2402_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/arkiv
2402
Lavere andel sysselsatte
statistikk
2003-06-26T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Arbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert2002, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere andel sysselsatte

Andelen sysselsatte blant førstegenerasjonsinnvandrere gikk ned fra 59,3 prosent i 4. kvartal 2001 til 57,6 prosent i 4. kvartal 2002. I hele befolkningen gikk andelen sysselsatte ned fra 70,9 til 70,1 prosent.

Antall sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 16-74 år økte med 4 634 personer fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Når sysselsettingsprosenten likevel gikk ned, skyldes det at antall bosatte førstegenerasjonsinnvandrere i alt økte enda sterkere.

Høyest sysselsetting blant nordiske innvandrere

Nordiske førstegenerasjonsinnvandrere hadde høyest sysselsetting med 72,1 prosent - et nivå som også overstiger sysselsettingen for hele befolkningen. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika med 43,7 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 59,6 prosent. Ellers hadde innvandrere fra Asia og Øst-Europa en sysselsetting på henholdsvis 50,8 og 56,9 prosent.

I hele befolkningen hadde menn og kvinner en sysselsetting på henholdsvis 73,5 og 66,5 prosent. Tilsvarende tall for førstegenerasjonsinnvandrere var henholdsvis 62,5 og 52,7 prosent

Større andel sysselsatte blant dem som har bodd her mer enn fire år

Sysselsettingen stiger markant etter fire års botid i Norge. For førstegenerasjonsinnvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 48,4 prosent i gruppen med botid under fire år til 60,5 prosent blant dem med botid fra fire til seks år. Går vi ytterligere opp i antall år bosatt i Norge, det vil si sju år og mer, ser vi bare en liten økning i totaltallene (0,5 prosentpoeng). Variasjoner innad i de enkelte innvandrergruppene var imidlertid store. Blant de vestlige innvandrerne går imidlertid sysselsettingen ned blant dem som har bodd her sju år eller. Dette gjelder ikke for dem med ikke-vestlig bakgrunn, hvor sysselsettingen fortsatt øker Dette henger sammen med en større andel alderspensjonister i de vestlige innvandrergruppene enn i de ikke-vestlige for dem med lengst botid.

Høyere sysselsetting blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre

Statistisk sentralbyrå publiserer nå også sysselsettingstall for dem som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre.(Landbakgrunn her er gitt ut ifra mors fødeland.) For denne gruppen viser tallene en samlet sysselsettingsprosent på 61,1 og dette er 3,5 prosentpoeng over nivået for foreldregenerasjonen. I absolutte tall utgjør de 6 729 personer. Også her hadde de vestlige gruppene høyest sysselsetting med 75,0 prosent (Norden) og 70,2 prosent (Vest-Europa ellers), men også de med østeuropeisk bakgrunn hadde en sysselsetting tett opptil dette nivået, nemlig 69,5 prosent. For øvrig hadde de med mødre fra Afrika og Asia en sysselsetting på henholdsvis 56,0 og 55,2 prosent, som i begge tilfeller ligger et stykke over de respektive andelene for foreldregenerasjonen.

Ikke-vestlige innvandrere overrepresentert i rengjøringsvirksomhet og hotell- og restaurantnæringen

Vi finner en noe avvikende næringsfordeling for sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i forhold til yrkesbefolkningen totalt. Mens hele den yrkesaktive befolkningen hadde en andel sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen på 3 prosent var den tilsvarende andelen for ikke-vestlige innvandrere på 13 prosent. Tilsvarende tall for "Rengjøringsvirksomhet" var henholdsvis 1 kontra 7 prosent.

Høy andel selvstendig næringsdrivende blant vestlige førstegenerasjonsinnvandrere

8 829 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som selvstendig næringsdrivende i 4. kvartal 2002, og dette utgjorde en andel på 3,7 prosent av denne befolkningsgruppen. I hele befolkningen var andelen selvstendige næringsdrivende 4,7 prosent. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne var det de fra Norden og Vest-Europa ellers som hadde høyest andeler selvstendig næringsdrivende, begge grupper med litt over 5 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var andelen høyest blant dem fra Asia (3,5 prosent).

Høy sysselsetting blant nordiske - men også blant noen ikke-vestlige innvandrere

Ser vi på andel sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere ut ifra utvalgte fødeland, finner vi en sysselsetting på over 70 prosent for de nordiske nasjonalitetene (med unntak av Danmark) samt Nederland. Men også flere ikke-vestlige nasjonaliteter hadde en sysselsetting som ligger tett opp til et vestlig nivå. Førstegenerasjonsinnvandrere fra land som Filippinene og Kroatia for eksempel, hadde en sysselsetting på 65 prosent, mens de fra Danmark, Storbritannia og Tyskland lå mellom 66 og 68 prosent. Også innvandrere fra Chile, Polen, Romania, Sri Lanka og India hadde en sysselsetting på over 60 prosent og befant seg i samme sjikt som innvandrere fra for eksempel Frankrike og Italia. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afghanistan og Somalia som hadde en sysselsetting på henholdsvis 28 og 29 prosent. Den lave sysselsettingen i disse gruppene har muligens sammenheng med relativt store andeler flyktninger med kort botid i Norge.

Finnmark har høyest sysselsetting

Finnmark er det fylket som hadde høyest andel sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere 4. kvartal

2002 med 68,1 prosent. Dette tilsvarer også nivået for hele Finnmarks befolkning. Dernest hadde både Akershus og Sogn og Fjordane en sysselsettingsprosent på 65,2. Lavest sysselsetting blant innvandrere finner vi i Telemark og Vest-Agder, begge med 52,2 prosent.

Statistikken er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som utkom i juni 2002. Sysselsettingstallene baserer seg både på arbeidstakerregisteret og lønns- og trekkoppgaveregisteret. På den måten blir også mindre lønnsforhold inkludert i statistikken. Tall for selvstendige bygger på selvangivelsesregisteret. For mer informasjon, se "Om statistikken". Denne nye registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere erstatter den tidligere arbeidstakerstatistikken for innvandrere som kun har bygget på arbeidstakerregisteret.

Tabeller: