Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2004, 2. kvartal

Fordi nedgangen i sysselsettingen var lik både blant funksjonshemmede og i befolkningen totalt, er forskjellen i sysselsettingsnivået følgelig den samme i 4. kvartal 2004 som den var i 4. kvartal 2000, det vil si en differanse på 30 prosentpoeng begge kvartaler. Dette viser en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen.

Sysselsettingen blant funksjonshemmede menn og kvinner lå i 4. kvartal 2004 på henholdsvis 45,5 og 42,5 prosent. Denne kjønnsforskjellen er noe mindre enn den vi finner mellom menn og kvinner i hele befolkningen, som hadde en sysselsetting på respektive 77,3 og 71,3 prosent, det vil si en differanse på 6 kontra 3 prosentpoeng i gruppen av funksjonshemmede.

Minst forskjeller blant de yngste

Forskjellen i sysselsetting mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år var det en differanse på bare 5 prosentpoeng, mens den ligger på over 30 prosentpoeng i aldersgruppene over dette. Blant de eldste mellom 60 og 66 år er differansen noe lavere igjen, på rundt 20 prosentpoeng. Forskjellen mellom funksjonshemmede og befolkningen er mye den samme blant menn og kvinner, henholdsvis 32 og 29 prosentpoeng.

15 prosent i alderen 16-66 år funksjonshemmet

Litt over 15 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppga å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Kvinner har høyere andel funksjonshemmede enn menn, 16,9 kontra 13,6 prosent.

Disse tallene baserer seg, som nevnt, på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede". Totalt sett innebærer dette at 461 000 personer i denne aldersgruppen mener de har en funksjonshemning, noe som er helt på nivå med tilsvarende rapportering for 4. kvartal 2000.

Nesten halvparten av de funksjonshemmede jobbet deltid

Av de som var i arbeid, var det en betydelig høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant sysselsatte totalt, nemlig 45 kontra 27 prosent. Sysselsatte kvinner med funksjonshemning hadde desidert høyest andel deltidsarbeidende med nærmere 62 kontra 43 prosent blant sysselsatte kvinner i alt. Blant menn var andelene henholdsvis 27 og 12 prosent. Andelen deltidsarbeidende blant sysselsatte funksjonshemmede var stort sett den samme også i 4. kvartal 2000.

Funksjonshemmede underrepresentert i lederyrker

Sysselsatte funksjonshemmede er sterkt underrepresentert i lederyrker. De som ble omfattet av denne yrkeskategorien i 4. kvartal 2004 utgjorde 3,7 prosent i motsetning til 6,9 prosent som var tilsvarende andel for sysselsatte i alt. Også når det gjelder akademiske yrker og høyskoleyrker, var det en viss underrepresentasjon blant funksjonshemmede i forhold til sysselsatte i alt - om enn ikke fullt så sterk - henholdsvis 9,5 kontra 12 prosent og 20,5 kontra 24 prosent. Det må imidlertid tas i betrakting at funksjonshemmede generelt har lavere andeler med høyere utdanning enn befolkningen totalt.

Nær 60 prosent mottar stønad

59 prosent av alle personer med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 4. kvartal 2004. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 38,6 prosent stønadsmottakere. Dette er en økning på 4 prosentpoeng i forhold til 4. kvartal 2000. Flere kvinner enn menn mottar stønad. Både blant personer i alt og de som er sysselsatte lå andelen stønadsmottakere blant kvinner godt og vel 10 prosentpoeng over de tilsvarende andelene blant menn.

Uførepensjon er den desidert største ytelsen blant stønadsmottakerne. Den utgjorde 67 prosent blant personer i alt og 56 prosent blant de sysselsatte. Tar man hensyn til den utvalgsusikkerheten som hefter ved tallene, er dette omtrent på samme nivå som i tidligere undersøkelser.

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som var i arbeid, oppga 64 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 54 prosent oppga at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, det vil si den daglige eller ukentlige arbeidstiden. Disse tallene er i samsvar med undersøkelsene for 2. kvartal 2002 og 2003, da tilsvarende spørsmål ble stilt.

Flere får tilrettelagt arbeidet

Halvparten av de ansatte hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen i 4. kvartal 2004, flest i form av endringer i arbeidsoppgavene og i arbeidstiden. Dette er en andel som ligger 10 prosentpoeng høyere enn nivået i 2. kvartal 2002 og 2003, da tilsvarende spørsmål ble stilt i AKU.

Av de som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sa 29 prosent at det er behov for slik tilpasning. Dette er en andel som ligger 9 prosentpoeng høyere enn tilsvarende for 2. kvartal 2003. 25,6 prosent av de som allerede hadde fått noe tilrettelegging, hadde behov for enda mer . Denne andelen ligger 7 prosentpoeng høyere enn i 2. kvartal 2003.

Datagrunnlag

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 4. kvartal 2004, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning. For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

En kommentar til undersøkelsen

Tilsvarende undersøkelser er utført regelmessig de siste fire årene. Endringstallene siden 2. kvartal 2002 ligger utenfor feilmarginen. En del av svingningene i yrkesaktiviteten kan likevel skyldes statistiske tilfeldigheter. De kan også for en del skyldes varierende sammensetning av utvalget. Siden klassifiseringen som "funksjonshemmet" er basert på ens subjektive oppfatning, vil en del personer med mindre alvorlige helseproblemer befinne seg i gråsonen og skifte status fra den ene undersøkelsen til den andre. Det kan bidra til svingninger i yrkesfrekvensen for denne gruppen som helhet, ved at de med høyest yrkesfrekvens i større grad enn andre går inn og ut av utvalget.

Det er problemer med sammenlignbarheten mellom denne siste undersøkelsen, som er utført i 4. kvartal 2004, og de foregående undersøkelsene som er utført i 2. kvartal siden 2002. Personene som inngår i utvalget har en høyere reell alder i 4. kvartal enn i 2. kvartal, siden alder er regnet som fylte år ved utgangen av året. Som kjent avtar yrkesaktiviteten med stigende alder, og dette slår særlig sterkt ut blant de funksjonshemmede, hvor relativt mange er nær pensjonsalderen. Av denne grunn er det mest aktuelt å sammenligne med undersøkelsen i 4. kvartal 2000.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning, etter arbeidsstyrkestatus og kjønn. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe. 4. kvartal 2000 og 2004 og 2. kvartal 2002-2004
• Tabell 2 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter alder og kjønn. 4. kvartal 2000 og 2004 og 2. kvartal 2002-2004. Prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 3 Andel sysselsatte på deltid blant sysselsatte i alt 16-66 år og blant sysselsatte med funksjonshemning, etter kjønn. 4. kvartal 2000 og 2004 og 2. kvartal 2002-2004. Prosent
• Tabell 4 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter næring. 4. kvartal 2000 og 2004 og 2. kvartal 2002-2004. Prosent
• Tabell 5 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter yrke. 4. kvartal 2000 og 2004 og 2. kvartal 2002-2004. Prosent
• Tabell 6 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning, etter kjønn og ansettelsesform. 4. kvartal 2000 og 2004 og 2. kvartal 2002-2004. Prosent
• Tabell 7 Personer i alt 16-66 år og personer med funksjonshemning, etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn. 4. kvartal 2004. 1 000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 8 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 9 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter avtalt (vanlig) arbeidstid, alder og kjønn. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 10 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter næring. 4. kvartal 2004. 1 000 og prosent
• Tabell 11 Sysselsatte i alt 16-66 år og sysselsatte med funksjonshemning, etter yrke. 4. kvartal 2004. 1 000 og prosent
• Tabell 12 Personer og sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning, etter kjønn og mottak av stønader. 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 13 Ansatte i alt 16-66 år og ansatte med funksjonshemning, etter ansettelsesform (fast/midlertidig) og kjønn. 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 14 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning, etter begrensning i type arbeidsoppgaver som kan utføres. 2. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 15 Sysselsatte 16-66 år med funksjonshemning, etter begrensning i arbeidstiden (hvor mye man kan arbeide), alder og kjønn. 2. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 16 Ansatte med funksjonshemning, etter tilpasninger i arbeidssituasjonen og etter om funksjonshemningen oppstod før eller etter at de begynte i nåværende jobb og kjønn. 2. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 17 Ansatte som i noen grad har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter kjønn og behov for mer tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. 1 000
• Tabell 18 Ansatte som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, etter kjønn og behov for slik tilrettelegging i forhold til jobb. 2. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. 1 000