Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2005, 2. kvartal

I 2. kvartal 2005 var 44 prosent av de funksjonshemmede sysselsatt, mens tilsvarende tall for hele befolkningen 16-66 år var på 74 prosent. For menn med funksjonshemning var 47 prosent i inntektsgivende arbeid, sammenlignet med 42 prosent av kvinnene. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 77 og 71 prosent.

Flere kvinner enn menn oppgir funksjonshemning

Litt over 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha en funksjonshemning - definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Kvinner har en noe høyere andel funksjonshemmede enn menn (17 mot 14 prosent).

Disse tallene baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede". Totalt sett innebærer dette at 471 000 personer i denne aldersgruppen mente de hadde en funksjonshemning i 2. kvartal i år. Dette er omtrent på nivå med tallene året før.

Minst forskjeller blant de yngste

Forskjellen i andel sysselsatte mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er differansen på bare 6 prosentpoeng, mens den ligger på 30 prosentpoeng og mer i aldersgruppene over dette. Blant de eldste mellom 60 og 66 år er differansen noe lavere igjen, på 22 prosentpoeng.

Nesten halvparten av de funksjonshemmede arbeidet deltid

Av dem som var i arbeid, var det en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant sysselsatte totalt, nemlig 42 kontra 26 prosent. Sysselsatte kvinner med funksjonshemning hadde desidert høyest andel deltidsarbeidende med 60 prosent, mot 43 prosent blant sysselsatte kvinner i alt. Blant menn var andelene henholdsvis 23 og 12 prosent. Andelen deltidsarbeidende blant sysselsatte funksjonshemmede har vært uendret siden 2. kvartal i fjor.

Betrakter vi andelen funksjonshemmede i de ulike næringsgruppene, ser vi en viss tendens til overrepresentasjon innenfor helse- og sosialtjenester og primærnæringene. Når det gjelder forretningstjenester, er det derimot en viss underrepresentasjon.

Ikke-sysselsatte funksjonshemmede

27 prosent av de ikke-sysselsatte funksjonshemmede oppga at de ønsket arbeid (71 000 personer). En fjerdedel av disse (17 000) oppfylte kriteriene for å bli regnet som arbeidsledige. Over 90 prosent av dem som ønsket arbeid, hadde tidligere vært i arbeid.

Over 60 prosent mottar stønad

64 prosent av alle personer med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2. kvartal 2005, noe som var en andel omtrent på samme nivå som i 2. kvartal i fjor. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 41 prosent stønadsmottakere. Av disse stønadsmottakerne var 58 prosent mottakere av uførepensjon, sammenlignet med 69 prosent blant funksjonshemmede stønadsmottakere i alt.

Flere kvinner enn menn mottar stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 69 prosent for kvinner og 59 prosent for menn, altså en forskjell på 10 prosentpoeng. Blant de sysselsatte funksjonshemmede var andelen stønadsmottakere på 49 prosent for kvinner og 33 prosent for menn, en forskjell på 16 prosentpoeng.

Datagrunnlaget

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2005, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning. For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

En kommentar til undersøkelsen

Tilsvarende undersøkelser er utført regelmessig de siste fire årene. En del av svingningene i yrkesaktiviteten skyldes statistiske tilfeldigheter og varierende sammensetning av utvalget. Siden klassifiseringen som "funksjonshemmet" er basert på ens subjektive oppfatning, vil en del personer med mindre alvorlige helseproblemer befinne seg i gråsonen og skifte status fra den ene undersøkelsen til den andre. Det kan bidra til svingninger i yrkesfrekvensen for denne gruppen som helhet, ved at de med høyest yrkesfrekvens i større grad enn andre går inn og ut av utvalget.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe. 2. kvartal. 2002-2005
• Tabell 2 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter alder og kjønn. 2. kvartal. 2002-2005. Prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 3 Andel sysselsatte på deltid blant sysselsatte i alt 16-66 år og blant sysselsatte med funksjonshemning, etter kjønn. 2. kvartal. 2002-2005. Prosent
• Tabell 4 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter næring. 2. kvartal. 2002-2005. Prosent
• Tabell 5 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter yrke. 2. kvartal. 2002-2005. Prosent
• Tabell 6 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning, etter kjønn og ansettelsesform. 2. kvartal. 2002-2005. Prosent
• Tabell 7 Funksjonshemmede ikke-sysselsatte, etter ønske om arbeid, tidligere yrkesaktivitet og grunn til å slutte i forrige jobb. 2. kvartal. 2002-2005. Prosent
• Tabell 8 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn. 2. kvartal 2005. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 9 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt(vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2005. 1 000
• Tabell 10 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter avtalt(vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 2. kvartal 2005. Prosent
• Tabell 11 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter næring. 2. kvartal 2005. 1 000 og prosent
• Tabell 12 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning etter yrke. 2. kvartal 2005. 1 000 og prosent
• Tabell 13 Personer og sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning etter mottak av stønader.2. kvartal 2005. 1 000
• Tabell 14 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning etter ansettelsesform (fast/midlertidig) og kjønn. 2. kvartal 2005. 1 000