1232
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/arkiv
1232
Unge kvinner trakasseres mest i arbeidslivet
statistikk
2010-06-01T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Sosiale forhold og kriminalitet
no
arbmiljo, Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, arbeidsforhold, fysisk arbeidsmiljø (for eksempel støy, arbeidsstilling, inneklima), ergonomi, psykososialt abeidsmiljø (for eksempel trivsel, konflikter, trusler), mobbing, organisatorisk arbeidsmiljø (for eksempel arbeidsmengde, arbeidstidsordninger, medbestemmelse), yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykkerLevekår, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Arbeid og lønn, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Unge kvinner trakasseres mest i arbeidslivet

3 prosent av alle sysselsatte svarer at de har blitt trakassert på jobb, og unge kvinner synes å være spesielt utsatt. På den annen side opplever færre enn tidligere dårlige forhold ansatte imellom eller mellom ledelsen og ansatte. Utsatthet for vold på arbeidsplassen gjelder noen utsatte yrker.

I undersøkelsen fra 2009 oppgir 3 prosent av alle sysselsatte å ha vært utsatt for trakassering i form av uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer og liknende. Denne andelen har holdt seg ganske stabil i årene dette har blitt kartlagt. Kvinner er mer utsatte enn menn; spesielt unge kvinner, der hele 12 prosent svarer at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende et par ganger i måneden eller oftere. Dette er på samme nivå som i 2006. Blant ulike yrkesgrupper skiller sykepleiere og salgs- og serviceyrker seg ut med høyere andeler.

2 prosent av alle sysselsatte svarer at de er utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater et par ganger i måneden eller mer. Like mange oppgir at de plages eller ertes av overordnede. Andelen sysselsatte som er utsatt for dette har vært omtrent på samme nivå i alle årene det har blitt kartlagt.

Utsatthet for mobbing i alt og utsatthet for uønsket seksuell oppmerksomhet m.m, i alt og for kvinner 18-24 år. 1989-2009. Prosent

To av ti sykepleiere har vært utsatt for vold på arbeidsplassen

I 2009 oppgir 4 prosent av alle sysselsatte at de er blitt utsatt for vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene. 3 prosent har blitt utsatt for trusler om vold. Kvinner er mer utsatt enn menn, både for vold og trusler.

Sykepleiere er en utsatt gruppe, både for trusler og vold. Hele to av ti sykepleiere svarer i 2009 at de er blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene. Salgs- og serviceyrker er også særlig utsatte; en av ti oppgir å ha blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene.

Brudd i tidsserien og endringer i spørsmål for å kartlegge vold på arbeidsplassen

Fra 1989 til 2006 stilte vi følgende spørsmål: Er du utsatt for vold eller trussel om vold på din arbeidsplass? Vil du si ja - en eller flere ganger i uka, ja - en eller flere ganger i måneden eller nei?

Fra 2009 har vi endret dette spørsmålet og spør om utsatthet for vold og utsatthet for trusler om vold på arbeidsplassen i to separate spørsmål, og med referanseramme siste tolv måneder:

1) Har du i løpet av de siste tolv månedene blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader? JA / NEI

2) Har du i løpet av de siste tolv månedene blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskader? JA/NEI

3) Har du i løpet av de siste tolv månedene blitt utsatt for .. trussel på arbeidsplassen som var så alvorlig at du ble redd? JA/NEI

I tillegg spør vi om antall ganger man har blitt utsatt for vold og trusler om vold. Dette er i tråd med den generelle kartleggingen av vold og trusler om vold i levekårsundersøkelsen. Se Levekårsundersøkelsen. Utsatthet og uro for lovbrudd

Arbeidsmiljøproblemer - andel som opplever dårlig forhold mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen. 1989-2009. Prosent

Færre opplever dårlige personforhold

Andel ansatte som opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelse og mellom ansatte har gått gradvis ned, for deretter å gå noe opp igjen. I 2009 går andelen igjen ned. Fortsatt opplever flere kvinner enn menn dårlige forhold i arbeidslivet. I underkant av en av ti ansatte er selv involvert i ubehagelige konflikter med overordnede eller arbeidskollegaer på arbeidsplassen. Sykepleiere og pedagoger skiller seg ut blant ulike yrkesgrupper, ved at disse oftest opplever slike forhold på arbeidsplassen. Sysselsatte i disse gruppene er imidlertid ikke selv involvert i slike konflikter oftere enn andre.

Nær tre av ti ansatte oppgir at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnede på hvordan de utfører jobben sin. Dette er omtrent på samme nivå som i 2006, men noe færre enn i 2003. Samtidig ser vi at en av tre ansatte blir møtt med uvilje fra sjefen hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene. Også dette forholdet har holdt seg relativt stabilt. Samtidig er det relativt få, rundt en av ti, som mener de blir behandlet urettferdig eller upartisk, og som rapporterer at arbeidsresultatene deres ikke blir verdsatt.

Kvinner mindre selvbestemmelse

En av tre sysselsatte bestemmer i høy grad hvilke arbeidsoppgaver de skal få, mens to av tre bestemmer i høy grad hvordan de selv skal utføre arbeidet. Vi finner ingen endringer fra 2006, men noe økning i forhold til målepunktene fra 2000 og 2003. Nær åtte av ti kan selv bestemme når de vil ta pauser, mens i overkant av halvparten av alle sysselsatte kan selv bestemme eget arbeidstempo. Et generelt trekk vi ser igjen år etter år, er at kvinner har mindre grad av selvbestemmelse over eget arbeid enn det menn har og at selvbestemmelsen øker med alder.

Jobbtrygghet. 1989-2009. Prosent

Utviklingsmuligheter. Ansatte. 1996-2009. Prosent

I tillegg viser tallene våre at kvinner er overrepresentert i yrker som krever kunde- og klientkontakt. Seks av ti sysselsatte har ansikt-til-ansikt-kontakt halvparten av arbeidsdagen eller mer, det samme som i 2006. Åtte av ti sysselsatte kvinner har det. Nær to av ti sysselsatte må i høy grad forholde seg til sterke følelser hos kunder/klienter, omtrent det samme som i 2006. Nær tre av ti kvinner må dette.

Stadig bedre utviklingsmuligheter

Mulighetene til å videreutvikle seg faglig og muligheten til å delta i videre- og etterutdanning gjennom jobben blir stadig bedre. Mindre enn en av ti mener mulighetene til å videreutvikle seg faglig er dårlige og mindre enn to av ti mener at mulighetene til å delta i videre- og etterutdanning er dårlige. Andel midlertidig ansatte er 10 prosent, omtrent på samme nivå som tidligere år. Bare 6 prosent mener de står i fare for å miste jobben. Dette er mye lavere enn i 2003 og 2006.

Levekårsundersøkelsen har også kartlagt helse-, miljø- og sikkerhetsrelaterte områder på arbeidsplassen. Åtte av ti ansatte jobber i en bedrift med verneombud, mens to av tre har arbeidsmiljøutvalg. 76 prosent jobber i en bedrift med fagforening, mens 57 prosent jobber i bedrift med bedriftshelsetjeneste. Det er store forskjeller mellom små og store bedrifter når det gjelder alle disse forholdene.

Andel i bedrift med verneombud, arbeidsmiljøutvalg, fagforening, tillitsvalgt og bedriftshelsetjeneste, etter bedriftsstørrelse. 2009. Prosent

Les mer om levekårsundersøkelsen - arbeidsmiljø i artikkelen Noe bedring av det fysiske arbeidsmiljøet .

Arbeidsmiljø blant bosatte

Levekårsundersøkelsen dekker bare de som er registrert som bosatte i folkeregisteret. Personer som jobber i Norge uten å være registrert bosatt her, eller som regner med å være bosatt mindre enn seks måneder, er derfor ikke med i denne undersøkelsen. SSB gir ut en egen statistikk en gang i året for alle de som ikke er registrerte som bosette. Denne statistikken sier ikke noe om arbeidsmiljøforhold, men den kan gi et bilde av omfang sysselsatte innenfor ulike næringer Sysselsette og arbeidslause på korttidsopphald .

Levekårsundersøkelsen 2009

Fra og med levekårsundersøkelsen 2006 er utvalget i levekårsundersøkelsen, når arbeidsmiljø er tema, om lag 19 000 personer i alderen 18-66 år. Dette gir økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer. Det er også opprettet et panel, det vil si at de samme personene som ble trukket ut til å delta i 2006 er blitt intervjuet igjen i 2009 og vil deretter kontaktes hvert tredje år framover. For mer informasjon om disse endringene, se artikkel i Samfunnsspeilet: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200702/

For dokumentasjon av undersøkelsen, se Dokumentasjonsrapport .

For mer om levekårsundersøkelsen generelt, se Om statistikken.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB