2276
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/arkiv
2276
En av to funksjonshemmede er yrkesaktiv
statistikk
2001-05-28T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
akutu, Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidsmarked, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte, arbeidsledige, tilretteleggingFunksjonsevne , Sysselsetting, Helse, Arbeid og lønn
false

Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen2000, 2. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

En av to funksjonshemmede er yrkesaktiv

Av de funksjonshemmede i alderen 16-66 år var 47 prosent sysselsatt i inntektsgivende arbeid, mens 3 prosent var arbeidsledige i 4. kvartal 2000. Halvparten av de funksjonshemmede var altså med i arbeidsstyrken, sammenlignet med 80 prosent av befolkningen totalt i alderen 16-66 år.

Det viser en tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen.

Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 16-24 år er differansen på 10 prosentpoeng, mens den er på over 30 prosentpoeng i aldersgruppene mellom 40 og 60 år.

Av funksjonshemmede menn var 55 prosent med i arbeidsstyrken, mot 46 prosent av kvinnene. Dette tilsvarer den forskjellen som finnes i yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner generelt.

Funksjonshemming: Helseproblemer av varig karakter

Om lag 16 prosent av befolkningen i alderen 16-66 år oppgir å ha en funksjonshemming, definert som fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Disse resultatene baserer seg på hva folk selv oppfatter som en funksjonshemming. Spørsmålene er derfor bare blitt stilt ved direkte intervju, det vil si når de selv kunne avgi svar, ikke andre familiemedlemmer. Data fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som ligger til grunn for denne tilleggsundersøkelsen, tyder på at de funksjonshemmede dermed ble noe underrepresentert i utvalget (se siste avsnitt for hva dette betyr for beregningene).

Flere kvinner enn menn med funksjonshemming

For kvinner er andelen funksjonshemmede på 17 prosent, mot 14 prosent for menn. Det er en høyere andel funksjonshemmede blant kvinner i alle aldersgrupper, mest markant i gruppen 40-54 år.

Andelen funksjonshemmede i befolkningen øker naturlig nok sterkt med alderen: Blant ungdom i alderen 16-24 år er andelen på 8 prosent, mens den er oppe i 36 prosent i aldersgruppen 60-66 år. Totalt sett innebærer dette at om lag 460 000 personer i alderen 16-66 år mener de har en funksjonshemming.

Flere med deltidsarbeid

Av de som er sysselsatt, er det en høyere andel på deltid blant de funksjonshemmede enn blant de sysselsatte totalt sett. 44 prosent av de sysselsatte med funksjonshemming har en deltidsjobb, sammenlignet med 26 prosent totalt. Av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemming, har 63 prosent deltidsarbeid, mot 43 prosent av kvinnene totalt. For menn er deltidsandelene på henholdsvis 25 og 11 prosent, altså en mindre differanse i prosentpoeng enn for kvinner. Sammenlignet med de sysselsatte i alt er det særlig aldersgruppene over 40 år som markerer seg med høye deltidsandeler, både blant kvinner og menn.

Nærings- og yrkesfordelingen for funksjonshemmede er i hovedsak den samme som for resten av befolkningen. Det er heller ingen forskjell når det gjelder omfanget av midlertidige ansettelser.

Redusert arbeidsevne

Av de funksjonshemmede som er i arbeid, oppgir 23 prosent at arbeidsevnen er redusert i høy grad som følge av funksjonshemmingen. 16 prosent fremholder at arbeidsevnen ikke er redusert, 25 prosent at den bare i liten grad er redusert og 36 prosent i noen grad, tatt i betraktning de hjelpemidler man eventuelt har til rådighet. Flere kvinner enn menn opplever at arbeidsevnen er redusert.

Av dem som nå er i arbeid, ble 40 prosent funksjonshemmet først etter at de begynte i nåværende jobb. De fleste av dem har en ansiennitet i bedriften på ti år eller mer.

Fire av ti kvinner mottar stønad

40 prosent av de sysselsatte kvinnene med funksjonshemming mottar én eller flere stønader som følge av funksjonshemmingen. Det samme gjelder 30 prosent av mennene. I halvparten av tilfellene er det uførepensjon det dreier seg om.

Datagrunnlag og beregningsmåte

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til AKU i 4. kvartal 2000, da alle personer i alderen 16-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemming. Siden formålet var å få kartlagt hvordan folk selv oppfattet sin situasjon, ble spørsmålene bare stilt til dem som i AKU ble intervjuet direkte, og ikke når andre familiemedlemmer avga svar på vegne av intervjuobjektet. Dette medførte en skjevhet i utvalget, da funksjonshemmede er underrepresentert blant dem som kan intervjues direkte. Ved å utnytte informasjon fra AKU for øvrig, hvor det også samles inn data via familiemedlemmer, kan det anslås at andelen funksjonshemmede i befolkningen 16-66 år ville vært 0,6 prosentpoeng høyere (tilsvarende 20 000 personer) enn anslagene i denne artikkelen om utvalget hadde vært mer representativt. Andelen sysselsatte personer blant de funksjonshemmede ville vært om lag 2 prosentpoeng lavere totalt sett.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB