Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2003, 4. kvartal

Nedgangen i sysselsettingsprosenten blant førstegenerasjonsinnvandrere var sterkere for menn enn for kvinner, henholdsvis 2,8 og 1,3 prosentpoeng. I 4. kvartal i fjor hadde de en sysselsetting på henholdsvis 59,9 og 51,5 prosent. Tilsvarende tall for menn og kvinner i hele befolkningen var 72,6 og 66,2 prosent.

Nye EU-land

Innvandrere fra de nye EU-landene hadde noe høyere sysselsetting enn de øvrige fra Øst-Europa, nemlig 61 kontra 53,9 prosent. Med andre ord ligger gruppen fra de nye EU-landene nærmere innvandrere fra Vest-Europa (utenom Norden) som hadde en sysselsetting på 66,8 prosent. Førstegenerasjonsinnvandrere fra Norden hadde høyest sysselsetting med 71,5 prosent - et nivå som også overstiger sysselsettingen for hele befolkningen. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika med 40,3 prosent. Det var også denne gruppen som hadde størst nedgang med 3,5 prosentpoeng. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 56,9 prosent. For øvrig hadde innvandrere fra Asia en sysselsetting på 48,6 prosent.

Ser vi på enkeltland, framkommer det flere ikke-vestlige nasjonaliteter med en sysselsetting som ligger tett opp til et vestlig nivå. For eksempel hadde førstegenerasjonsinnvandrere fra land som Chile, Filippinene, Ghana, India og Kroatia en sysselsetting på litt over 60 prosent. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afghanistan og Somalia med henholdsvis 24 og 25 prosent. Den lave sysselsettingen i disse gruppene må ses på bakgrunn av relativt store andeler flyktninger med kort botid i Norge.

Sysselsettingen øker med botid

Sysselsettingen stiger markant etter at de har bodd fire år i Norge. For førstegenerasjonsinnvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 45,2 prosent i gruppen med botid under fire år til 57,4 prosent blant de med botid fra fire til seks år. Går vi ytterligere opp antall år bosatt i Norge, det vil si syv år og mer, ser vi bare en mindre økning i totaltallene (2,2 prosentpoeng). Imidlertid var det større variasjoner innad i de enkelte innvandrergruppene. I de ikke-vestlige var det fortsatt en del økning i sysselsettingen, mens det blant de vestlige kan konstateres en nedgang. Dette er trolig et utslag av en større andel alderspensjonister i de vestlige innvandrergruppene enn i de ikke-vestlige med lengst botid.

Ikke-vestlige overrepresentert i rengjøring og hotell- og restaurantnæringen

Vi finner en noe avvikende næringsfordeling for sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i forhold til yrkesbefolkningen totalt med hensyn til visse næringsgrupper. Mens hele den yrkesaktive befolkningen hadde en andel sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen på 3,4 prosent, var den tilsvarende andelen for ikke-vestlige innvandrere på 12,6 prosent. Tilsvarende tall for "Rengjøringsvirksomhet" var henholdsvis 0,8 kontra 6,6 prosent.

Høy andel ikke-vestlige lønnstakere i yrker uten krav til utdanning

SSB publiserer nå for første gang en yrkesfordeling blant lønnstakerne. Tallene omfatter imidlertid ikke sykehusansatte og ansatte i kommunal/fylkeskommunal sektor. Fordelingen på hovedgruppene viser at de ikke-vestlige lønnstakerne hadde en relativt høy andel i gruppen "andre yrker" som i hovedsak omfatter yrker uten spesielle krav til utdanning. Her finner vi 26,4 prosent av de ikke-vestlige kontra 6,7 prosent av lønnstakerne totalt (med oppgitte yrkesopplysninger). De vestlige lønnstakerne viser mest avvikende fordeling med hensyn til akademiske yrker. Her hadde de en andel på 17,3 prosent mens andelen for lønnstakere totalt lå på 10 prosent. De ikke-vestlige hadde her en andel på 6 prosent. Slår vi sammen kategoriene lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker, hadde de vestlige lønnstakerne en samlet andel på 46 prosent, mens lønnstakerne i alt hadde en andel på 37 prosent. Lønnstakerne med ikke-vestlig bakgrunn hadde her en samlet andel på bare 15,7 prosent.

Høyest andel innvandrere i privat sektor

De sektorfordelte tallene viser høyest andel lønnstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn i privat sektor, med 4,3 prosent. Staten hadde 3,0 prosent ikke-vestlige mens kommunalog fylkeskommunal sektor hadde 3,8 prosent ikke-vestlige arbeidstakere. En slik sektorfordeling er en konsekvens av det sysselsettingsmønsteret som framkommer med hensyn til næring og yrke fordi statlig sektor har en større andel akademiske stillinger enn privat sektor. Ser vi på andelen med innvandringsbakgrunn i alt, er tallene mellom statlig og privat sektor noe jevnere, nemlig 6,1 kontra 6,9 prosent. Kommunal og fylkeskommunal sektor hadde en andel på 5,8 prosent.

Imidlertid var det statlig sektor som hadde størst økning i andelen innvandrere fra 2002 til 2003. Mens det i privat sektor var tilnærmet stillstand var det i staten en økning på 0,26 prosentpoeng. I kommunal og fylkeskommunal sektor var økningen i andelen innvandrere på 0,22 prosentpoeng.

Finnmark og Akershus hadde høyest sysselsetting

Finnmark og Akershus hadde høyest andeler sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere i 4. kvartal 2003 med henholdsvis 64,5 og 63,2 prosent. Sogn og Fjordane lå også tett opptil dette nivået med en sysselsettingsprosent på 62,9. Lavest sysselsetting blant innvandrere finner vi i Aust-Agder og Nord-Trøndelag med respektive 47,6 og 48,3 prosent.

Høyere sysselsetting blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre

Tall for de som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre (med landbakgrunnen basert på mors fødeland) viser en samlet sysselsettingsprosent på 57,9 som dermed overstiger nivået for foreldre
generasjonen med 2,3 prosentpoeng. I absolutte tall utgjør de 7 100 personer, og over halvparten av dem er mellom 16 og 25 år.

Også i denne generasjonen hadde de med nordisk bakgrunn høyest sysselsetting med 74,0 prosent. Ellers ligger gruppene med bakgrunn fra både Vest- og Øst-Europa like under 70 prosent. Det kan ellers være verdt å merke seg at norskfødte med mødre fra Afrika har en sysselsetting som ligger nesten 12 prosentpoeng over nivået for foreldregenerasjonen, nemlig 52,1 kontra 40,3 prosent. Samlet hadde gruppen av norskfødte en nedgang i sysselsettingen på 3,2 prosentpoeng, som var noe større enn nedgangen blant førstegenerasjon på 2,1 prosentpoeng.

Tabeller:

• Tabell 1 Sysselsatte etter innvandringsbakgrunn , kjønn og generasjon. I prosent av personer i alt 16-74 år og absolutte tall. 4. kvartal 2002 og 2003
• Tabell 2 Sysselsatte etter alder, landbakgrunn og generasjon. I prosent av personer i alt og i absolutte tall. 4. kvartal 2003
• Tabell 3 Sysselsatte etter kjønn, sysselsettingsstatus, landbakgrunn og generasjon. I prosent av personer i alt 16-74 år i hver gruppe og i absolutte tall. 4. kvartal 2003
• Tabell 4 Førstegenerasjonsinnvandrere som er sysselsatte, etter landbakgrunn og botid i prosent av personer i alt og i absolutte tall. 4. kvartal 2002 og 2003
• Tabell 5 Førstegenerasjonsinnvandrere som er sysselsatte, etter landbakgrunn, botid og alder i prosent av personer i alt i hver gruppe og i absolutte tall. 4. kvartal 2003
• Tabell 6 Sysselsatte personer med innvandringsbakgrunn i alderen 16-74 år etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2003. Prosent
• Tabell 7 Personer med innvandringsbakgrunn som er selvstendig næringsdrivende i alderen 16 -74 år etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2003. Prosent
• Tabell 8 Personer med innvandringsbakgrunn som er selvstendig næringsdrivende i alderen 16- 74 år etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2003
• Tabell 9 Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere, etter utvalgte fødeland i absolutte tall og i prosent av befolkningen 16-74 år. 4. kvartal 2002 og 2003
• Tabell 10 Lønnstakere etter sektor og innvandringsbakgrunn. 4. kvartal 2002 og 2003
• Tabell 11 Lønnstakere med opplysninger om yrke, etter yrkesgruppe og landbakgrunn. 4. kvartal 2003
• Tabell 12 Sysselsatte etter bostedsfylke og innvandringsbakgrunn. 4. kvartal 2002 og 2003. I prosent av personer i alt 16- 74 år og absolutte tall