2272_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/arkiv
2272
Færre yrkesaktive funksjonshemmede
statistikk
2003-09-01T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
akutu, Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidsmarked, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte, arbeidsledige, tilretteleggingFunksjonsevne , Sysselsetting, Helse, Arbeid og lønn
false

Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen2003, 2. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre yrkesaktive funksjonshemmede

Av de funksjonshemmede i alderen 16-66 år var 42,5 prosent sysselsatte og 3,9 prosent arbeidsledige i 2. kvartal 2003. Mens 46 prosent av de funksjonshemmede dermed var med i arbeidsstyrken, var det tilsvarende tallet for befolkningen totalt 79 prosent.

Dette viser en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 2. kvartal 2002 innebærer dette en noe sterkere reduksjon i yrkesaktiviteten for de funksjonshemmede enn for befolkningen for øvrig.

Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er differansen på bare 6 prosentpoeng, mens den ligger på 30 prosentpoeng i alderen 25-39. I aldersgruppene mellom 40 og 60 år kommer differansen opp i om lag 35 prosentpoeng.

14 prosent i alderen 16-66 år funksjonshemmet

Om lag 14 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgir å ha en funksjonshemning, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Disse resultatene baserer seg på hva folk selv oppfatter som funksjonshemning. For enkelhets skyld omtales denne gruppen som "funksjonshemmede". Totalt sett innebærer dette at 433 000 personer i denne aldersgruppen mener de har en funksjonshemning. Av disse framholder 82 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning eventuelle hjelpemidler som de har til rådighet.

Sammenlignet med undersøkelsen i 2. kvartal 2002 er tallet på funksjonshemmede personer på omtrent samme nivå. I forhold til 4. kvartal 2000 er imidlertid tallene noe lavere (20 000-30 000 færre funksjonshemmede), nærmere bestemt 1 prosentpoeng i andelen av befolkningen 16-66 år.

Flere kvinner enn menn med funksjonshemning

Blant kvinner er andelen funksjonshemmede på 16 prosent, mot 13 prosent blant menn. For dem under 40 år er det ingen forskjell mellom kvinner og menn.

Andelen funksjonshemmede i befolkningen øker naturlig nok med alderen. Blant ungdom i alderen 16-24 år er andelen på 6 prosent, mens den kommer opp i 34 prosent i alderen 60-66.

Funksjonshemmede med deltidsjobb

Av dem som er i arbeid, er det en høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt sett. 44 prosent av de sysselsatte med funksjonshemning har en deltidsjobb, sammenlignet med 26 prosent totalt. Dette er omtrent på samme nivå som i de foregående undersøkelsene (2. kvartal 2002 og 4. kvartal 2000). Av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning har 59 prosent deltidsarbeid, mot 42 prosent av kvinnene totalt. For menn er deltidsandelene på henholdsvis 27 og 12 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i aldersgruppa 25-39 år for så vel kvinner som menn.

Funksjonshemmede er noe overrepresentert blant de sysselsatte i helse- og sosialtjenester. I yrker med krav til universitets- eller høgskoleutdanning er de noe underrepresentert.

11 prosent av de ansatte med funksjonshemning er ansatt på midlertidig basis, sammenlignet med 9 prosent av de ansatte totalt. Dette er i tråd med resultatene fra de foregående undersøkelsene i 2002 og i 2000.

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som er i arbeid, oppgir 64 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. 54 prosent oppgir at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, dvs. den daglige eller ukentlige arbeidstid. Disse tallene er i samsvar med fjorårets undersøkelse.

Tilrettelegging av arbeidet

Halvparten av de ansatte har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, flest i form av endringer i arbeidsoppgavene og i arbeidstiden. Dette er en noe høyere andel enn i de foregående undersøkelsene. Av dem som ikke har fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, sier 20 prosent at det er behov for slik tilpasning. En like stor andel av dem som allerede har fått noe tilrettelegging, hadde behov for enda mer . Dette er stort sett i samsvar med tidligere undersøkelser.

Fire av ti mottar stønad

45 prosent av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemning og 34 prosent av mennene mottar én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen. I halvparten av tilfellene er det uførepensjon det dreier seg om. Tar man hensyn til den utvalgsusikkerheten som hefter ved tallene, er dette omtrent på samme nivå som i tidligere undersøkelser.

Datagrunnlag

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2003, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning (for personer som også deltok i den tilsvarende undersøkelsen i 2. kvartal i fjor, tok vi utgangspunkt i svarene fra forrige gang). For mer informasjon om AKU, se "Om statistikken".

Tabeller: