpoeng.

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrer) om ikke annet er spesifisert. Statistikken gjelder kun de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge folkeregisteret forventes å oppholde seg her i landet i minst seks måneder. Når det gjelder sysselsettingen blant utlendinger med kortere opphold her i landet, er det publisert tall for denne gruppen på http://www.ssb.no/kortsys/ .

De fra nye EU-land på vestlig nivå

Innvandrere fra de nye EU-landene hadde høyere sysselsetting enn de øvrige fra Øst-Europa, med 68,6 mot 56,2 prosent. De var også gruppen med størst økning i andelen sysselsatte fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005 (4 prosentpoeng). Denne økningen har brakt innvandrerne fra de nye EU-landene i øst opp på nivå med dem fra Vest-Europa utenom Norden. Ellers hadde nordiske innvandrere høyest sysselsetting med 72,4 prosent, noe som overstiger sysselsettingen for hele befolkningen med 3 prosentpoeng. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika med 41,8 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 60 prosent. For øvrig hadde innvandrere fra Asia en sysselsetting på 50,6 prosent.

Botid over fire år øker sysselsettingen

Sysselsettingen stiger markant etter fire års botid i Norge. For innvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 47,6 prosent i gruppen med botid under fire år til 59 prosent blant de med botid fra fire til seks år, med andre ord en forskjell på over 10 prosentpoeng. Går vi ytterligere opp antall år bosatt i Norge, det vil si sju år og mer, ser vi bare en mindre økning i totaltallene på 2 prosentpoeng. Tar vi for oss de enkelte innvandrergruppene, var det fortsatt en viss økning i de ikke-vestlige gruppene med botid over sju år (særlig de fra Asia og Afrika), mens det blant de vestlige kan konstateres en nedgang som skyldes en større andel eldre i disse innvandrergruppene enn i de ikke-vestlige med lengst botid.

Også høy sysselsetting blant en del ikke-vestlige

Ser vi på enkeltland, kommer det fram flere ikke-vestlige nasjonaliteter med en sysselsettingsprosent som ligger tett opp til et vestlig nivå. For eksempel hadde innvandrere fra land som Chile, Filippinene, Ghana, Sri Lanka, Romania og Kroatia en sysselsetting på godt over 60 prosent. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 28,2 og 34 prosent. Denne lave sysselsettingen skyldes blant annet at det fra disse landene er mange flyktninger som har bodd kort tid her i landet. I flere av de ovennevnte landgruppene finner vi på den annen side større andeler innvandrere/flyktninger med lengre botid i Norge.

Botid forklarer ikke alle forskjeller

Ellers finner vi til tross for disse tendensene, en ganske lav sysselsettingsprosent i enkelte innvandrergrupper med lang botid i Norge. Dette gjelder blant annet den største ikke-vestlige gruppen, de fra Pakistan, som hadde en sysselsetting på 44,6 prosent. Dette lave sysselsettingsnivået har først og fremst sammenheng med en svært lav yrkesdeltakelse blant kvinnene. Kvinner fra Pakistan hadde en sysselsetting på bare 28 prosent, mens mennene lå på 60 prosent. Med andre ord hadde de over en dobbelt så høy sysselsetting som kvinnene og lå nært opptil gjennomsnittet for innvandrermenn. Også i den relativt etablerte gruppen fra Tyrkia, som hadde en sysselsetting på 49 prosent, ser vi samme tendens. Her hadde menn en andel sysselsatte på 59 prosent og kvinner 37 prosent, det vil si en differanse på 22 prosentpoeng.

Helse- og sosialtjenester sysselsetter flest

Det er flere likhetstrekk mellom ikke-vestlige innvandrere i arbeid og sysselsatte totalt når det gjelder fordelinger på næringsgrupper. Blant annet ser vi at helse- og sosialtjenester sysselsetter flest uansett innvandringsbakgrunn når vi forholder oss til hovedgruppene. Det er også ganske like fordelinger når det gjelder industri, detaljhandel og transport og kommunikasjon. Av næringer med et mer avvikende mønster kan blant annet nevnes hotell- og restaurantvirksomhet der 12 prosent av de ikke-vestlige yrkesaktive og bare 3,3 prosent av alle sysselsatte jobbet. Når det gjelder rengjøringsvirksomhet, er avviket enda større. Bare 0,8 prosent av de sysselsatte totalt arbeidet i denne næringsgruppen, mens andelen blant sysselsatte ikke-vestlige innvandrere var 6,3 prosent.

Høy andel ikke-vestlige lønnstakere i yrker uten krav til utdanning

Statistisk sentralbyrå publiserer nå yrkesfordelte tall for lønnstakere. Tallene omfatter imidlertid ikke sykehusansatte og ansatte i kommunal/fylkeskommunal sektor. Fordelingen på hovedgruppene viser at de ikke-vestlige lønnstakerne hadde en relativt høy andel i gruppen "andre yrker" som i hovedsak omfatter yrker uten spesielle krav til utdanning. Her finner vi nærmere 24 prosent av de ikke-vestlige kontra 6,3 prosent av lønnstakere totalt (med oppgitte yrkesopplysninger). De vestlige lønnstakerne hadde på den annen side en overrepresentasjon i akademiske yrker med en andel på 18,6 prosent. Blant lønnstakere totalt var denne andelen 10,5 prosent, og blant de ikke-vestlige 6,3 prosent.

Høyest andel innvandrere i privat sektor

De sektorfordelte tallene viser høyest andel lønnstakere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i privat sektor, med 5,1 prosent. Kommunal og fylkeskommunal sektor hadde 4,5 prosent ikke-vestlige arbeidstakere, mens staten hadde 3,4 prosent ikke-vestlige. I alle sektorene var det en viss økning i andel ikke-vestlige. En slik sektorfordeling har nær sammenheng med det sysselsettingsmønsteret som framkommer med hensyn til næring og yrke fordi statlig sektor har en større andel akademiske stillinger enn privat sektor.

Finnmark og Sogn og Fjordane hadde høyest sysselsetting

Finnmark og Sogn og Fjordane hadde høyest andeler sysselsatte innvandrere i 4. kvartal 2005 med henholdsvis 65,6 og 64 prosent. Akershus og lå også nært opptil dette nivået med en sysselsetting på 63,3 prosent. Lavest andel finner vi i Østfold som hadde 50,4 prosent innvandrere i arbeid. Men også fylker som Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag lå lavt med andeler på rundt 51 prosent.

Norskfødte med utenlandsfødte foreldre (etterkommere)

Tall for etterkommere (med landbakgrunnen basert på mors fødeland) viser en samlet sysselsettingsprosent på 55,9, 1,6 prosentpoeng under førstegenerasjon. I absolutte tall utgjorde de 8 566 sysselsatte. Man må her ta i betraktning at over 60 prosent av etterkommerne (mellom 16 og 74 år) er under 24 år, og mange vil følgelig være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Ser vi på gruppen av etterkommere i alderen 25-39 år (3 084 sysselsatte), framkommer det derimot en sysselsetting på 72,8 prosent som ligger 10 prosentpoeng over nivået i samme aldersgruppe blant førstegenerasjonsinnvandrerne.

Statistikken er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som utkom 14. juni 2006 ( http://www.ssb.no/regsys/ ). For mer informasjon, se Om statistikken.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB